Harald Hansen
18-04-2006, 07:12
Fant følgende solskinnshistorie her (http://forbruker.no/reise/article1275261.ece):
Men her er en søt, liten historie om verdens kjipeste restaurant. Le Sancerre i Paris.
Etter navnet å dømme - og ryktene på Internett - er dette en restaurant man skulle tro hadde et godt utvalg av gode Sancerre-viner fra nydelige
Loiredalen. Hvis du har slumpet til å besøke dem allerede i Rue Abbesses, vil du ha sett at det henger et enormt, men litt solslitent, fargefotografi av nettopp landsbyen Sancerre på den ene kortveggen. Den kneiser pittoresk på en bakketopp, med vinmarker rundt.
Inn av døren kommer jeg i hvertfall en kveld med forventningsfull gane om noe godt fra Sancerre. En liten tur på det slitne toalettet i kjelleren først, så er jeg klar for den deilige jobben med å plukke ut viner fra kartet. Men stopp en halv! Her er det omtrent ikke noen viner i det hele tatt? Én eller to helt intetsigende greier og ingen årganger er oppført. Oppgitt og skuffet reiser jeg meg opp og beklager overfor servitrisen at jeg ikke fant hverken matkart eller vinkart interessant nok.
Vel ute på fortauet, mens jeg står der for å praie en taxi, kommer innehaveren regelrett stormende ut av restauranten. Med et olmt blikk og dirrende stemme forlanger han en forklaring:
HAN: - Hvorfor gikk dere så brått?
MEG: - Restauranten heter Le Sancerre og jeg kom hit fordi jeg trodde at man kunne få noe god Sancerre-vin her. Men det kunne jeg åpenbart ikke. Derfor drar jeg videre.
HAN: - Da skal jeg ha 1 euro av deg.
MEG: - Hvorfor det?
HAN: - Fordi du var på mitt toalett og brukte min restaurant som avtrede.
MEG: - Er det i det hele tatt mulig å komme dypere enn hvor du er nå? Er det i det hele tatt mulig for en restaurant å bli mer ynkelig, jeg bare spør?
HAN: - 1 euro, takk.
MEG: - Jeg har bare en 2-euromynt. Den må du i så fall veksle . . .
Men her er en søt, liten historie om verdens kjipeste restaurant. Le Sancerre i Paris.
Etter navnet å dømme - og ryktene på Internett - er dette en restaurant man skulle tro hadde et godt utvalg av gode Sancerre-viner fra nydelige
Loiredalen. Hvis du har slumpet til å besøke dem allerede i Rue Abbesses, vil du ha sett at det henger et enormt, men litt solslitent, fargefotografi av nettopp landsbyen Sancerre på den ene kortveggen. Den kneiser pittoresk på en bakketopp, med vinmarker rundt.
Inn av døren kommer jeg i hvertfall en kveld med forventningsfull gane om noe godt fra Sancerre. En liten tur på det slitne toalettet i kjelleren først, så er jeg klar for den deilige jobben med å plukke ut viner fra kartet. Men stopp en halv! Her er det omtrent ikke noen viner i det hele tatt? Én eller to helt intetsigende greier og ingen årganger er oppført. Oppgitt og skuffet reiser jeg meg opp og beklager overfor servitrisen at jeg ikke fant hverken matkart eller vinkart interessant nok.
Vel ute på fortauet, mens jeg står der for å praie en taxi, kommer innehaveren regelrett stormende ut av restauranten. Med et olmt blikk og dirrende stemme forlanger han en forklaring:
HAN: - Hvorfor gikk dere så brått?
MEG: - Restauranten heter Le Sancerre og jeg kom hit fordi jeg trodde at man kunne få noe god Sancerre-vin her. Men det kunne jeg åpenbart ikke. Derfor drar jeg videre.
HAN: - Da skal jeg ha 1 euro av deg.
MEG: - Hvorfor det?
HAN: - Fordi du var på mitt toalett og brukte min restaurant som avtrede.
MEG: - Er det i det hele tatt mulig å komme dypere enn hvor du er nå? Er det i det hele tatt mulig for en restaurant å bli mer ynkelig, jeg bare spør?
HAN: - 1 euro, takk.
MEG: - Jeg har bare en 2-euromynt. Den må du i så fall veksle . . .