Se full versjon : Amerika på langs
Globetrotter
08-07-2010, 09:50
Hei alle sammen!
Tenker å prøve meg på litt posting fra turen min her på TurPåHjul forumet. Oppdaterer så ofte jeg finner nett, noe som naturlig nok varierer litt med hvor vi befinner oss.
Kjører en 2004 Patrol med litt ekstrautstyr. Har tidligere lagt inn en link til byggetråden min på Nissan4x4: http://www.nissan4x4.no/forum/viewtopic.php?f=25&t=1256
Mer info om tur ligger på http://www.unurban.no
Bilder på http://www.flickr.com/malinandespen
Og vi liker selvfølgelig godt kommentarer og tilbakemeldinger... :-)
Espen&Malin
Globetrotter
08-07-2010, 09:51
Da er vi igang!
http://farm5.static.flickr.com/4120/4737904244_377422a3b6.jpg
Har jo på en måte vært igang en stund allerede, men nå er vi ORDENTLIG igang! Har dyppet tåa (ok, skoen var på..) i the Arctic Ocean, og kjørt Dalton Highway så lang vi fikk lov. Den stopper i Dead Horse og derifra må man ta buss noen kilometer opp til sjøen. Ble inført ganske strenge regler etter 9-11-2001, og de ser det ut til at vi må slite med ennå. Litt irriterende, og ikke spesielt intelligent, da hele oljeledningen fra Dead Horse til Valdez ligger åpent til i terrenget.
Vel, vi svelgte kamelen med hårene og satte oss på bussen klokken 0700 på morgenen sammen med ett tyvetalls andre som hadde flydd opp ene og alene for å se The Arctic Ocean. De skulle på flyet tilbake igjen kl 9-et-eller-annet, så det var ikke så lange turen. Men vi fikk da rusle litt i fjæra, klatre på noen drivisblokker, samt få noen glimt av oljeinstallasjonene til BP og et par andre. Hele samfunnet der oppe, og det er ganske stort, er bygget med moduler for at det skal kunne tas ned og fjernes når oljen engang tar slutt.
http://farm5.static.flickr.com/4136/4753084704_eedbc11061.jpg
Som vanlig var vi blitt informert om at veien var grusom, utmattende, livsfarlig, ekstrem på alle måter, kom til å ta knekken på bil og mannskap, etc. Heldigvis har vi stort sett sluttet å høre på slikt, og kjører heller en tur og kikker på forholdene selv. Og veien var slett ikke verst! Var selvfølgelig lange partier med grus, og et kort parti med skikkelig grov grus, men i det store og det hele gikk alt fint. Så en punktering langs veien (en pickup med bra lass), og hørte fra noen folk på campen i Fairbanks (før vi dro) at de hadde hatt en punktering på hengeren. Ikke så rart egentlig når man laster en liten henger med ATV’er, sykler, kayaker, svære utstyrskasser, og dekkene er i retning av 145-60-16. Hos oss gikk det i hvert fall uten mye dramatikk. Nesten... På vei sørover lyste plutselig oljetrykkslampa når vi startet opp etter en pause. Var sporenreks ute og sjekket nivå og for lekasjer, men alt så ut til å være i orden. Mens vi stod med panseret oppe, stoppet en kar i en Ford pickup, og sa at sensorer hadde en tendens til å få hetta på grunn av alt støvet på veien. De spruter en blanding av calsiumklorid for å binde sand og støv, og salt leder som kjent ganske godt strøm. Videre forklarte han at på Ford kunne man nulle ut en evt feilmelding ved å starte og stoppe otoren tre ganger i rask rekkefølge (om sensoren har kommet til hektene igjen). Prøve, og jaggu meg forsvant ikke lyset på tredje start. Har hatt noen tilfeller i ettertid også, og da har dette trikset ikke funket like bra, så jeg vet ikke helt om det bare var tilfeldig. I alle fall var jeg så overbevist om at dette ikke var noe mekanisk at jeg har ikke brydd meg videre med det. Tar bilen inn til en service hos et Nissan verksted i Canada ganske snart, og får vel bytte sensor der. Håper jeg slipper å bestille fra Europa...
http://farm5.static.flickr.com/4095/4737268593_a9ac440667.jpg
Turen opp til Dead Horse var rett og slett fantastisk flott. Mange sier at tundraen man krysser etter Brooks fjellkjeden er lanktekkelig og ganske kjedelig, men etter å ha kjørt i skog, skog og mere skog i to måneder var utsikten fra Atigun Pass utover tundraen helt rått. Vi så caribou langs mye av veien, til forskjell fra resten av Alaska, der vi knapt nok har sett et jordekorn. I forhold til BC og Yukon i Canada virker det som at dyrene holder seg langt vekk fra befolkede områder i hvert fall. Langs Alaska Highway krydde det av alt mulig på fire bein.
http://farm5.static.flickr.com/4093/4737265811_5ae5ac40d5.jpg
Hele veien opp hadde vi stort sett flott vær, men dette endret seg brått når vi hadde ca en mil igjen til Dead Horse. Der kjørte vi inn i en slags blanding av tåke, regn, saltdriv fra havet, og temperaturen raste 10 grader på et øyeblikk. Campet utenfor Dead Horse i ca 0 grader celcius, og på morgene var alt av teltduk rått og “småklissete” av salt. Ganske utrivelig egentlig. Så etter bussturen opp til sjøen, var vi en liten runde i “byen”, tok litt bilder, og deretter satte vi kursen sørover.
http://farm5.static.flickr.com/4076/4737904480_d96eff655d.jpg
På veien nordover hadde vi passert en diger lastebil med en enorm last, og denne møtte vi noen mil lengre sør. De hadde brukt fem dager fra Fairbanks, og hadde vel en eller to igjen. I tillegg til en bil som dro en slags semitrailer, var det fire lastebiler bak som dyttet opp bakkene! Sært skue. Fikk tatt en par bilder og en videosnutt. Skal se om jeg får lastet opp en av de nærmeste dagene. Ikke rart at de kaller veien for the Haul Road når man ser mengden av utstyr de har fraktet opp til oljefeltene.
http://farm5.static.flickr.com/4114/4737268283_ddce0b5692.jpg
Så! Nordligste punkt er unnagjort, neste mål er Ushuaia i Argentina. Regner vel med at det blir litt posting og bilder før den tid. Neste post blir om “Top of The World Highway” tilbake til Canada, og til gullgraverbyen Dawson City og Klondyke!
http://farm5.static.flickr.com/4097/4737905144_52065755cc.jpg
Vi snakkes!
GT
Harald Hansen
08-07-2010, 12:19
Kjempeartig at dere skriver litt her også, og ikke bare lenker til bloggen! Skal følge dere videre, og er sikker på at dere får en flott tur!
Kul bil og kule bilder.
Drømmetur :-)
Gleder meg til fortsettelsen!
:sikle:
Globetrotter
11-07-2010, 15:02
Siste etappe i Alaska var en relativt kort sjarmøretappe fra Fairbanks til Tok, og derifra en sving nordover langs Top of the World Highway, som da krysser grensen til Canada og Yukon. På veien passerte vi også The End of Alaska Highway som vi kjørte nordover, men som vi svingte av fra noen mil før slutten. Top of the World Highway er en alternativ rute til Alaska Highway, er kun åpen på sommeren, og går noe lengre nord. Ferden går stort sett på grus, og på sommertid kryr det av bobiler langs veien.
http://farm5.static.flickr.com/4123/4773216854_eeeb3ed7ba_b.jpg
Vi stoppet for å overnatte i Chicken, et sted men kun noen få fastboende (om noen på vinteren...), og som har fått navnet sitt av noen gullgravere som ikke visste hvordan de skulle stave Ptarmigan (no: rype), som området het før skiltet skulle opp. Da vi skulle kjøre videre ble vi advart om alle leie-bobilene langs veien, der sjåføren mest sansynlig aldri hadde kjørt på grus før (og ofte var tysk..). Denne dagen regnet det kraftig, og vi hadde tjukk tåke fra første kilometer. Synd da utsikten skal være flott... Fikk litt underholdning likevel da vi kom over et par campingdoninger langs veien som hadde "funnet" den myke kanten...
http://farm5.static.flickr.com/4141/4773217196_93c664b398_b.jpg
http://farm5.static.flickr.com/4097/4773217658_61089b58d6_b.jpg
http://farm5.static.flickr.com/4096/4773217796_7cbbd8e785_b.jpg
Grensepasseringen foregikk uten dramatikk, og vi var igjen i tilbake i Canada og denne gangen på vei inn til Dawson City! Dawson er et lite sted som holder på tradisjonene, og ingen gater har asfalt. Fortau er stort sett belagt med plank, og vi endte opp på can-can show på det lokale casino’et på kvelden og natta. Mesteparten av neste dag ble tilbrakt i fluktstolen under markisen... Vel. Fra Dawson kjørte vi opp langs Klondyke River og Bonanza Creek for å se på restene etter det store gullrushet. Et enormt område er rett og slett endevendt for å lete etter gull. Foretok selvfølgelig en rask sjekk etter noe som glitret, men kom kun opp med kråkesølv.
Dredge No. 4: Et monster av en gullgravemaskin som "smelter" seg frem gjennom permafrosten mens den filterer grus og stein for gull.
http://farm5.static.flickr.com/4141/4773321351_dc249736de_b.jpg
Bonanza Creek: Måtte bare sjekke litt....
http://farm5.static.flickr.com/4073/4773321197_10cccbdceb_b.jpg
Vel tilbake på highway’en ble det besluttet og ta en sving oppom Dempster Highway (den som går opp i Canadisk Arktis og Inuvik). Her kjørte vi ca 100 km nordover, men vi valgte å snu ved Tombstone Terretorial Park, og stoppet der for et par dagers fjelltur. Pakket sekkene og gikk inn til et sted som heter Grizzly Lake og campet i fjellteltet . Fantastisk flott område med spesielle fjell. Været varierte med intervaller som hadde gjort Carl Louis imponert, og vi hadde regn, sol, tåke, og litt hagl om hverandre. Fikk et sikkelig regnskyll på vei ut, og det meste var rimelig fuktig. Pakket alt i bilen, og på vei sørover fant vi oss en liten avstikker inn til et slette i skogen der vi slo opp camp. Satte opp markisen, hengte opp klessnorer, og fikk omsider pakket ut og hengt opp alt turutstyret. Da knaket det i greiner i skogbrynet... Og joda, omsider fikk vi da sett grizzly’en vår. Raskere nedpakking har sjelden vært observert, og “the kodak moment” ble dessverre nedprioritert. Vel plasserte i forsetene i bilen så vi bamse ta en runde for så å forsvinne i skogen igjen. Den virket egentlig ikke så interessert, men for sikkerthets skyld (vi hadde også akkurat lagd og spist middag rett ved bilen) ble camp flyttet noen mil videre sørover langs highwayen.
http://farm5.static.flickr.com/4116/4773321901_22f362dff3_b.jpg
Nå sitter vi i Whitehorse og venter på et fly, og det er nesten like hektisk pakking for å prøve å få med oss en 60-70 kilo med vinterstasj (og masse annet pjask vi har innsett at vi ikke trenger) hjem til Norge. Skal ha en to uker pause for litt familiære aktiviteter, og så er det rett tilbake til Canada for å fortsette sørover!
Mer kommer om litt...
Harald Hansen
11-07-2010, 20:45
Liker det siste bildet der! :safari:
Terje K.
11-07-2010, 21:41
Fantastisk tur. Flott rapport. Takk for at dere deler med oss. :)
Mvh Terje K.
Globetrotter
05-08-2010, 08:34
Hei igjen, folkens!
Er på veien igjen! Tar som vanlig litt tid før ting blir postet, og som vanlig lover jeg å skjerpe meg... Har vært skralt med WLAN på campene langs veien en periode.
Ble en ekstra lang skrivepause dette, da vi som kanskje noen vet, tok oss en liten tur hjem til gamlelandet for noen familiære sammenkomster. Stor stas! Torsdag 22.juli satt vi på flyet tilbake til Whitehorse og tenkte at ting hadde gått alt for fort, samtidig som vi gledet oss til å komme tilbake til bil, tur og Canada. Hadde booket inn et olje- og div filterskift hos Nissan i Whitehorse, egentlig for å komme oss inn på et Nissan-verksted med Consult3-leser, men som viste seg å være et fåfengt forsøk da ZD30 motoren ikke lå inne i databasen... F...! Hadde virkelig vært greit å få sjekket ut loggen og evt feil etter litt div sensor tull. Har ennå ikke fått nøstet opp i effekt-tap i litt høyde. Tror jeg må prøve meg på MAF’en med voltmeteret.
Vel! Fra Whitehorse gikk ferden rimelig rett sørover. Vi har nå hengt rundt oppe i nordlige trakter i et par måneder, og sol og sommer lokket sterkt. Campet langs veien sørover mot Watson Lake, og satte neste morgen kursen sør langs highway 37 retning Vancouver. Så hele 10 bjørner langs veien denne dagen.
http://farm5.static.flickr.com/4075/4861955091_3ed22f535c_b_d.jpg
http://farm5.static.flickr.com/4135/4861953531_d573c2cebd_b_d.jpg
Mot kvelden tok vi en avstikker til et sted ute ved kysten som heter Stewart, og slo oss til for natten. Hadde lest om bjørne-titting og Salmon Glacier (Canadas største isbre som man kan se fra bil...), men det vi ikke visste var at man måtte tilbake inn i Alaska for å komme dit! Viste seg at en liten tarm Alaska strekker seg helt ned til stedet Hyder, som vi måtte kjøre igjennom for å komme videre inn til bjørner og isbre.
http://farm5.static.flickr.com/4142/4861953843_87544cc336_b_d.jpg
http://farm5.static.flickr.com/4097/4861953637_e5a23fa7af_b_d.jpg
http://farm5.static.flickr.com/4136/4862573930_5cb214618f_b_d.jpg
Fancy isbre, men det morsomste kom når vi parkerte ved elva der børnene pleide å samle seg for å fange laks. En litt eldre kar sto litt lengre borte på parkeringen og kikket rart på oss – lenge. Vi lurte litt, men passet på å smile pent, og da kom han bort og forklarte saken. Han var bilblad journalist fra Israel på ferie i Canada og USA, og hadde fått forklart fra sin gode venn Joy, Patrol-entusiast og 4x4-turarrangør i Israel, at han måtte holde utkikk etter en svart Patrol fra Norge. Joy er en aktiv bruker i patrol4x4.com forumet i Australia, og hadde fått med seg noen av bildene mine derfra. Hele historien endte med at vi ble der en ekstra natt, var ute og tok noen bilder, og han skriver nå artikkel om turen vår for bilbladet sitt i Israel (fikk ikke helt med meg hva det heter, da hebraisk ikke var mitt sterkeste fag på skolen...). Blir spennende å se hvordan det tar seg ut.
http://farm5.static.flickr.com/4136/4862574332_46a779905f_b_d.jpg
Kom dessuten over denne i Hyder. Så ut som den hadde hatt et langt og begivenhetsrikt liv. Legg spesielt merke til førersetet!
Og enda mere bjørn. Denne var på jakt etter laks. Dessverre for oss var sesongen litt treg i år, så de store mengdene (av laks (og dermed bjørn...)) uteble de dagene vi var der.
http://farm5.static.flickr.com/4078/4862574114_dd7a09ec46_b_d.jpg
Grensekryssing tilbake til Canada foregikk uten dramatikk (men med de samme smarte spørsmålene om hvem vi er, hvor vi har vært, og hvor lenge vi har tenkt å bli... (HALLO! Veien går liksom ikke noe annet sted enn et par hundre meter gjennom Alaska og tilbake inn i Canada, og det er en blindvei!?!?)), og vi var igjen på vei sørover. Artig å se landskapet forandre seg fra små og kronglete trær til de helt enorme stammene på et par meter i diameter. Litt lengre sør kom vi inn på hovedveien fra Prince Rupert, og plutselig var vi tilbake i sivilisasjonen. Masse biler og hus alle steder. Fikk nesten litt klaus... Men vi kom oss unna ved hjelp av noen gamle kart fra det lokale “Forestry”!
Mer om det i neste innlegg! (og det kommer VELDIG SNART!)
GT
Harald Hansen
05-08-2010, 09:31
Flott med oppdatering! :sikle:
Angående MAF: Jeg vet ikke hva slags teknologi det er i din, men på Discoveryen min var det masse guff på selve sensortrådene som forsvant etter en runde med bremserens. Det hjalp!
Globetrotter
08-08-2010, 05:01
Problemet med biltur er at alle turistkart og alle road-books er lagd med tanke på bobiler og gatebiler. Dette blir i lengden rett og slett møkk-kjedelig når man har høy Patrol og grove dekk. Skjønt, nå er ikke akkurat nevnte komponenter veldig viktige for dårlige grusveier, men utsikten føles definitivt riktigere. Så hvordan løse “problemet”? Jo! Stikk innom lokale infosenter og spør etter gamle Forestry Maps. Dette er kart som lokale, myndigheter brukte til alt fra skogbrannbekjempelse til campingområder for lokale (som er gratis!). Fant de første kartene i Burns Lake, og satte kursen sporenreks inn i skogen. Mye trær og noe kronglete navigering da kartene stort sett var fra 1997, og noe uttaterte. Men litt spenning skal man jo ha. Følte meg litt kjip som bega meg inn på logging roads uten radio, men det gikk jo greit. Frekvensene man bruker er gjerne inndelt i områder eller pr vei, og de står oppgitt på skilter der man skal rapportere inn retning og om man er stor og har last. Regnet med at vi var så fleksible (og om vi hadde måtte svinge ut i grøfta, skulle vi nok ha taklet det også) at vi skulle klare å slippe tømmerbilene frem uten å hindre de altfor mye.
http://farm5.static.flickr.com/4097/4870199085_140953c28c_b_d.jpg
http://farm5.static.flickr.com/4074/4870198761_b76eef0d62_o_d.jpg
camp ved Ootsa Lake
Tilbrakte kvelden ved Ootsa Lake og studerte kart og lokale tordenbyger. Regnet heldigvis ikke på oss, og utsikten var helt rå! Dagen etter så vi flere karakteristiske røyksøyler innover skogene der lynet hadde slått ned og startet brann. Så foreløping ut til å ikke forårsake stor ståhei hos de lokale brannmanskaper, og vi har også fått høre at nå om dagen så bryr man seg ikke med slokking uten at hus eller infrastruktur er truet.
http://farm5.static.flickr.com/4082/4870199719_5539499fd1_b_d.jpg
Vi fant også et heftig konstruert vannfall som kom fra et stort oppdemt område. De hadde spreng ut et elveløp (som ikke så så alt for unaturlig ut..) og nylig åpnet slusene for å tilføre kaldere vann til vassdragene lengre nede der de ventet laks i nærmeste framtid. Alvorlig mye vann og et ganske imponerende skue.
http://farm5.static.flickr.com/4117/4870810608_882cfaf12a_b_d.jpg
http://farm5.static.flickr.com/4080/4870810394_53fca2d979_b_d.jpg
Demningen som holdt alt dette vannet var ikke så stor, men “dammen” hadde over 1900 km strandlinje, så den holdt noen liter vann. En pensjonert skog-branmann vi snakket med ved campen en kveld forklarte at en tomme lavere vannstand tilsvarte omtrent 8 milliarder liter vann (den som gidder kan prøve seg på et regnestykke for å sjekkke om han visste hva han snakket om... :smile: )
Vel! Vi kom utpå asfalt veien igjen ved Vanderhoof, og fortsatte mot sørvest. I Lillooet svingte vi nok engang av hovedveien og kronglet oss oppover fjellet. Et utrolig landskap og grusveier med opp til 18% helling. Og disse var adskillig brattere enn lia opp fra The White Rim Trail! Ble litt dårlig med bilder fra denne “omveien”, da vi bommet på den planlagte campen for kvelden, og kom inn på en grusvei langt pokker oppe i ei li som var så bratt at vi ikke følte for å stoppe. Ble mange timer bak rattet denne dagen (og takk og lov for Cibie’ene i grillen!), og til slutt fant vi oss en plass nede i en First Nation landsby utpå natta. Vurderte neste morgen å ta turen opp igjen for å se hvordan veien egentlig så ut, men Vancouver Island kalte, og vi valgte å sette kursen mot fergene så fort vi hadde fått i oss frokost og kaffe.
http://farm5.static.flickr.com/4141/4870199945_267bcd4292_b_d.jpg
Omvei til Vancouver...
http://farm5.static.flickr.com/4098/4870811716_dfbd94e831_b_d.jpg
...ikke-omvei-til-Vancouver... Har blitt fin vei etter OL!
http://farm5.static.flickr.com/4098/4870811954_84fe4868fa_b_d.jpg
Og bra var det! Det vi ikke hadde fått med oss var at dette var en langhelg, og det var lange køer på fergekaia. Kom oss ombord til slutt, og over til Vancouver Island, men den tidlige campen og litt bading måtte vi se langt etter... Fullt! Fullt! Og fullt! Og med såpass bebodde områder at det var vanskelig å komme seg av veien for en villcamp... F! Godt utpå kvelden fikk vi omsider treff på en campsite med “overflow camping” på en parkeringsplass, fikk opp teltet, og karret oss i seng lang over sengetid. Og i neste post blir det utforskning av Vancouver Island!
Snakkes plutselig!
GT
Harald Hansen
09-08-2010, 08:28
Kjempebra! Flotte bilder og tekst! :safari:
Korleis har eg klart å gå glipp av denne tråden heilt til no?
Skal iallfall henge på vidare!
Harald Hansen
09-08-2010, 09:45
Forresten: Finnes det ikke noe diagnoseutstyr å få kjøpt til bilen din? Til min Discovery har jeg kjøpt en Hawkeye diagnoseboks, som gir meg de fleste verdier, og kan resette feilloggen og slike ting. Greit å ha med på tur også, hvis man skulle havarere et eller annet sted.
ScanGauge! (http://scangauge.com/)
Har du bil med OBD har ScanGauge alt du trenger + mere.
Globetrotter
13-08-2010, 01:21
Hei karer!
Takk for tips! Har undersøkt endel rundt dette, og dessverre virker det som at det ikke går an å få tak i "3de-parts" diagnoseverktøy for Patrol. I hvert fall i følge et par Nissan verksteder jeg har snakket med. Har også vært innom flere ikke-merke-verksteder og sjekket om leserne deres kan lese ZD30 motoren uten hell.
Patrolen benytter ikke OBDII før tidligst på 2005 modeller. Min er en 2004 og den benytter en protokoll som heter Consult3 (selve kontakten er lik en OBD). For de spesielt interesserte har jeg funnet en utvikler i Australia som nylig har utviklet software for Consult3 og ZD30 (ute i beta), og han har fått gode tilbakemeldinger på patrol4x4.com -forumet. Sjekk på www.ecutalk.com. Regner med jeg prøver å få bestilt noen saker herfra når jeg har funet ut hvordan jeg kan få sendt det til en adresse der jeg kan plukke de opp underveis.
GT
Globetrotter
18-08-2010, 06:11
Runden på Vancouver Island kunne ha startet bedre. Vi tok båten over fredagen på en av de største helgeutfartene i året, og når vi begynte å lete etter campingplass litt utpå kvelden var alt fullt. Det hjalp selvfølgelig ikke at det ene kartet vi hadde ikke var helt oppdatert, og en aldri så liten snarvei som så ut til å ha en hel linje fra A til B viste seg å ende i en bratt skrent. At vi kunne se ned til den veien vi hadde tenkt oss på var en helller fattig trøst. Vel. Tilbake på sporet og lenge etter at det hadde blitt mørkt (tror vi må skjerpe oss litt på det punktet når vi kommer lengre sør...) fant vi en campingplass med "overflow camping" på en parkeringsplass. Funket greit. I dette området fant vi også øyas største trær i en park de kaller Cathedral Grove. Det var helt utrolig å rusle rundt mellom stammene på trær som rager mer en 75 meter over deg. Den tykkeste stammen var 3 meter i diameter. Litt anerledes en de arktiske, krokete, buskene vi var vant til fra lengre nord...
http://farm5.static.flickr.com/4075/4900616010_96eab1674c_b_d.jpg
Neste dag tilbrakete vi ute ved kysten i Tofino. Litt trist at stedet var fyllt til randen av folk pga av langhelgen, så det var nesten vanskelig å komme frem. Vi bestemte oss for en rask retrett, og satte kursen søørover til Bamfield, også et sted litt ute ved kysten, men mindre, og uten asfaltvei! :-) Her fant vi oss en nydelig vik med camping helt nede ved stranda. Noter Pachena Beach i tilfelle dere skal en tur til Vancouver Island! Et litt merkelig vær gjorde at vi ikke fikk de store temperaturene, og skodden lå tungt nede ved sjøen på formiddagen. Men vanvittig fint når det lettet utover dagen.
http://farm5.static.flickr.com/4102/4900024293_152059f868_b_d.jpg
Fra Pachena Beach prøvde vi oss igjen på litt logging roads for å komme oss sørover langs kysten på vestsiden av øya. HAr fremdeles ikke noen radio ombord, og et sted kom vi til en sperring pga av "active logging", og vi måtte cruise oss tilbake i egne spor for å finne en annen vei (og her fant vi også ut at med bedre kart kunne vi nok ha spart oss en time eller to).
http://farm5.static.flickr.com/4079/4877543396_944cc677c5_b_d.jpg
Møtte heldigvis bare en av disse beistene i full fart i løpet av dagen, og da på et sted med ganske brei vei. Vi fant til slutt veien sørover til Cowichan Lake, og derifra var det ok vi ut til kysten ved Juan de Fuca Strait.
Turen tok oss også ut til Salt Spring Island, en idyllisk og litt mindre øy like nord for Sidney. Her traff vi Steve, en pilot som Malin jobbet med i Antarktis, samboeren og et vennepar. Vi cruiset rundt på øye et par dager og koste oss verre. Øya er kjent for kunstnere, og produksjon av vin og organisk mat. Lørdagen var vi på marked i landsbyen Ganges. Handlet blandt annet fersk krabbe!
http://farm5.static.flickr.com/4073/4876936701_c8bfe3e570_b_d.jpg
http://farm5.static.flickr.com/4100/4877547130_88482106b7_b_d.jpg
Luksuscamping!
Og i neste post drar vi til Victoria for litt byliv!
GT
Globetrotter
18-08-2010, 06:13
http://farm5.static.flickr.com/4096/4903730332_60d8bfd9f9_b_d.jpg
En utrolig koselig by! Får på en måte litt Europa følelse da den faktisk har en ordentlig sentrum - ikke en seks-felts motorvei, men gater man kan gå i. Første dagen da vi kom inn til byen kjørte vi langs sjøøsiden, gjennom byen og nordover langs sjøen mot Cordova Bay. Tror vi begge satt litt igjen med inntrykket at Victoria må ha riktig så velstående innbyggere etter hus og eiendom å bedømme. Vi, derimot, var ikke så interessert i å legge igjen en måneds budsjett for en natt på ett fancy hotell, så vi fortsatte litt nordover og endte opp på Ocean View RV Camp like ved Sidney. De hadde de reneste dusj- og toalett fasiliteter vi har sett så langt etter 3 måneder på veien! Og etter over 3000 km kjøring på en to ukers tid, så unnet vi oss en pause og hadde base her i nesten en uke.
http://farm5.static.flickr.com/4075/4903143513_410f165c23_b_d.jpg
Mer utforskning av Victoria ble det også tid til, og etter å ha campet ute på Salt Spring Island med noen "lokale" øyboere, hadde vi notisblokken full av tips. En ettermiddag ble tilbrakt i solen på Canoe Restaurant, der vi jobbet knallhardt med noen glass vin (halv pris på lokal Pinot Grigio på tirsdager... (19 kr pr. STORT glass!) noterer dere???), og med nydelig utsikt over havna.
http://farm5.static.flickr.com/4137/4903143705_2be3d86a83_b_d.jpg
Og etter litt mer slentrig gatelangs, avsluttet vi besøket i Victoria med middag på Tapa Bar og live musikk av The Casual Sax Quartet på hjørnet.
http://farm5.static.flickr.com/4081/4903143871_bc4a93db4a_b_d.jpg
http://www.youtube.com/watch?v=2A0Ug4PW-Wo
Behagelig kveld.... :-)
Harald Hansen
18-08-2010, 08:12
Byen så ganske europeisk ut, ja. Ellers ser det ut som alt er større "over there", både vinglass, tømmer og tømmerbiler - med det er jo det man har fått høre i alle år... :elg:
God tur videre!
Globetrotter
24-08-2010, 00:26
Hei igjen!
Må nesten ta en kjapp oppdatering med Vancouver City før jeg gyver løs på Whipsaw Trail.
Kunne jo ikke kjøre rett igjennom Vancouver uten litt sightseeing, de som har hatt OL og greier. Vi slo opp takteltet på en RV camping i byen og hoppet på en buss med retning down town. Riktig nok hoppet vi av et par stopp før det tjukkeste sentrum og ruslet de siste stoppene gjennom Stanley Park. Ble en relativt myk overgang. Vi fikk også med oss en tur innom Vancouvers akvarium, der de i følge reklamen har ca 70 000 svømmende, krypende, ålende og flyvende beboere. De fleste bak glass... Et høydepunkt var selvfølgelig deres arktiske avdeling, spesielt siden Malin har jobbet med en gruppe forskere oppe i arktisk Canada der de studerte noen av disse skapningene under isen.
http://farm5.static.flickr.com/4114/4902043022_82fd1d99eb_b_d.jpg
http://farm5.static.flickr.com/4123/4902042188_62c48f2809_b_d.jpg
http://farm5.static.flickr.com/4120/4902041754_38083b0028_b_d.jpg
En Beluga hval trener mennesket sitt...
resten av dagen og neste dag tilbrakte vi ruslende rundt i Vancouvers gater. Vi stoppet ved de Kinesiske hagene, men sparte pengene for inngangsbillett. Ble satt på listen over ting å besøke når vi kommer oss til Kina engang... Fra Chinatown ruslet vi til gamlebyen, og fant oss et bord på en kafe for å studere bylivet. Ogh det gjorde ingenting at stedet i følge avisen hadde beste ostekaken i byen.
http://farm5.static.flickr.com/4123/4902042486_a9df2c6df6_b_d.jpg
http://farm5.static.flickr.com/4102/4902042808_1b531e4f9b_b_d.jpg
Vancouver har en skikkelig moderne "skyline" sammenlignet med vår egen Oslo, men det holder vel på å skje ting med dette nå om dagen. Minnet oss nesten litt om hvordan det var å gå imellom de høye trærne i Cathedral Grove å se opp på tretoppene. En "busy" by, men lett å finne et fredelig sted for en kaffepause.
http://farm5.static.flickr.com/4099/4902041986_307d37442b_b_d.jpg
Men for oss tror jeg det viktigste ved en storby, og dette er absolutt til stede i Vancouver, er nærheten til alle de utrolige stedene med mulighet til sport, frilluftsliv og aktiviteter like uten for bygrensen!
Next: Whipsaw Trail!! http://www.expeditionportal.com/overlandroutes/index.php?title=Whipsaw_Trail
GT
Globetrotter
28-08-2010, 22:36
Okey!
Etter litt byferie bar det nok engang ut på veien, og nå retning øst. Vi var ikke helt mette på Canada, og kursen ble satt mot Okanagan, The Rockies, og muligens en svipp innom Drumheller og dinosaur-land. Men først: Whipsaw Trail!
http://farm5.static.flickr.com/4073/4935320624_0f47ab9b7c_b_d.jpg
Dette er en offroad trail i sørvestre British Colombia, med start og slutt i nærheten av Princeton. Turen er ca 85 kilometer, og av disse er 25-30 km rett og slett særdeles saktegående. Ikke veldig teknisk, men en limited slip diff eller en locker er kjekt å ha. Brukte to dager på trailen med camp underveis. Kjørte ut midt i uka, og møtte ikke en sjel.
http://farm5.static.flickr.com/4076/4935321904_b29345cbdd_b_d.jpg
Første delen av turen går i skog opp langs en elv og inn i det de kaller for “alpine meadows” eller “der skogen blir åpnere pga høyden”. Veien er her bare dårlig/fin (stryk det som ikke passer) grusvei. Kan lett kjøres med hvilken som helst firehjulstrekker om man har litt god tid. Man starter turen på ca 800 høydemeter, og og man når høyeste punktet på nesten 1900 moh før veien blir noe mer teknisk.
http://farm5.static.flickr.com/4094/4935324700_78270fc86c_b_d.jpg
Etter en stund blir veien grovere og grovere. Ikke noe spes vanskelig, men det går selvfølgelig ikke spesielt fort med alt tur- og campingutstyret lastet opp bak i bilen.
http://farm5.static.flickr.com/4074/4934731835_43ca76a1b3_b_d.jpg
http://farm5.static.flickr.com/4136/4934760721_778d0b72fb_b_d.jpg
På enkelte punkter må man krabbe noen kneiker. De aller fleste lister man seg opp uten å legge inn locker, men jeg må vel innrømme at latskapen kom over meg et par ganger, og i stedet for å rygge ned å ta fart ble det trykknapp-metoden... Som dere ser av bildene var det knusktørt i sporet disse dagene, og denne trailen er vel mest kjent for vanskelige partier når det er litt mer fuktig. Hadde ikke regnet på et par uker når vi var der.
http://farm5.static.flickr.com/4098/4934762889_b8b7d1cbfd_b_d.jpg
http://farm5.static.flickr.com/4098/4934764347_11c5793a88_b_d.jpg
Et par andre hindere kom vi også over, men co-piloten ordner opp.
Stilte meg opp ved et velkjent hinder, men uten lockere, og med et par-og-tyve psi i dekkene bak. Framenden gynget faretruende høyt når jeg begynte å spinne, og jeg lot det bli med det. Kjørte rundt, men angret seff litt etterpå. Det var jo ikke SÅ bratt... Dog merker jeg meg at en tenkt linje gjennom senter av bakhjulet og rett opp viser at det er MYE vekt bak bakakslingen når det blir så bratt som dette. Ekstra fuel tank, stort reservehjul, jerry kanner, high-lift, og dessuten ligger lastebarrieren ved c-stolpen så alt som er i lasterommet kommer også bak akslingen. Og i tillegg kommer det som er på taket. Neste fueltank blir i hvert fall mellom akslingene, og der skulle jeg gjerne like å se vanntanken(e) også...
http://farm5.static.flickr.com/4120/4935359138_003000aa04_b_d.jpg
Første “ordentlige” hinder: Falcon Hill (ta ett søk på youtube!!). Denne er BRATT og noe rufsete. Var ganske så løst, og det var tydelig at det hadde vært mye gassing her. La inn sperren bak og krabbet fint opp uten større problemer, men litt spennende var det. Hadde nok hatt adskillig puls om det hadde vært vått!
Forts i del 2...
Globetrotter
28-08-2010, 22:39
http://farm5.static.flickr.com/4117/4934767577_29276251fc_b_d.jpg
Camp! Etter at en grizzly skremte oss bort fra camp i en tidligere post har vi vært litt mer “bear aware”, som det heter, og når vi camper i områder med mye bamse prøver vi å lage mat litt vekk fra campsiten. Her er vi igjen oppe på omkring 1800 meter, og som dere ser er det passende åpninger i skogen for hyggelig camping. Er alltid litt triveligere når man får utsikt.
http://farm5.static.flickr.com/4123/4934769153_d5ec5b9d3a_b_d.jpg
Litt utvasket vei innimellom, men stort sett myk start på dag 2.
http://farm5.static.flickr.com/4100/4934768287_4a8f2b59ab_b_d.jpg
Vurderer om jerrykanne-holder-brette-risk’en...
http://farm5.static.flickr.com/4116/4934772987_981a63e3ef_b_d.jpg
Det siste “ordentlige” hinderet er “The Ditch”. Normalt er dette det mest tricky’e punktet, og spesielt for biler uten lockere, da det er en bratt gjørmete bakke rett etter en gjørmedam. Vi var naturligvis spente på hvor vanskelig det skulle være, og spesielt siden vi er rimelig baktunge. Men denne dagen var The Ditch rett og slett uttørket, og vi cruiset rett over uten så mye som å tenke på å legge inn en sperre. Vi lurte til og med en stund på om vi hadde funnet riktig hinder. (og for ordens skyld, broen er for ATV... :smile: )
http://farm5.static.flickr.com/4095/4935366280_2b3812a987_b_d.jpg
Herifra ble veien stort sett bedre og bedre, men ved et par punkter hadde det tydelig vært endel spinning av biler med lite artikulasjon og uten sperrer. Lett kost for Patrol med 5 tommer løft, da...
http://farm5.static.flickr.com/4142/4934773675_17caa610a9_b_d.jpg
http://farm5.static.flickr.com/4077/4935369064_15266aae82_b_d.jpg
Trailen ender etterhvert på en logging road som tar en tilbake til hovedveien et par mil nord for Princeton. Og herifra bærer det til Okanagan for vin og sol!
Snakkes!
GT
sv1 erik
29-08-2010, 07:37
Nydelig terreng og fantastiske bilder. Keep them comming.
God tur videre.
Fantastisk flotte bilder og beskrivelser! :D
Heger meg på :-)
Fantastisk flotte bilder og beskrivelser! :D
Globetrotter
07-09-2010, 21:10
Etter et par dager i skogen på Whipsaw Trail og basic camping, fikk co-piloten trumfet igjennom en litt annen type aktivitet (og jeg var ikke spesielt vanskelig å be....). Nest stopp var Okanagan Valley og Canadas beste vingårder! Denne dalen har den øyeste gjennomsnittstemperaturen i Canada, og gir defintivt en "Middelhavsk" følelse. Var til og med badetemperatur!!
http://farm5.static.flickr.com/4113/4968123197_55fcca693d_b_d.jpg
Vi blinket oss ut tre ulike vingårder, og først ut var Quail's Gate. Vi prøvde og prøvde, co-piloten noe mindre enn undertegnede (siden noen måtte ta bilnøklene...), og vi endte opp med tre ulike viner til vin-kjelleren (venstre skuff i lasteromet...).
http://farm5.static.flickr.com/4149/4968730160_3d91e78065_b_d.jpg
Den andre gården, Mission Hill, er den største i området, og er regnet som en "show case" vingård i British Columbia. Stort og fancy sted, men det åpne området var ganske så turistifisert. Hadde tenkt å spise lunsj i restauranten deres, men den var ev en eller annen grunn stengt for dagen. Ble ikke noe vinkjøp, og lunsjen ble inntatt "hjemme".
http://farm5.static.flickr.com/4092/4968122957_7b7e234a16_b_d.jpg
Grey monk var siste gården vi dro innom, og det beste ved denne var dessert menyen (siden vi kun hadde spist brødskiver til lunsj..)! En av debeste Creme Brulet'ene jeg har smakt! Og vinen var ikke så værst den heller. Kjøpte oss en Chardonet til en varm sommer-ettermiddag.
http://farm5.static.flickr.com/4136/4968730628_6f096dd4da_b_d.jpg
Hadde et par rolige dager i området, og fikk sitte på stranden og lest litt bok, men siden vinkjelleren var full og det er grenser for hvor mye vin en bør konsumere på kort tid, kastet vi loss igjen retning Dinosaur-land!
GT
http://i147.photobucket.com/albums/r314/Meesharie/smileys/drunk.gif
Harald Hansen
08-09-2010, 08:54
Trodde det bare var svære Unicat-drog som hadde vinkjeller, jeg... :) Det så for øvrig ut som en ordentlig trivelig liten avstikker!
Globetrotter
09-09-2010, 04:10
Trodde det bare var svære Unicat-drog som hadde vinkjeller, jeg... :)
...spørsmål om prioriteringer ;-)
GT
Globetrotter
09-09-2010, 04:11
Hei igjen!
Siste innlegg fra Canada i denne omgang er fra Drumheller og dinosaurmuseet. Å komme kjørende over et enormt sletteland og så nærmest dumpe ned i en merkelig canyon er nesten magisk. Og enda bedre blir det når man tilbringer en dag på Royal Tyrell Museum og får den drøyt 65 millioner år gamle historien fra området.
http://farm5.static.flickr.com/4083/4968420723_87ba8598dc_b_d.jpg
Drumheller er et område som er kjent for alle sine dinosaurfossiler, samt de merkelige steinformasjonene nede i canyon''en. Når man kikker og klatrer rundt på disse er det nesten så man forventer at en dinosaur smugkikker på deg fra bak en "Hoodoo".
http://farm5.static.flickr.com/4130/4968422065_242fa6899f_b_d.jpg
http://farm5.static.flickr.com/4109/4968420551_bacf67a279_b_d.jpg
Et at de mest kjente dinosaurfossilene fra området er "Black Beauty". Dette er en ung, eller kanskje bare liten, Tyrannosaurus Rex med et fantastisk detaljert skjelett. Mineralene som over tid erstattet cellevevet fra skjelettet var av en sort som idag gir en blank svart farge, og derav navnet. Det var selvfølgelig også manga andre merkelige skapninger fra fortiden som er funnet i samme område. Et virkelig fasinerende besøk på et spesielt sted.
http://farm5.static.flickr.com/4150/4968421313_c3ee6e7831_b_d.jpg
http://farm5.static.flickr.com/4146/4969028404_4309817f12_b_d.jpg
http://farm5.static.flickr.com/4103/4968421449_1b9b97898a_b_d.jpg
Og ikke så alt for lite skremmende heller. Er glad vi ikke trenger å gjemme oss for disse oppe i takteltet vårt...
http://farm5.static.flickr.com/4152/4969028550_9b647396e9_b_d.jpg
Drumheller er et absolutt must for alle som reiser forbi i området, og selvfølgelig kan stedet skilte med verdens største dinosaur!.
http://farm5.static.flickr.com/4092/4968421859_5db9f99596_b_d.jpg
Og neste post: USA!
GT
Dinoer er gromme dyr.
Hvor skal dere i US? Sånn midt- og vestpå?
Gleder meg til bilder fra Mexico jeg.
Globetrotter
14-09-2010, 09:07
Dinoer er gromme dyr.
Hvor skal dere i US? Sånn midt- og vestpå?
Gleder meg til bilder fra Mexico jeg.
Sørover langs The Rockies omtrent til Las Vegas, deretter nordvest ca til San Fransisco, og deretter sørover langs kysten til vi krysser grensen til Mexico. I Mexico fortsetter vi sørover langs Baja, tar en ferge over til "fastlandet", og fortsetter videre sørover langs Stillehavet. Krysser nok over til Caribien og får med oss Belize, og så får vi bare se hvor ferden går videre. Har oppdatert "Route" siden på http://www.unurban.no, men den er ikke 100% enda.
GT
Globetrotter
14-09-2010, 09:08
Hei folkens!
Ett lite bildedrypp før jeg satser på en litt lengre reiseoppdatering. Har vært litt "backtracking" i gamle bilspor siste tiden, men regner med at vi snart når Moab for runde 2, og derifra er det nok en gang nye og urørte turistmål for undertegnede.
Kom over dette stedet på vei sørover, og det måtte rett og slett dokumenteres. Last Chance Saloon ligger i Wayne i Alberta. Bilen utenfor er en Fargo.
http://farm5.static.flickr.com/4087/4988875487_4424c9acce_b_d.jpg
Og legg merke til dekorasjonene over bardisken.
http://farm5.static.flickr.com/4091/4988875315_997fce531f_b_d.jpg
Vi kategoriserte stedet umiddelbart under un-urbant, og feiret med en kopp kaffe..
http://farm5.static.flickr.com/4104/4989480536_fb44cf26ff_b_d.jpg
Canadisk merke, men i utgangspunktet en Dodge.
http://farm5.static.flickr.com/4150/4988874767_c2fd458251_b_d.jpg
http://farm5.static.flickr.com/4146/4972508235_c910a3fa64_b_d.jpg
Mer snart!
GT
Globetrotter
16-09-2010, 06:19
Siste dagen vår i Canada var grå og trist. Temperaturen krøp ned til 5 grader celsius, og vi ønsket oss sør, sør, sør og sør. Vi krysset grensen til USA ved Carway omtrent rett sør for Calgary. Passering gikk greit, bortsett fra et par tomater og ett eple som ble vurdert til "trussel for nasjonal sikkerhet" og gikk i søpla.
http://farm5.static.flickr.com/4147/4973163632_6be9a17e8e_b_d.jpg
På vei sørover har vi mange ganger fått høre om "Road to the Sun Road" som krysser Glacier National Park over et høyt fjellpass. Skulle være et fantastisk skue. Mulig det.... Alt vi så var tåke, lave skyer og snø når vi passerte toppen.
http://farm5.static.flickr.com/4086/4973159642_a611ecbce2_b_d.jpg
Vi campet nede på andre siden av passet på et sted som heter Apgar Village. Vi håpte i det lengste på bedre være dagen etter, og da faktisk kjøre over fjellet tilbake samme vei vi kom, i håp om å få se litt av utsikten. Dessverre var det like grått neste morgen, og vi fortsatte sørover. For å tine oss opp litt stoppet vi først i Lolo Hot Springs, og dagen etter i den noe mer utbygde Fairmount Hot Springs. Slett ikke værst...
http://farm5.static.flickr.com/4090/4972546663_c23bcef5d1_b_d.jpg
Kjøringen over den vestre delen av Montana er faktisk veldig bra, og landskapet er definitivt annerledes enn skogene oppe i nord.
http://farm5.static.flickr.com/4085/4973162162_894f594723_b_d.jpg
En dag vi hadde stoppet på en rasteplass for å spise lunsj hadde vi litt action. En buss stoppet inne på rasteplassen og slapp av en kar. Han forsvant bak noen busker, og litt etter kom flere politibiler inn på rasteplassen. Kompisen i buskene så tydeligvis at noe var i gjære og kom tuslendes frem. Det litt kjedelige var at politiet befant seg på ene siden av Patrolen (der vi satt med store øyne), og denne andre figuren kom ut fra buskene på motsatt side... Og når amerikasnk politi gjør som amerikansk politi skal gjøre, nemlig trekke pistolen og skrike alt de klarer "hands up" og "get down", og vi sitter midt i mellom, følte vi oss virkelig som midt i en actionfilm. Heldigvis hadde ikke hovedrolleskurken våpen, og la seg fort ned på bakken og ble iført håndjern. Pjuh... Og dere kan tro vi forbannet oss selv etterpå for å ikke ha fått opp kameraet og tatt bilder av forløpet! F... Men vi var vel opptatt av å holde fast i brødskiven der vi satt.
Vel, etter all underholdningen smakte lunsjen fremdeles fortreffelig, og vi kom oss tilbake på veien i retning Livingstone. Her ble dagen avsluttet i hagen hos en veninne av Malin med BBQ og vin. Hun er forøvrig en reisekonsulent (www.bellatreks.com), og vi fikk også noen tips med oss på veien som dere får se bilder av i neste post!
Snakkes!
GT
Harald Hansen
16-09-2010, 08:12
Fint landskap på det siste bildet der. Litt annerledes, som dere sier.
Jeg mangler ord... dette ser bare ut som en vannvittig fin tur! :sikle: Gleder meg til neste oppdatering. :-)
Joar Martinsen
16-09-2010, 21:43
Det her er drømmen!
Globetrotter
17-09-2010, 06:42
Må vel si at det rett og slett er ganske ok, ja.... :-)
...så nå er det bare å skru sammen turbilen, få den på amerika-båten, pantsette kåken, og sende kona og ungene på flyet!
GT
Globetrotter
17-09-2010, 06:44
Malins veninne i Livingstone brettet ut noen kart og forklarte at ruten inn i parken over fjellene i det nordøstlige hjørnet definitivt var den fineste veien. Og hun hadde helt rett! Vi tok veien over Beartooth Pass og ble belønnet med utsikt, fredelige "omveier" og en diger bison-flokk. Sist jeg var i parken var denne veien fremdeles vinterstengt.
http://farm5.static.flickr.com/4109/4973162990_b5a51df8a3_b_d.jpg
Beartooth Pass tok oss opp i 3342 meter høyde, og det merkes både på bil og folk. Dere husker muligens noen bekymringer fra første turen over The Rockies tilbake i April, og det er like ille nå. Null kraft og girene "passer ikke", slik at det blir tricky å få riktig hjelp fra turboen. Men vi kom oss opp, og vi fikk en fantastisk utsikt, dog fremdeles uten termisk aktivitet i terrenget som Yellowstone er mest kjent for.
http://farm5.static.flickr.com/4084/4995122170_6fe993d93a_b_d.jpg
Etter mil og flere mil med skog oppe i nord var det egetlig ganske godt å kikke på litt andre ting i Yellowstone. Vi hadde varme kilder, noen som så rene ut og andre som luktet sterkt av svovel (råtne egg..). Vi fant også gjørme basenger, basenger i "terrasser", geysirer, og selvfølgelig masse dyr.
http://farm5.static.flickr.com/4105/4973280148_7c8dbe80e1_b_d.jpg
http://farm5.static.flickr.com/4150/4973277296_3f2af16a19_b_d.jpg
http://farm5.static.flickr.com/4084/4973279878_9413a63a2a_b_d.jpg
Mer bilder i del 2!
Globetrotter
17-09-2010, 06:45
Denne enorme bison-flokken kom vi over like etter at vi hadde kjørt inn i parken etter Beartooth Pass.
http://farm5.static.flickr.com/4144/4973274820_62927c46d5_b_d.jpg
I noen tilfeller er ikke de lokale like imponert over alle turistene. Tydelig hvem som er sjefen i hvert fall...
http://farm5.static.flickr.com/4129/4972663569_62baf4bd7d_b_d.jpg
Etter en lang dag med kjøring fant vi oss nok en varm kilde, forøvrig den eneste inne i parken som man har lov til å bade i. Og forsåvidt er dette ikke helt som en kilde som kommer opp av bakken, men mer som en varm elv fra noen kilder lengre oppe i bakken, som så renner inn i en annen elv med normal (kald!) temperatur. Som dere kan se av bildet er det bare i en "linje" nedover elven at temperaturen er passe. Vannet som kommer ned i elven fra kilden er skoldhett! Vel plassert nede i elva, fikk vi gleden av å studere en flokk med Elk (en slags stor hjort) som kom ned for å drikke. De brydde seg ikke stor om folket og ruslet ned langs bredden mens de gresset. Fasinerende..
http://farm5.static.flickr.com/4096/4973276636_6a0bc5af2e_b_d.jpg
http://farm5.static.flickr.com/4125/4972660235_514e66e97c_b_d.jpg
Denne canyon'en omtales i turistbrosjyrene som Yellowstones Grand Canyon. Litt usikker på om dette er fair da vi ikke har sett den "ekte", men en imponerende natur i alle tilfelle.
http://farm5.static.flickr.com/4153/4972662323_45f4c72829_b_d.jpg
Til tross for å være nordmenn var vi også ganske imponert over The Lower Waterfall. Ikke for å være kæksete, men man blir ofte litt skuffet når man har navigert seg frem til en "marvelous" foss i fremmede land, og blir avspist med en liten sikle med fall på et par meter...Her derimot var det heftig med vann, og det var rimelig høyt ned!
http://farm5.static.flickr.com/4132/4973278846_67b7500857_b_d.jpg
Siste kvelden (og det var muligens grunnen til at det ble siste...) snødde det i camp, og vi hadde is på teltet når vi stod opp neste morgen. Sør, sør, sør, sør!!
GT
Gjermund
18-09-2010, 16:39
Fantastisk, det kribler i reiselysta å både se og lese. Spennende å følge med videre.
Har kjæmpelyst på en ferie i nord-amerika :sikle:. Men det blir vanskelig å velge ut et område å besøke på en vanlig tre-fire-ukers ferie. :-( Amerika er stoooort, og ferien er altfor kort. :-(
Jeg har jo fått tilbud om å låne onkels VW-camper hvis jeg kommer over dammen engang... Kanskje neste sommer. Eller sommeren etter? eller...:roll:
Kan ikke noen gi meg et spark bak snart? ;-) Eller kanskje helst de rette lottotallene...
Globetrotter
21-09-2010, 00:23
...og så er det lurt å tenke litt over NÅR man reiser. Alaska er bra en kort periode på sommeren. Det samme gjelder de nordligste nasjonalparkene Yellowstone, Teton og Glacier. Er nå i Moab, og det er VARMT! I juli og august er det bare å holde seg unna for oss "kalde" nordmenn. Men fra påske og frem til juni, og så i september og oktober er dette utrolig fint. Ingen problemer å kjøre rundt i Nasjonalparkene i området i en tre-fire uker (Arches, Canyonlands, Mesa Verde, Bryce Canyon, Capitol Reef, Zion, Grand Canyon, Death Valley, og så feks nordover i retning San Fransisco og Yosemity. Men det er som du sier, Nord-Amerika er STORT! Vi har nå brukt 5 måneder, og vi føler at vi kjører og kjører og kjører....
Men vi har i alle falll tenkt å stikke innom nevnte nasjonalparker, så det er bare å henge på blog-postene og krysse av de som ser mest spennende ut :-) Og jeg har muligens mer detaljert info enn det jeg poster for campingplasser, og andre "kjekt å ha"-kontakter. Bare å si ifra!
GT
Globetrotter
21-09-2010, 18:31
På tur sør gjennom Wyoming hadde jeg booket en stopp hos muligens USAs største Patrol entusiast! Og slikt kan jo ikke gå helt ubemerket hen. Ian hadde invitert oss til å campe i hagen, og til å vise oss litt rundt i området. Jackson Hole er forøvrig en trivelig liten by med en spennede skianlegg. Kan være jeg må tilbake hit på vinterstid engang... (stengt når jeg passerte nordover). Veien inn til Jackson nordfra er forøvrig også særdeles fotogen.
http://farm5.static.flickr.com/4146/5012284216_142a3c1493_b_d.jpg
Grand Teton
http://farm5.static.flickr.com/4125/5012285258_2cd484145f_b_d.jpg
"Lokal campingplass"
http://farm5.static.flickr.com/4147/5012284124_fd12dfd736_b_d.jpg
Verten vår har også bilturet litt tundt i Mellomamerika, og vi pratet bil, kart og cervesa til langt på natt. Skal poste litt bilder av Ians mesterverk etterhvert. Dagen etter kjørte vi opp et fjell i nærheten til et flott utkikkspunkt. Må innrømme at jeg pinglet ut på siste kneika opp, der Ian ikke kom seg opp med en moddet Tacoma med difflocker bak. Var såpass bratt at f..up potensialet definitivt var tilstede med topp-tung bil...
http://farm5.static.flickr.com/4154/5012284380_287734ae3c_b_d.jpg
http://farm5.static.flickr.com/4132/5012284580_b5a87fb5bb_b_d.jpg
http://farm5.static.flickr.com/4105/5012284946_e0266e7e92_b_d.jpg
Takkket etterhvert for oss, og satte kursen mot Salt Lake City!
Fortsettelse kommer straks!
GT
Globetrotter
24-09-2010, 06:39
På vei nordover i april var det stopp hos Tom Wood i Ogden for å få laget ny mellom aksling Patrolen vår. Når Tom hørte at vi skulle passere Ogden igjen, ble vi invitert på middag og til overnatting i en "ordentlig" seng i et "ordentlig" hus. En riktig trivelig kveld ble det! Og nå har vi invitert Tom & Co til Norge ved en passende anledning. En annen grunn til en stopp i Salt Lake City var å hilse på Malins kolleger fra ALE (Antarctica Logistics and Expeditions). Ble invilget da Malin skulker denne sesongen da vi sansynligvis er i Panama og forhandler skiping av bil...
http://farm5.static.flickr.com/4131/5019788466_f8be6f7a99_b_d.jpg
http://farm5.static.flickr.com/4113/5019028465_6e0842685a_b_d.jpg
Vel. Siden vi altså var i området måtte vi se Great Salt Lake og Antelope Island State Park. Great Salt Lake er mye saltere enn havet, men vi testet ikke ut hvordan det var i flyte i innsjøen. Vi nøyde oss med å vasse og resten av dagen var leggene våre fulle av salt.
http://farm5.static.flickr.com/4086/5019028831_0ee1677aa5_b_d.jpg
På søndag morgen klokken 09.15 satt vi benket i Mormonernes Tabernacle for å høre på Mormon Tabernacle Choir. Det var utrolig å høre på koret med deres 360 sangere. Vil forøvrig understreke at vi ikke på noen måte lot oss frelse til å bli Mormonere, selv om en hyggelig og søt søster fra Norge tok oss med på guidet tour rundt på området. Fikk årets dose religion på et par timer, og satte fort kursen opp bakken for å se på Capitol Hill og beundre utsikten over byen.
http://farm5.static.flickr.com/4113/5019028105_dc4efa0eaa_b_d.jpg
http://farm5.static.flickr.com/4113/5019788350_b38111f141_b_d.jpg
Vi avsluttet dagen med en “liten” milk shake som vi kun klarte å spise halve av. Noterte oss noen par på bordene ved siden av som nok hadde mer erfaring med størrelsen på denne milkshaken. De fleste delte en...
http://farm5.static.flickr.com/4151/5019028641_8f4bcf10bf_b_d.jpg
Og i neste post er vi tilbake i Moab!
GT
Nå er jeg skikkelig lei denne tråden.
Denne turen ser helt fantastisk ut, og jeg klarer nesten ikke å jobbe da jeg hele tiden
blir bortført av dagdrømmer.
Vennligst fortsett å irritere meg med dine innlegg.
Globetrotter
24-09-2010, 07:46
Endelig til bake i Moab. Må inrømme at jeg har lenget litt etter stedet, atmosfæren, og selvfølgelig rekreasjonsmulighetene... :smile:
Kom til byen sent en kveld, og tok inn på en campingplass i sentrum. Her ble det lagt opp litt 230/110 volt system i doningen, da vi har slitt endel med gel batteriet vårt i det siste. Funket utrolig bra første par månedene, men nå har vi slitt med å få ladet det opp. Er litt bekymret for at vi har ødelagt det, men nå har vi fått oss en 110 volt lader som vi har koblet til sterkstrømskretsen vår sammen med kjøleskapet. Kjøleskapet svitsjer selv mellom 230, 110, 12 og 24, men om vi vil ha "landstrøm" må vi selv passe på å bruke riktig batterilader. Ser i alle fall bedre ut nå, så vi får se hvor lange det varer.
Etter et par dager i ro ved bassengkanten, dro vi ut for å utforske parkene Arches og Canyonlands. Jeg hadde hatt noen runder på vei nordover i April, mens for Malin er Moab upløyd mark. Hadde litt planer om White Rim motsatt vei, men den hadde hatt et regnskyll i sommer, og var stengt pga et 10 m vidt og 10 m dypt nytt elveløp...
http://farm5.static.flickr.com/4091/5019866584_03a6071ab2_b_d.jpg
http://farm5.static.flickr.com/4151/5019866678_ec64f95cd1_b_d.jpg
Ble en dag i Arches først, og denne gangen er jeg med på bildene! :smile:
http://farm5.static.flickr.com/4087/5019261515_159e53cc3d_b_d.jpg
http://farm5.static.flickr.com/4089/5019261811_b3e084411b_b_d.jpg
Fant oss en fin campsite rett utenfor Arches på "BLM-land" som på en måte er offentlig land, og dermed lov til å campe på.
http://farm5.static.flickr.com/4127/5019261747_8408519927_b_d.jpg
Dagen etter tok vi turen inn i Canyonlands, og fikk studere mesteparten av White Rim Trail fra "Island in the sky". Dette er platået som white rim går "rundt". Fantastisk utsikt! Kjørte inn via Gemini Bridges Road. Ikke spesielt teknisk, men hyggeligere enn asfaltveien...
http://farm5.static.flickr.com/4092/5019261881_1d230b109f_b_d.jpg
http://farm5.static.flickr.com/4150/5019262029_ba29f34ac6_b_d.jpg
Veien langs kanten er White Rim Trail.
http://farm5.static.flickr.com/4133/5019867442_58aa0089c7_b_d.jpg
Tok et bilde av denne på veien ut. Neste mod???
Vel. Ble selvfølgelig litt leking også, og om jeg bare får lastet opp et par videosnutter, så blir det postet mer om det også!
GT
Harald Hansen
24-09-2010, 08:08
Skikkelig flott landskap!
Gel- og AGM-batterier er ganske følsomme for ladespenning. Bruker dere original laderegulator og generator (dynamo) på Patrolen? Har du målt hvor mye spenning batteriet egentlig får under lading? Uansett så nok batteriene godt av å få en runde med "intelligent" batterilader på nettstrøm fra tid til annen.
Globetrotter
24-09-2010, 17:40
Nå er jeg skikkelig lei denne tråden.
Denne turen ser helt fantastisk ut, og jeg klarer nesten ikke å jobbe da jeg hele tiden
blir bortført av dagdrømmer. Vennligst fortsett å irritere meg med dine innlegg.
:-)
Har en følelse av at jeg kommer til å bli skikkelig god på å irritere, ja....
Og lover å fortsette... (sitter og laster opp litt video nå!)
GT
Globetrotter
24-09-2010, 17:46
Skikkelig flott landskap!
Gel- og AGM-batterier er ganske følsomme for ladespenning. Bruker dere original laderegulator og generator (dynamo) på Patrolen? Har du målt hvor mye spenning batteriet egentlig får under lading? Uansett så nok batteriene godt av å få en runde med "intelligent" batterilader på nettstrøm fra tid til annen.
Heisan!
Har fremdeles original dynamo og regulator. Har en batterimonitor, så jeg følger litt med. Lader med litt over 14 (.1, .2) de første par timene, men så bikker den ned til 13,9. Så fra nå av blir det landstrøm av og til for å puse litt med Exide'n min. Og man har jo aldri nok strøm, så vi får se om ikke fremtiden også bringer et lite solcellepanel til flere-dagers-campene.
GT
Globetrotter
24-09-2010, 18:20
Okay!
Første videoer på Youtube.....
http://www.youtube.com/user/malinandespen?feature=mhum
GT
Globetrotter
26-09-2010, 06:52
Hei igjen!
Lovte litt flere bilder fra Moab, så her kommer Moab-post nummer 2. Ikke så mye mer å skrive hjem om, men co-piloten måtte tilvennes, så det ble en ny runde oppe på Sand Flats Recreation Area. Og jeg må vel innrømme at jeg ikke er helt fornøyd med meg selv da det faktisk ble de samme rundene som jeg kjørte sist. Egentlig er historien noe lengre, da vi har blinket oss ut Moab som stedet der vi skal bytte ut de gamle GY MT/R'ene våre til spildrandes nye BFG MT KM2. 15" felgene skal også byttes, og nå er det 17" som gjelder. Og hvordan dette heger sammen med at jeg ikke har fått kjørt et par nye ruter i Moab (ennå...)? Jo! Felger til Patrol er ikke dusinvare i Statene, og utvalget er rett og slett magert. Og når man finner noen må de bestilles fra gokk. Så dagen etter "oppvarmingen" i gamle spor, ble det besluttet å ta en liten detour mens vi ventet i fire dager på at felgene skulle dukke opp. Detouren gikk til Colorado; Telluride, over Imogene Pass (kommer post om dette med bilder, ja!), til Ouray, Silverton, og en hel dag i Mesa Verde. I forigårs kom vi tilbake til Moab, for å fiunne ut at felgene må maskineres (de skulle SELFØLGELIG passe). Trodde vi skulle få de idag, men de ble ikke ferdige. Så nå er neste tidspunkt mandag til lunsj. Planen da er heldigvis å sette kursen vestover gjennom trailene Lockhart Canyon, og derifra inn i Elephant Hill. Håper det blir litt mer action bilder da. Ellers tok vi litt video oppe i Hell's Revenge, men jeg har ikke fått helt dreisen på å redigere video enda. Kommer kommer!
http://farm5.static.flickr.com/4146/5019867678_5166a51f54_b_d.jpg
Kjente trakter... Fins & Things
http://farm5.static.flickr.com/4152/5019262267_a6f3dc2436_b_d.jpg
...ingenting ser bratt ut på bilder. Sukk...
http://farm5.static.flickr.com/4147/5019262457_f2140a9325_b_d.jpg
Moab slickrock
http://farm5.static.flickr.com/4145/5019262551_b74a8d4928_b_d.jpg
http://farm5.static.flickr.com/4131/5025299356_fafc94407d_b_d.jpg
Ok, ok, ok... SÅ bratt var det ikke, men det FØLES slik! :wink_animate: (det første er riktig, da...)
http://farm5.static.flickr.com/4092/5019262617_48f231bd13_b_d.jpg
Nok en gang inn porten til Hell's Revenge
http://farm5.static.flickr.com/4148/5023466624_fcb68debf7_b_d.jpg
Vel inne i trailen fant vi jaggu meg dinosaurfotspor her også.
http://farm5.static.flickr.com/4113/5024650045_4db745d338_b_d.jpg
...og når man kikker opp fra Dino-sporene ser man denne kjente formasjonen. Noen som kjenner det igjen? Forøvrig stengt for trafikk...
Og i neste post blir det snøstorm over Imogene Pass!
GT
Siste MÅ være Lionsback ?
Forøvrig - flotte bilder, flott story keep `em coming......
Globetrotter
27-09-2010, 04:59
http://farm5.static.flickr.com/4145/5023562294_9e0f6f7d73_b_d.jpg
Telluride ligger ca 3 timers kjøring fra Moab. På denne strekningen kjører man fra et område som er mest ørken over sletter, og så opp i fjell som minner mest om Alpene. En utrolig variasjon på mindre enn 200 kilometer. Vi kjørte inn til byen i strålende sol og la oss til stjerneklar himmel. Turen over Imogene Pass skulle bli helt rå!! Og det ble den, men på en litt annen måte. Neste morgen var det nemlig vått og regn. Liten nedtur, men vi bestemte oss for å fortsette som planlagt.
http://farm5.static.flickr.com/4087/5028655700_43747c737e_b_d.jpg
På vei opp møtte vi et par biler på vei ned, og konkluderte med at disse hadde snudd, da det enda var ganske tidlig på formiddagen. Turen over tar ca 4 timer.
http://farm5.static.flickr.com/4152/5028656296_e7bd6487c6_b_d.jpg
Veien er en gamel gruvevei, og den ble bygd for å frakte folk og forsyninger til gruven oppe i fjellet. Passet tar en fra Telluride til Ouray. Stilig vei, og visstnok med en utrolig utsikt. Denne så vi ikke så mye til, men bratt og smalt var det i alle fall!
http://farm5.static.flickr.com/4109/5023562066_90c1ee3d53_b_d.jpg
Og det begynner definitivt å bli høst i Nord Amerika (I hvert fall på 3000 moh).
http://farm5.static.flickr.com/4106/5023563082_95d55734be_b_d.jpg
Deler av veien opp gikk gjennom gruven
Regnet stort sett hele veien opp, og vi fryktet for snø oppe på toppen. Innimellom lysnet det såvidet, og etter noen kodak-øyeblikk mente vi å kunne se fersk snø oppe i høyden. Nordmenn er heldigvis ikke så engstelige for litt snø, men da det begynte å snø noen hundre høydemeter før toppen, skjønte vi jo hvorfor snøføre kan ha konsekvenser om man ikke holder tunga rett i munnen...
http://farm5.static.flickr.com/4147/5028715932_c5fdacd20d_b_d.jpg
Men vi kom til toppen! 3997 moh! Lite pust i både oss selv og motoren i denne høyden, og været var rett og slett ufyselig.
http://farm5.static.flickr.com/4088/5023563632_91d8660e2a_b_d.jpg
http://farm5.static.flickr.com/4145/5022954609_13fcdb6ed5_b_d.jpg
Mer i del 2...
Globetrotter
27-09-2010, 04:59
Men selv om været var surt, rakk vi å sjekke postkassa...
http://farm5.static.flickr.com/4129/5022954445_2003612d9b_b_d.jpg
Der var et sett bilspor som hadde vært på toppen, men de hadde snudd før traversen over til den andre siden og veien ned mot Ouray. Var ikke store mengder snø, men en rutebeskrivelse som nevnte "den bratteste bakken på hele turen" skulle komme som første hinder etter toppen, gjorde oss litt nervøse.
http://farm5.static.flickr.com/4104/5028723048_b95acb04e6_b_d.jpg
Heldigvis kom vi oss greit over, og begynte så på veien ned andre siden av fjellet. Utsikten glimret fremdeles med sitt fravær, så vi dro på til vi så plussgrader på termometeret. Stoppet for kaffe og foto-session lengre nede, og terrenghet er helt rått.
http://farm5.static.flickr.com/4087/5028041007_28fd7be728_b_d.jpg
http://farm5.static.flickr.com/4154/5028040655_f89268e939_b_d.jpg
Veien ut
http://farm5.static.flickr.com/4092/5028041529_ae0f0101a6_b_d.jpg
Hadde selvfølgelig vært bra om vært hadde samarbeidet litt mer (og værmeldingen var seff super for de neste dagene...), men på den annen side var det ganske så fint likevel. Hadde jo hatt et par uker med sol, faktisk, før vi fikk dette regnskyllet. Greit med LITT variasjon.. :smile:
Og fra Ouray siktet vi rett sørover mot Silverton og etterhvert Mesa Verde!
Kommer kommer!
GT
Globetrotter
28-09-2010, 06:51
Ikke så mye tekst her, men fikk så lyst til å poste noen bilder fra veien mellom Ouray (der vi kom ned fra Imogene Pass) og Silverton. Det jeg ikke visst var at det er kilometer på kilometer med 4x4 trails i området.... Neste gang!
http://farm5.static.flickr.com/4151/5031872517_e0f4538f2b_b_d.jpg
http://farm5.static.flickr.com/4111/5022955257_a1f8198578_b_d.jpg
http://farm5.static.flickr.com/4092/5023565496_6020ed26ca_b_d.jpg
http://farm5.static.flickr.com/4092/5023565896_dc39367da0_b_d.jpg
Og et aldri så lite pitstop på Brown Bear Cafe i Silverton!
GT
Harald Hansen
28-09-2010, 08:01
Selv om dere er et stykke sør for oss så blir det høst, ja. Dere får se å komme dere ned til varmen! :)
Globetrotter
28-09-2010, 16:33
Selv om dere er et stykke sør for oss så blir det høst, ja. Dere får se å komme dere ned til varmen! :)
Definitivt!! Må bare en liten omvei bortom kysten først..... (og når vi holder oss unna The Rockies er det ikke så aller verst. Har ca 30 grader på dagtid :-) )
GT
Globetrotter
28-09-2010, 16:45
http://farm5.static.flickr.com/4154/5023038651_0b8a9bf0d6_b_d.jpg
Fra ca år 550 til rundt 1270 var Mesa Verde befolket av Ancestral Puebloan. Til å begynne med bygget de pit-houses på mesa toppen (høyereliggende platå) og startet med jordbruk i området rundt landsbyen. På 1200-tallet begynnte de å bygge boliger og landsbyer under klippeoverheng langs canyoner som splittet opp mesa toppen. Det er disse klippeboligene Mesa Verde er kjent for og som vi hadde sett bilder av. Nå ville vi se dem i virkeligheten.
http://farm5.static.flickr.com/4148/5023036167_1682c3c25d_b_d.jpg
Noen av klippeboligene er åpne for turister og man kan gjøre selvguidede turer som ved landsbyen Spruce Tree House. Andre fikk man kun tilgang til ved å delta på en guidet tur med en Park Ranger. Vi ble med på guidede turer til Balcony House og Cliff Palace.
http://farm5.static.flickr.com/4145/5023036813_cf30fac5f7_b_d.jpg
http://farm5.static.flickr.com/4149/5023038229_3cbdfc08e2_b_d.jpg
Cliff Palace er den største av klippe-landsbyene med 150 rom og 23 kivaer. En Kiva er et sermonielt rom. Det var interessant å få historien forklart av Rangere og få litt mer kunnskap om folk som bodde i dette området for mer enn tusen år siden.
Ancestral Puebloan folket må ha vært imponerende klatrere for å kunne klatre opp og ned disse klippekantene med avlingene sine.
http://farm5.static.flickr.com/4090/5023035491_a410703ae4_b_d.jpg
For turistene hadde Rangerene laget stiger, men fortsatt var det vanskelig for noen av oss moderne mennesket å komme seg opp og ned. Mesa Verde var virkelig verdt besøket og det var imponerende å se landsbyer bygget opp under klipper.
http://farm5.static.flickr.com/4133/5023650894_d3042e1bbe_b_d.jpg
E&M
Var faktisk om Mesa Verde på tv i går kveld :-)
Globetrotter
05-10-2010, 09:24
Må bare legge ut et par skrytebilder før jeg poster neste reisebrev... :-)
Gjett hvem som skal ha disse lekre rullene???
http://farm5.static.flickr.com/4088/5053875282_32d7dc7b30_b_d.jpg
http://farm5.static.flickr.com/4087/5053255249_f0d2f40652_b_d.jpg
Nytt og gammelt. Gleder meg til å bli kvitt de gamle MT/R'ene. Er rimelig lei av risting og ubalanse. Og selvfølgelig skal bilen opp på 37" da akslingene er giret til 5,42. Dette vil gi meg en utveksling såvidt under hva normale hjul med original giring gir. Med 35" har det vært litt vel mye turtall på transportetappene.
http://farm5.static.flickr.com/4152/5053255451_3ff7aeb642_b_d.jpg
Og for en forskjell!!!!! BFG'ene er knyst stille i forhold til GY. Nyyyydelig!! Blir spennende å se på fuel-forbruket etter et par tanker.
http://farm5.static.flickr.com/4146/5053255619_97b72be2c8_b_d.jpg
Posering ute ved Hurrah Pass, som forøvrig er like før starten på en trail gradert til "vanskelig" - Lockhart Bassin. Og der fikk de nye skoene prøvd seg noe i overkant av hva vi hadde tenkt! Mer om det i neste post...
GT
Reisende Mac
05-10-2010, 09:48
Og du fikk de montert med riktig side ut også ser jeg 8-)
Dette ser veldig bra ut!
Det ble visuelt mye bedre også! Har selv KM2 på en LC80, og de er utvilsomt de beste mud dekka jeg har hatt, i hvert fall til gatebruk :)
Ser fram til neste innlegg... God tur videre.
Vegard
de beste mud dekka jeg har hatt, i hvert fall til gatebruk :)
Vegard
Ehh... Akkurat, ja...
Og når det er sagt, så regner jeg med det blir KM2 på meg og når de gamle mud terrain dekkene er utslitte... men med den slitestyrken de har vist til nå, blir det nok en stund til.
Globetrotter
06-10-2010, 06:27
Heioghå!
Har jo ymtet frempå om planlagte trails i Moab, og Lockhart Basin var en av disse. Dette er en tur som er gradert til "difficult", men etter litt prøving av div ruter tenkte jeg vel at dette ikke skulle være noe større problem.
Etter at de nye dekkene var på plass, pakket vi Patrolen og gav oss i vei. Første par timene av turen er ut veien til Hurrah Pass og Chicken's Corner (se post fra April...).
http://farm5.static.flickr.com/4129/5055883789_08f4e616cd_b_d.jpg
Vi hadde møtt et par sveitsere inne i Moab i Landrover, så vi var litt sent ute, og vi lurte vel allerede i starten på om vi skulle utsette turen til dagen etter. Dog må vi vel inrømme at vi lærer ekstremt sakte på dette punktet, og vi bestemte oss fort for at vi ville komme oss igjennom den første vanskelige delen av trailen før det ble mørkt, og finne en flott camp ute i ingenmannsland. I etterkant må jeg vel si at det ikke var det lureste vi har gjort. Klokken var ca 18, og det blir mørkt litt før halv åtte. Vi skulle jo bare ca 2 miles....
http://farm5.static.flickr.com/4127/5056500008_0749309538_b_d.jpg
Starten på Lockhart Basin Trail
Det vi glatt overså/glemte før vi startet var hvorfor alle bilene i Moab siste dagene hadde vært fulle av søle. Noter dere også været i forrige post (vi var riktignok ca 150 km unna, men det hadde regnet godt også i Moab). Lockhart Basin begynner tøft med en kronglete vei opp en trang canyon. Problemet, viste det seg, var at veien var i all hovedsak borte, og det som var igjen var et elveløp med kampesteiner. Begynte akkurat pent nok til at ikke "alarmen" gikk av, og når vi kom så langt at jeg begynte å ane uråd, var canyonen så trang at det ikke var plass til å snu! (kødder ikke!). Og for å gjøre det hele mer spennende ble det mørkt før vi kom til den vanskeligste delen. Ikke helt optimalt med andre ord, men en Patrol med sperrer, krabbegir, 5" løft og 37" gummi er heldigvis SÆRDELES vanskelig å stoppe... Så får det heller være at jeg ripet en ny felg 4 timer etter den kom på, samt noen riper på ARB-fangeren bak.
http://farm5.static.flickr.com/4129/5056500268_8153073c30_b_d.jpg
Foreløpig bare morro, og et sett MTZ hadde kjørt opp før oss...
http://farm5.static.flickr.com/4084/5056500588_52a5e59ba6_b_d.jpg
Fasinerende vei, men vanskeligere og vanskeligere å snu!
http://farm5.static.flickr.com/4147/5055885847_664dbec4eb_b_d.jpg
Fremdeles lyst og fint, men begynner her å lure litt på om vi rekker å komme opp innen det blir mørkt...
Men det gikk sakte, og så ble det mørkt! Jobbet oss videre oppover, og på ett punkt holdt det på å gå riktig galt. Malin er ute og vinker, men når det er mørkt er dette en tricky affere. Står man forran og ser mot hovedlysene, er det vanskelig å se hva som foregår under bilen. Skjønner nå at det ikke er bare råning når amerikanere monterer rock-lights under bilen... Mulig det blir et par på meg også etterhvert. :-) Et litt dårlig linjevalg førte til at bakenden skled ned av en liten travers, noe som gjorde at motsatt fram-ende tok retning himmel, og vi holdt faktisk på å rulle Patrolen! Et aggressivt girskifte til revers fikk heldigvis brakt vogna tilbake på fast grunn, men det var farlig nærme en aldri så liten pinlig situasjon... Nytt linjevalg og hinderet gikk greit. På dette tidspunktet var det nesten helt mørkt, og fokus var rettet mot å komme oss helskinnet opp til sikker camp, så det ble dessverre litt magert med dokumentering av spetakkkelet. Når vi så hvor mye vann som hadde kommet ned canyon'en ved siste regnskyll, var vi ikke spes interesserte i å gi oss til over natten.
http://farm5.static.flickr.com/4125/5055886221_6488feac3f_b_d.jpg
http://farm5.static.flickr.com/4154/5055883521_fbdfffb864_b_d.jpg
Kom oss til slutt opp siste bit av manglende vei, og ble belønnet med en fantastisk flott utsikt (noe vi egentlig ikke så før neste morgen). Canyonen vi kom opp er ned til høyre. Tok med kaffekoppen ned for å se nærmere på "veien", og ble ikke mindre imponert over hva en tre-og-et-halvt-tonn Patrol fikser!
Bilder fra dette og resten av Lockhart Basin i Del 2!
GT
Globetrotter
06-10-2010, 06:49
Etter å ha gnidd søvnen ut av øynene neste morgen, samt fått satt over kaffe'n, ble det tid for litt inspisering av utstyret etter gårsdagens krangling med veien opp.
http://farm5.static.flickr.com/4107/5056498846_ecdcc46127_b_d.jpg
Den ene felgen bak hadde fått noen riper, og på støtfangeren bak var det også satt noen spor. Tar det med knusende ro ettersom turen er lang, og jeg regner vel med at det kun er et tidsspørsmål før det kommer mer...
http://farm5.static.flickr.com/4088/5056499610_4664e11175_b_d.jpg
Tipper dessuten at støtfangeren hadde vært helt fin om bilen ikke hadde hatt 2 tommer "sag" bak (og muligens burde jeg få ut fingeren og fikse bumb-stop'en til ny høyde...).
Etter frokost ruslet vi noen hundre meter tilbake ned i bakken for å inspisere gårsdagens morro....
http://farm5.static.flickr.com/4104/5055882965_aa19d75420_b_d.jpg
Siste kneika. Og dette ER faktisk bratt. Mangler en hel del vei etter siste regnskyll.
http://farm5.static.flickr.com/4108/5056498208_cf9d45707f_b_d.jpg
Veien opp. Ble litt rufsete på slutten...
http://farm5.static.flickr.com/4105/5055886599_f3079a8c73_b_d.jpg
Veien videre var forøvrig en utrolig flott tur, og den var heller ikke så påvirket av wash-outs som canyon'en opp. Så ikke en bil for hele neste dag.
http://farm5.static.flickr.com/4129/5055886967_7764f232fa_b_d.jpg
Co-piloten er ute og sjekker beste linjevalg... Mesteparten av ruten var ganske grei, men der var noen interessante partier som innebar litt klatring.
http://farm5.static.flickr.com/4149/5055887331_af5c9d2fe2_b_d.jpg
...eller elveleier. Men altid i et utrolig landskap!
http://farm5.static.flickr.com/4127/5055887481_ff6e0fe8ec_b_d.jpg
Ble en lang dag med kjøring, og vi fant oss en hyggelig camp nesten ute ved hovedveien. Og etter å ha brukt to dager på turen i stedet for de 6 timene man beregner når veien er "normal", ble det ikke "Elephant Hill" på oss i denne runden. Vi får se når vi er tilbake i Moab neste gang - eller om noen andre her tar turen over og dokumenterer...???
I neste post setter vi kursen mot Lake Powell og Grand Canyon!
GT
Harald Hansen
06-10-2010, 07:03
Ikke dårlig å være alene i et så flott kjøreområde! Godt at du ikke er lei deg for skrammene - bilen er en bruksgjenstand! :)
For et område dere er inne, for en inspirasjon .... Tror nok det er en øye åpner for mange, meg inkludert, hva Amerika faktisk har å by på.
Kanskje noen her faktisk greier å følge opp litt av rutene dere viser her, og får med seg oppfordringen til å dokumenterte feks elephant hill. Tiden får vise....
Globetrotter
11-10-2010, 04:31
http://farm5.static.flickr.com/4106/5058805383_68f9194068_b_d.jpg
Etter å ha kjørt Lockhart Basin Trail fra Moab gikk turen videre til Lake Powell. Når vi kom til Halls Crossing planen var å ta fergen over Lake Powell samme dag til Bullfrog. Det var da vi oppdaget at det var høst. Fergen hadde byttet fra sommer til høst rute og siste ferge gikk klokken 14. Vi kom til Halls Crossing kl 15, og resultatet var at vi nå hadde en ettermiddag uten bilkjøring. Istedet ble det svømmetur i innsjøen, Espen fikset litt på bilen, jeg laget middag og vi delte en flaske hvitvin til solnedgangen. Forandring i planene er ikke alltid en dårlig ting ?
http://farm5.static.flickr.com/4109/5058805693_0ab08777b4_b_d.jpg
Neste dag var vi klare på fergekaien igjen og fikk krysset Lake Powell. Derifra kjørte vi nordvest på Burr Trail.
http://farm5.static.flickr.com/4091/5059419230_4a1a82900b_b_d.jpg
Trailen krysset Capitol Reef National Park, og etter å ha krysset tok vi en avstikker opp en smal trail på en tørr elvebunn. Fra enden på avstikkeren var det kort gå tur opp til et utkiktspunkt med fantastisk utsikt over Capitol Reef.
http://farm5.static.flickr.com/4087/5059419970_c12f4bee74_b_d.jpg
Etter lunsj på Reef’et satte vi kursen mot Bryce National Park. Selv mellom de ulike nasjonalparkene i sør Utah er landskapet spektakulært og det forandrer seg mye. “Steinene” ser alltid litt annerledes ut i neste park.
Natten ble tilbrakt på en campingplass i en Nasjonal Forrest rett vest for Bryce National Park. Om morgenen ble vi vekket av skudd kl 0630, jakt sesongen har tydligvis startet... For oss var det på tide å stå opp (ok, et par timer senere) og se Bryce Canyon.
http://farm5.static.flickr.com/4105/5059422404_23c43c1fc9_b_d.jpg
Bryce var igjen forskjellig fra de andre parkene vi har vært i på denne turen og den var virkelig imponerende. Etter å ha stoppet på alle de beste utkikspunktene i parken ble himmelen mørk og torden skyene nærmet seg. Vi snudde bilen rundt og kjørte til Grand Canyon.
http://farm5.static.flickr.com/4091/5069904513_a5191752e1_b_d.jpg
Grand Canyon var definitivt “Grand” når vi kikket ned på den fra North Rim. Kjørte rundt og nøt utsikten fra ulike punkt, men når vi var på Valhalla (en del av North Rim heter faktisk Valhalla og derifra kunne en se en liten topp nede i Canyon’en som het Frøya) nærmet tordenet seg igjen. På vei tilbake til Kanab kjørte vi faktisk gjennom et lite område med nysnø. Kanskje ikke så rart når deler av North Rim er ca 2600 meter høyt og det nå faktisk er høst.
Kursen ble satt for Zion National Park, men veien inn i parken var stengt om natten pga veiarbeid og vi måtte campe rett på utsiden av parken.
http://farm5.static.flickr.com/4091/5059423066_f4a846055a_b_d.jpg
Neste morgen entret vi vår fjerde nasjonal park på fire dager... Zion var blitt anbefalt oss av flere ulike personer og planen vår var å kikke oss godt rundt i parken. Igjen hang skyene lavt over fjellene, og torden kunne høres i det fjerne. Etter flere dager i ulike parker med utrolig imponerende landskap følte vi at at det kanskje var nok stein og fjell i ulike former. Og med en værmelding som ikke var spesielt positiv, og som regelrett truet med store nedbørsmengder og torden de neste dagene, fristet det ikke å campe i Zion for å vente på opphold. Så Zion gikk i sluket, men det er alltid neste gang...
http://farm5.static.flickr.com/4147/5059423274_335262def7_b_d.jpg
Mer følger!
"Co-piloten"
De har ikkje planlagt bok eller anna form for konkret publikasjon?
Med alle dei storslåtte bileta skulle det ikkje vere vanskeleg å bli kvitt nokre eksemplar. :-)
Sjekk www.blurb.com hvis dere ønsker å lage egen bok.
Globetrotter
17-10-2010, 07:45
De har ikkje planlagt bok eller anna form for konkret publikasjon?
Med alle dei storslåtte bileta skulle det ikkje vere vanskeleg å bli kvitt nokre eksemplar. :-)
Må innrømme at vi har lekt litt med tanken, men det blir nok ikke til frstkommende julefering... :)
Sjekk www.blurb.com hvis dere ønsker å lage egen bok.
Den siden der så rett og slett veldig bra ut. Skal leke litt med den.. Takk for tips!
E&M
Globetrotter
17-10-2010, 07:46
http://farm5.static.flickr.com/4152/5070567788_c824c3eda0_b_d.jpg
Las Vegas..... hva skal man egentlig si om Las Vegas? Hmm... En kjører gjennom ørkenen, og midt i den dukker det opp en stor by som ikke burde kunne eksistere i slike omgivelser. Byen er et Disneyland for voksne. Uansett måtte vi oppleve Vegas.
http://farm5.static.flickr.com/4133/5070566202_2589116613_b_d.jpg
Vi kom til Vegas på en mandag fordi i ukedagene er det hygglige priser på hotelrom for å tiltrekke seg gjester for å gamble. For oss var det vårt første hotellopphold siden 4. mai, og vi kan vel ikke si noe annet enn at det var litt godt. Uansett kan vi ikke gjøre det til en vane å bo på hotell fordi da vil tiden vår på veien bli ganske så kort.
http://farm5.static.flickr.com/4150/5070564862_a08a7e33d5_b_d.jpg
Før vi kom til Vegas hadde Espen snakket om a doble reisebudsjettet vårt. Men heldigvis har han hatt et par statestikkforelesninger på universitetet, og klarte å styre unna både rulett og enarmede banditter. Så dollarene våre ble ikke brukt i Casino, men på god mat!
http://farm5.static.flickr.com/4144/5069959219_382bb61fd0_b_d.jpg
På Paris Hotel fant vi noen fantastiske kaker, og til middag ble det kamskjell med blomkål-purè.
http://farm5.static.flickr.com/4087/5069961823_a194d3eceb_b_d.jpg
http://farm5.static.flickr.com/4149/5069960181_89a29561c0_b_d.jpg
Det hele konsumert mens vi så på fontenen på forsiden av Bellagio, mmm...
http://farm5.static.flickr.com/4085/5070567248_f4e25faa1d_b_d.jpg
Resten av tiden vår i Las Vegas gikk vi rundt og kikket på ulike hotell og casinoer, og det er helt vanvittige hva som bygges. Etter tre dager i Vegas følte vi at det var mer enn nok, og på tide å komme seg ut av byen. På vei fra Vegas kjørte vi til Lake Mead og over Hoover-dammen. Imponerende bygg, men også utrolig å se hvor mye nivået i damanlegget har gått ned de siste årene. Hva kan grunnen være.... Vegas?
http://farm5.static.flickr.com/4146/5070567978_a83fc82567_b_d.jpg
Malin
Globetrotter
17-10-2010, 08:31
En kjapp liten oppdatering til idag....
Ble litt grubling ved bassengkanten i Vegas om hvor vi skulle ta veien. Saken var at Overland Journal (og fer de som ikke vet hva Overland Journal er, så er dette muligens det ultimate reiseblad for folk med firehjulstrekkere... http://www.overlandjournal.com) hadde invitert til BBQ og åpent hus sammen med et firma som heter Adventure Trailers (holder til på samme adresse). Vi sjekket ut fra hotellet torsdag, og BBQ skulle være på lørdag ca 200 miles unna. Og det er jo ingen avstand å snakke om... Så vi justerte litt på timeplanen, og satte kursen mot Prescott i Arizona for å hilse på gjengen som lager BLADET.
http://farm5.static.flickr.com/4147/5088753570_4859d2ee5b_b_d.jpg
Snublet dessuten over Route 66 på veien sørover. Måtte jo bare følge den litt... :smokin:
http://farm5.static.flickr.com/4131/5087909719_8c7509560a_b_d.jpg
OJ hadde fått med seg gutta fra "Overland Gourmet" til å hjelpe med grillingen.
Og det florerte med flotte biler, hengere, og løsninger på alt mulig. Dog i et kjent tema; det meste jeg så på plassen har det vært reklamert for i Overland Journal.....
http://farm5.static.flickr.com/4125/5088506696_f0519fd845_b_d.jpg
http://farm5.static.flickr.com/4126/5087907401_2f548b0bc4_b_d.jpg
Eezi-Awn og SnowPeak
http://farm5.static.flickr.com/4087/5087907859_9f49b5601b_b_d.jpg
Ryddig og fint i en pickup. Løsningen her er en hardtop med flip-telt. Bilen på bildet under er Travis' som han har reist med i Mexico Http://www.safaripacific.com (noe som ikke bare gikk bra...).
http://farm5.static.flickr.com/4147/5087908337_d0df19a1aa_b_d.jpg
http://farm5.static.flickr.com/4125/5088507620_c80dcdea92_b_d.jpg
Fikk noe overaskende plass i denne... Kan faktisk ligge rett i 185 cm! Hadde jeg ikke trodd. Men det var ikke mer heller!
Og når mørket falt på var det lysbildevisning av diverse eventyr. Scott Brady fortalte bla om sin turen fra Spania til Mongolia i Mongol Rally i en Suzuki Jimny!
http://farm5.static.flickr.com/4090/5087907177_dd7854bd84_b_d.jpg
Morsom kveld med spennende mennesker. Fikk med oss noen reisetips også. Og som avrunding av helgen tok Chris oss med ut for å leke i trailene rundt Sedona. Det kommer i neste post!
GT
Harald Hansen
17-10-2010, 10:44
Kult at dere fikk med dere dette! Jeg har akkurat latt OJ-abbonnementet mitt løpe ut, da jeg fant at det ble en smule US-sentrisk, men dere har rett i at det er et flott blad.
Harald Hansen
17-10-2010, 13:54
Deres blide oppsyn er også vist i OJ-bloggen: http://www.overlandjournal.com/blog/?p=496
Globetrotter
17-10-2010, 19:44
Kult at dere fikk med dere dette! Jeg har akkurat latt OJ-abbonnementet mitt løpe ut, da jeg fant at det ble en smule US-sentrisk, men dere har rett i at det er et flott blad.
Utrolig artig å få snakket med folkene bak. Skikkkelig trivelige og flinke folk, og med mye turerfaring. Snakket faktisk med dem om nettopp det du nevner, og de var klar over at det var slik. De har selvfølgelig utfordringen med at de aller fleste som abonnerer er amerikanere. Men de har lagd seg en policy på at de skal ha minst en artikkel fra et annet kontinent enn Nordamerika i hvert nummer, så vi får kalle det en start.. :-)
GT
ole_jacob
17-10-2010, 21:06
Hvorfor i all verden ser jeg ikke bildene i denen tråden??
Vista og Firefox...
Harald Hansen
18-10-2010, 05:18
Hvorfor i all verden ser jeg ikke bildene i denen tråden??
Vista og Firefox...
Ser du http://www.flickr.com ? Det er der bildene ligger.
Globetrotter
18-10-2010, 07:05
Kan det ha noe med sikkerhetsinnstillingene til nettleseren å gjøre? Jeg bruker ikke Firefox selv, men jeg mener at man kan sette IE til å ikke følge linker videre fra en side, og bildene her ligger jo som en link til Flickr. Kanskje leggge til turpaahjul som "trusted site", eller noe slik?
GT
Globetrotter
18-10-2010, 07:06
Og joda! Vi fikk lekt oss litt her også. Som jeg nevnte i siste innlegg, ble vi invitert med på tur av Chris fra Overland Journal. Han bor i Prescott og er lokalkjent i området, og har full kontroll på trails og camper. Og siden vi egentlig var på vei nordvestover (til San Francisco, ja..), ble det til at vi kjørte fra nordover fra Prescott mot Sedona. Nå var vi egentlig ikke så veldig interessert i hva byen hadde å tilby, men det er et rimelig fasjonabelt sted, og med mye turister. Forstod det slik at det var mange som kom opp fra Phoenix for å komme unna den værste varmen i sommermånedene.
Men vi var på tur for å leke i trail'ene! Skjønt, denne gangen lekte vi følg lederen med en Toyota Tacoma på 31", så det gikk relativt rolig for seg. Eller, det vil si, han hadde ikke et helt hjem å drasse på, så farten var det ikke noe i veien med, men vi fikk en følelse av at "difficult" rating er noe kvassere i Moab enn i Sedona... Men gøy var det!
http://farm5.static.flickr.com/4152/5087918429_07144dd75d_b_d.jpg
Kjørte først rundt en trail som het Soldiers Pass Trail, som ligger like utenfor sentrum av byen. Trailen virker som er fredelig delt mellom fotgjengere, syklister, jeep-tur-operatører, og 4x4's. Fint å se at det faktisk går an når man bare tar litt hensyn til hverandre.
http://farm5.static.flickr.com/4132/5088517184_1ec2db9f04_b_d.jpg
Oppe i løypa fant vi også en av de lokale attraksjonene, et "sink-hole"! Vann graver ut grunnen under fjellet, og en dag ramler "taket" ned... Skal tro hvor mange slike vi har kjørt over...???
Neste trail vi prøvde oss på var Broken Arrow Trail. Begge trailene var rated difficult, men denne skulle være litt mer tricky. Men ikke noe som ikke en okay 4x4 kan takle. Oppe mot slutten ble det litt vel folkesomt, og vi stod endel i kø. Lurte nesten på om hang-overen fra BBQ'en hang i enda da jeg så rosa jeeper over alt.....
http://farm5.static.flickr.com/4107/5087919381_1c43b2250d_b_d.jpg
http://farm5.static.flickr.com/4088/5088517586_523f4e8fff_b_d.jpg
Høydepunktet på trailen var The Stairs. Ikke noe vanskelig, men det humpet godt. Hjalp ikke akkurat at jeep'ene som har lagd hjulspor i stein-trinnene har litt mindre sporvidde enn en Patrol...
http://farm5.static.flickr.com/4145/5087918847_8377786159_b_d.jpg
Dagen ble rundet av med en humpete trail ut fra Schnibley Hill Road til en av de flotteste campene vi har funnet så langt på turen. Stoppet bilen helt ute på klippekanten og poppet teltet. Hadde utsikt over hele dalen og Sedona langt der nede...
http://farm5.static.flickr.com/4129/5087919749_15039c445a_b_d.jpg
Neste morgen var vi klare for å fortsette ferden nordover, og var på vei ned igjen mot Sedona for å finne en scenic route litt lengre vest. Dette ble brått avlyst da vi fant en kar som nok angret litt på at han blindt fulgte GPS'en kvelden i forveien.....
http://farm5.static.flickr.com/4129/5087920027_efabcee319_b_d.jpg
I alle tilfelle var veien stengt, så vi måtte snu og kjøre over fjellet og "mistet" the scenic route. Var ikke så aller værst over fjellet heller :) Vel nede på andre siden satte Chris kursen hjem mot Prescott, og vi ga gass mot Death Valley!
Mer snart!
GT
Harald Hansen
18-10-2010, 07:20
Volvo snutebil, jo. Artig.
Jepp, US-produsert Volvo VN :-)
Ikke så rart, i og med at Volvo LV AB er verdens andre største lastebilprodusent med produksjon bl.a. i Canada, USA, Brasil og Mexico. Volvo LV består (fritt etter husken) av Volvo, Renault trucks, Mack, Nissan UR, White, Western Star, Autocar.. og sikkert noen jeg ikke husker :roll:
...og så tilbake til tema :-)
Å, nå er det lenge siden sist de postet noe her... ;-D
Globetrotter
03-11-2010, 07:05
http://farm5.static.flickr.com/4111/5090666235_da58cdb37b_b_d.jpg
Når en hører navnet Death Valley sitter en igjen med en ide om et varmt, tørt og livløst sted. Og varmt var det, med 38 grader i skyggen selv om sommeren og den varmeste tiden på året definitivt var på hell. Men livløst? Neppe! Vårt første stopp var Badwater, Amerikas laveste punkt, som ligger 88.7 meter under havoverflaten. Dette er det laveste vi noen gang har vært på denne planeten.
http://farm5.static.flickr.com/4151/5090666737_583a3dbb47_b_d.jpg
Til og med lavere enn dypdykket på PADI kurset som vi tok for mange år siden.
http://farm5.static.flickr.com/4091/5091264714_44ddb1f0d3_b_d.jpg
Death Valley ble først sett av europeere når de var på reise vestover til gullfeltene i California på midten av 1800-tallet. Deretter ble gull og andre verdifulle mineraler oppdaget i Death Valley, og ulike gruveaktiviteter startet opp. En mann, Scotty, hevdet at han hadde en gullgruve kun for å loppe rike investorer for penger. Scotty ble tilgitt av Johnson, en av investorene han svindlet, og de ble etterhvert gode venner. Johnson bygget en ranch i Death Valley hvor Scotty bodde til han døde mange år senere, og i dag kalles ranchen kun for Scotty’s Castle.
http://farm5.static.flickr.com/4145/5090668103_ef21f5900c_b_d.jpg
På vei til “The Racetrack” passerte vi gjennom Teakettle Junction, men vi hadde ingen “teakettle” å ofre til gudene i dette veikrysset. Så nå krysser jeg fingre for at jeg fortsatt kan få min kopp med te om morgenen... På “The Racetrack” er det ikke biler som konkurrerer, men steiner.
http://farm5.static.flickr.com/4092/5091266056_dbbbc04fda_b_d.jpg
Mysteriet bak disse bevegelige steinene er fortsatt ikke løst, men en hypotese er at når overflaten av denne uttørrede flate innsjøen blir våt og glatt, blir steinene flyttet rundt av vinden og etterlater seg spor.
Fra The Racetrack kjørte vi over og ned Lippincott Pass på en smal og kronglete vei.
http://farm5.static.flickr.com/4107/5091267268_3738caa9ea_b_d.jpg
http://farm5.static.flickr.com/4089/5090670611_508befb73e_b_d.jpg
Og veien holder på å bli i smaleste laget et par steder...
Forts i del 2...
Globetrotter
03-11-2010, 07:05
Veien ned til Salina Valley
http://farm5.static.flickr.com/4149/5091267728_196994e53e_b_d.jpg
Vi kom oss forbi et par “washouts” og ned til Saline Valley hvor vi kikket på restene av en saltgruve drevet her fra 1903 til 1930-tallet.
http://farm5.static.flickr.com/4149/5090671817_b0d263bcb6_b_d.jpg
Midt i Death Valley kom vi til en liten Oase med palmer og varme kilder. Helt utrolig! Varme kilder var noe av det vi minst ventet å finne i Death Valley, men absolutt en hyggelig overaskelse. Det var en helt uvirkelig opplevelse å sitte i en varm kilde og nyte landskapet i Death Valley (NB! Klær valgfritt....).
http://farm5.static.flickr.com/4089/5091271442_2977dc17e2_b_d.jpg
http://farm5.static.flickr.com/4128/5091270652_494b7aa2ea_b_d.jpg
Dagens camp...
Ikke nok med at vi duppet lenge i varme kilder, Espen fikk seg også et bad i Marbel Springs.
http://farm5.static.flickr.com/4086/5090674541_f126ee63b3_b_d.jpg
På et av de mest øde stedene i California har noen transportert et badekar til midt ute i ikke-noe og fylt det opp med blå klinkekuler (marbels)... og bade-ender!!!
http://farm5.static.flickr.com/4128/5090675691_378ce7b35b_b_d.jpg
Før vi forlot parken overnattet vi ved Eureka sanddynene som strekker seg opp til 230 meter over dalbunnen. Å våkne opp med utsikt over sanddyner fra senga var en perfekt avslutning på et opphold i en nasjonalpark som virkelig har overasket oss i forhold til hva vi forventet. Et sted som må settes på Lista!
Malin
Harald Hansen
03-11-2010, 07:25
Flotte bilder og veldig spennende sted. Takk!
Når varmerekorden er på 56,7 °C i skyggen skal man være glad for at sommeren er på hell! :D
Nå som dere har fått prøvd bilen, hvordan syns dere den er til deres bruk ?
Pro's & con's, takk ;-D
Globetrotter
05-11-2010, 06:09
Nå som dere har fått prøvd bilen, hvordan syns dere den er til deres bruk ?
Pro's & con's, takk ;-D
Godt spurt! :)
Og det er faktisk noe vi diskuterer innimellom. Har tenkt å legge ut hele denne diskusjonen på sidene våre etter hvert, men jeg kan jo ta noen punkter her som en innledning.
Først og fremst handler vel egentlig diskusjonen veldig mye om hva slags tur man vil ha. Vi mingler til stadighet med turbiler og campere i alle farger og fasonger. Og de har alle sine fordeler og bakdeler (noen har seff flere av den ene sorten..). Men for å reise rundt i Nordamerika kan de fleste løsningene fungere helt fint.
Skjønt nå var vel spm om hvordan vi var fornøyde med vårt valg... :-) Noe som er en enklere diskusjon. Skjønt, helt planke er heller ikke det spørsmålet, da bilen egentlig ikke var anskaffet til "denne" turen (noen som ikke er forvirret nå?).
De fleste offroad modifikasjonene til Patrolen var bestilt og på plass før vi begynte å bygge/bestille campingløsninger. Og før denne Patrolen hadde vi hatt en 85 model Superroof-Patrol med 2" løft og 33" dekk, som tok oss til Alpene for skikjøring ved opp til flere anledninger. Så når jeg fikk litt kr mellom fingrene ble det ny Patrol (original en liten stund). Vi hadde lekt litt med tanken om biltur, men ikke noe konkret. Afrika og Søramerika hadde blitt omtalt i sene timer i badekaret sammen med en flaske rødvin.
Vel! Etterhvert ble det bestemt tur til Søramerika, og siden Patrolen hadde fått 35" mud terrain dekk og diff sperrer (og litt annet snacks..), var det aldri noen tvil om at den ville duge til turen. Og at vi ikke liker å kjøre enkleste og raskste vei mellom to punkter har vel de fleste fått med seg, så offroad egenskaper ble vektlagt. Dog ble det som kjent satt i verk en plan B når det viste seg at madammen fikk jobbtilbud i Canadian Arctics. Patrolen hadde da gått på 5" løft og 35" i nesten et år, og de fleste justeringer var gjort. Bilen kjørte som en drøm, og selv om vi visste at Nordamerika ikke krever så mye offroad egenskaper (nødvendigvis), hadde vi ingen betenkeligheter med å kjøre Patrol gjennom denne delen av kontinentet. Og siden jeg alltid har vært litt offroad fasinert, så gav jo denne konfigurasjonen noen glimrende muligheter også.
Men om jeg hadde valgt å kjøpe en Nissan Patrol FOR å reise på tur i Nordamerika er vel kanskje tvilsomt... Men som mange kloke mennesker sier, kjør det du nyter å kjøre!
Okay! Det har vært en lang kjøredag gjennom LA, og jeg tror det var det filosofiske hjørnet som tok kontrollen et øyeblikk, her. Pro's and con's:
Pro først:
- kan ta ALLE avstikkere du har lyst til, eller mer eller mindre kjente trails man har lest om og hørt om siden man var liten.
- jeeptrailer som er vurdert til medium, og til og med noen vanskelige, oppleves som relativt enkle, og sikkerhetsmarginene er bra. Har aldri så langt på turen måtte kompansere med fart for å komme fram/opp. Og dette selv om bilen er TUNG.
- endel grusveier i USA og Canada er gamle "mining-roads", og ikke vedlikeholdte av myndighetene. Flere av de vi har kjørt kan ikke kjøres av større biler (i hvert fall ikke uten skader), som feks Ford F-350 pickup (mange av disse her med camper). Spesielt gjelder dette bratte og SMALE veier.
- Høyden gir fordeler i trafikken, spesielt i USA med mange store biler.
- drar aldri på tur uten kjøleskap (og dual-batterisystem) igjen!! Fantastisk mod!
- enkelt i byer og med parkering. ser mange med RV sliter mer enn oss..
- Patrol driftsikkehet! Går og går og går og går!
Con's:
- Patrol Y61 ikke importert til Nordamerika. Får ikke engang tak i oljefilter. Alt må flys inn fa Europa/Norge.
- Ombygging = spesielle deler. Disse må flys inn fra Australia om de ikke kan repareres (skjønt, i nordamerika er dette sansynligvis både enklere og billigere enn å fly inn originadeler fra Europa....)
- Campingløsning: taktelt er fremdeles telt! Vi tilbringer hele dagen utendørs, og det har definitivt vært noen dager med drittvær der vi har ønsket oss vegger! Vi kan sette opp annex og dieselvarmer, men det er likevel ikke helt samme følelsen når veggene blafrer i vinden (og ikke er helt tette).
- kjøkken: på mange campingplasser er det vanskelig å bli kvitt gråvann når man ikke har tank. Spesielt gjelder dette i bjørne-land!
- Klart at en Audi stasjonsvogn er mer komfortabel til transportetappene...
- Klart du kan få med deg mer utstyr og stasj i en 4x4 MAN...
- Trenger mer strøm til late dager i camp
Det får bli innledningen! :-) Flere filosoferinger om emnet kommer definitivt. Lover å holde dere oppdatert.
Snx!
Espen
-Me like !
Ref. telt, telt er og forblir telt så jeg hadde i min ringe verden sett for meg at dere tok det med i betraktningen under planlegginga ;-)
Og det er en grei måte å få med seg eget "hus" på, å sette taktelt på bilen.
I min verden vil et telt oppå en såpass høy bil gi en del sjøgang når man sover, vind gjør teltliv til noe "eget". Og det å da ikke kunne sette teltet (uten videre) ned på bakken og bruke bilen som enten lé eller en integrert del av "boenheten" er noe av momentene som jeg i min trygge, varme besserwisserness her på jobben ville tatt opp tilvurdering før turen tok til.
Så jeg trodde dere hadde sett på dette - sjøl har jeg ikke landet på noe fullverdig alternativ til taktelt (kjører 2003 VW Multivan med Westfalia hevetak som jo gir teltliv når jeg sover oppe på "loftet" men som også har "tre" sengeplasser nede som man kan bruke når det blåser eller er for kaldt til at Eberspächeren gir nok komfortvarme.
Bit tenna sammen, makker har det alltids værre ;-)
Globetrotter
05-11-2010, 17:23
Hehe..
Var diskutert opp, ned og i mente under planlegginga, men ting har en tendens til å bli litt anerledes når man har vært på veien i et par måneder... Etter MANGE netter i fjelltelt rundt omkring tenkte vi at været kan da ikke bli noe problem. Og det er det egentlig ikke heller, tror det rett og slett er ens komfornivå det er snakk om! Vi har konkludert med at dette svinger litt når man er underveis, og jeg har en følelse av at det negative utslaget, for å si det slik, oppleves som mer og mer ukomfortabelt til lengre man er underveis. Taktelt og awning er fantastisk i sol og godvær, og når det ikke er alt for trangt om campingplassene.
Ellers har vi ikke noe sjøgang når vi ligger oppå taket vårt, men nå har vi muligens ennå tilgode den aller værste vinden. Hører at flere med taktelt nede i Patagonia foretrekker å ligge inne i bilen når det blåser som værts. Største problemet med vind er konstruksjonen av regntrekket som er bortimot umulig å stramme opp slik at det ikke blafrer som ville helv..... Skal ha meg et alvorsord med ARB etterhvert. Vi har også ved et par anledninger "rettet opp" bilen med high-lift'en for å få flat seng, og da er i hvert fall soverommet stabilt!
Men en bil med "innerom" der man kan gå inn, lukke døra bak seg, og at det så blir stille og varmt, kan definitivt friste. På den annen side hadde vi nok lagt igjen endel plast og lakk ved noen anledninger.....
Espen
Globetrotter
05-11-2010, 18:09
Og det å da ikke kunne sette teltet (uten videre) ned på bakken og bruke bilen som enten lé eller en integrert del av "boenheten" er noe av momentene som jeg i min trygge, varme besserwisserness her på jobben ville tatt opp tilvurdering før turen tok til.
Denne glemte jeg å kommentere. Meget godt poeng av flere årsaker. Et punkt som skal på listen over con's er at når vi har poppet teltet og satt opp camp, er vi på en måte "stuck". Hadde vært veldig greit å kunne ta en tur fra camp uten å måtte pakke ned alt sammen hver gang. Altså med en boenhet som kan skilles fra bilen. Dog er dette noe vi kunne være komfortable med i områder der vi er trygge på omgivelsene, tviler på at vi hadde gjort det slik i en villcamp i Guatemala eller Nicaragua...
Ellers funker det tålig bra når vi kobler på teltannexet og setter på varmen. Da kan vi lage mat "inne", tørke klær, og varmen fordeler seg også fint opp i teltet. Tar også opp strøm om feks en har lyst til å ligge oppe og se på film eller noe.
Enda et beslektet punkt er det at "det vises" litt for godt at vi camper. Umulig å snike seg unna på en parkeringsplass eller i en bakgate og late som at ingen er hjemme. Også noe som kan være hendig når man skal langt og "bare sove litt".
Espen
"Hengt på" Multivanen vår er det forteltet vi har integrert "nok", dvs vi kan da slippe løs fire klips og deretter fyre opp bilen og legge ivei. Og da står da teltet der mens man er f.eks bortom kjøpmannen e.l
Jeg glemte vel nevne den detaljen, men skjit samma - inntil jeg endte opp med denna Multivanen så var jeg overbevist om at det ville bli Landie på meg med taktelt, eventuellt en rimelig lightweight Land Cruiser (Prado) med taktelt. Dagens "Space awing" fra Just Kampers inneholder et minimalt vindfang i front, et oppholdsrom og en alkove i "midten" samt ett rom mot bilen hvor fjerde vegg er bilen selv, og man hekter på telttak til biltak med klips, det er et rør/stag som tres igjennom telttak-enden som man da fester enten med magnetføtter eller klyper til takrenna langsetter biltaket.
Dermed kan camp stå igjen uten at alt blir pakka ned i sine zargess' og andre kasser før man svipper bortom landhandleriet.
Nå, idag ? Tja, jeg kunne godt tenkt meg en Multi med Puch sitt Syncro-system. Heving, grove dekk, winchfeste foran & bak osv osv
-Men det er en helt annen sak.
Dere kjører et annet konsept enn hva jeg pr idag har mulighet for. Så jeg følger med med mine argusøyne og biter meg merke i detaljene.
Globetrotter
06-11-2010, 17:59
Hørtes ganske så snedig ut. Vi har nettopp fått oss tak i en fire-veggers myggnetting til markisen, og for muligens andre turer har jeg lekt litt med tanken om å få tak i teltduk (lettvekt) og lage et slags yttertelt. Med myggnetting som innertelt har jeg en ide om at man kan få en viss isolasjon, samt at man ytterduken blir en god vindskjerm både for de som sitter inni og for selve markisen. Men det får komme senere...
Og når det gjelder type kjøredoning må jeg vel bare innrømme først som sist at firehjulstrekk og grove dekk er min greie. I Nordamerika blir det mest avstikkere for å få brukt bilen, men vi får se om vi finner noen litt lengre spennende ruter når vi kommer lengre sør.
Satt forøvrig å siklet på Seikel's portal-kit for VW T5. Koster det hvite i øyet, men du verden for heftig løsning sammen med camperutgaven.
http://www.youtube.com/watch?v=E5ln_uZ5HFk
Espen
Globetrotter
07-11-2010, 01:30
http://farm5.static.flickr.com/4090/5148303685_4582520f99_b_d.jpg
Noe av det mest fascinerende med å kjøre bil rundt i USA er hvor mye landskapet og klimaet forandrer seg over korte avstander. En morgen våknet vi opp ved Eureka sand dynene i Death Valley, hoppet i shortsen og satte kursen mot Yosemite. Tioga Pass var vår inngang til Yosemite og der befant vi oss plutselig omgitt av fjelltopper med nysnø på. Sommerklærne ble raskt byttet ut med genser, bukse og sko.
http://farm2.static.flickr.com/1348/5152108811_80c7c3f80a_b_d.jpg
http://farm2.static.flickr.com/1399/5148295593_57180c76c8_b_d.jpg
Tioga Road var en fin kjøretur i de nordlige delene av parken med mye skog, fossefall og granittfjell, lignet nesten litt på Norge... Siden det var temmelig seint på sesongen hadde de fleste fasiliteter inkludert campingplasser langs Tioga Road stengt for sesongen. Konsekvensen av det var at campingplassene i Yosemite Valley var fulle. Så Hvis en klarer å planlegge reiseruten mer enn oss, som legger inn slakk for impulsive detourer underveis, bør en booke camping i Yosemite på forhånd.
I Yosemite møtte vi vår venn Tim fra Alaska som hadde kjørt sin 80-noe-modell Subaru, verdi 2200 kr, fra Alaska og var nå på vei til Arizona. Siden camping var full, campet vi på et “sjarmerende” sted bak noen grushauger på utsiden av parken.
http://farm5.static.flickr.com/4050/5148906922_48f14c5681_b_d.jpg
De to neste nettene fikk vi plass på Upper Pine Campground. Etter et par øl den ene kvelden stoppet det en bil som kunne se ut som om det var NRK som var kommet for å sjekket om folk hadde betalt TV lisensen. To rangere hoppet ut med radiopeile-utstyr og lommelyketer som de søkte med inne blant camperene. I lyset fra lyktene kunne vi plutselig se den største svart bjørnen vi har sett sålangt på tur. Bjørnen sprang ut av camp 30 meter fra hvor vi satt med rangerene etter seg, og det må ha fungert fordi vi så den ikke igjen den kvelden. Litt skremmende at den hadde tuslet rundt inne blant folk og camper uten at vi hadde sett noe som helst.
http://farm5.static.flickr.com/4110/5148305947_904df69e97_b_d.jpg
Og for første gang på turen fant vi frem klatreutstyret og fikk børstet litt støv av det sammen med Tim. Vi klatret et par to taulengders-ruter som var fine, og i veggen hadde vi fantastisk utsikt over Yosemite Valley.
Vi kunne ikke forlate parken uten å se noen av kjempene der, Giant Sequoias, som er i familie med Redwood trærne. Sequoiane blir ikke like høye som redwood, men de er større i total masse. Det er noen utrolig imponerende trær som kan bli opptil 3000 år gamle.
http://farm5.static.flickr.com/4024/5148912086_694cd1b51b_b_d.jpg
I Tuolumne Grove ble det laget tunell gjennom et dødt Sequoia tre i 1878 så turister kunne kjøre sine kjerrer og senere biler gjennom. I dag er denne veien stenget for biltrafikk, men åpen for gåturer gjennom Tuolumne Grove og Sequoiane. Etter å ha sett kjempene satte vi kursen mot San Francisco….
E&M
Globetrotter
07-11-2010, 06:47
Og vi måtte selvfølgelig ta en liten detour også på veien mot San Francisco... Vi kjørte Hw 49 nordover fra Yosemite, også kalt gullgraver-ruten. Veien går gjennom mange små, gamle "mining-towns". Definitivt western-stil!
http://farm5.static.flickr.com/4151/5151678112_941d682a86_b_d.jpg
http://farm2.static.flickr.com/1394/5151068931_e8d5126aee_b_d.jpg
Måtte jo bare stoppe når vi fant et sted som het "Whiskey Flat Saloon"!
I dette området fant vi også Black Chasm Cave, og satte av en times tid til en guidet omvisning (fikk ikke lov til å leke på egen hånd...). Og bak denne relativt beskjedne inngangen:
http://farm2.static.flickr.com/1194/5152436453_4f0b3aff19_b_d.jpg
...fant vi en helt annen verden av krystaller og stalagmitter.
http://farm2.static.flickr.com/1430/5153045140_756396e796_b_d.jpg
http://farm5.static.flickr.com/4106/5151677074_6447f85e50_b_d.jpg
http://farm5.static.flickr.com/4009/5151677414_2cbdcc5b8d_b_d.jpg
Og SÅ, dro vi til San Francisco! :)
E&M
Lurer på kor mykje hold det er i den Tioga-vegen? Han er sikkert trygg nok, men det ser ut som om "grusen" kan skli ut når som helst.
Takk, takk og tusen takk for meir inspirasjon. Blir det ikkje bok av dette prosjektet, skal eg iallfall skrive ut denne tråden og stifte meg i hop ei, i det minste.
Harald Hansen
08-11-2010, 08:19
Utrolig flott den hulen der!
Globetrotter
10-11-2010, 06:50
http://farm2.static.flickr.com/1400/5151150359_e1ea365163_b_d.jpg
San Francisco var merket i kalenderen som pausetid, og vi hadde tenkt å ta oss god tid og kose oss skikkelig. Og slik ble det! Vi hadde på forhånd avtalt med noen bekjente at vi kunne krasje hos de. De bor litt utenfor byen på et sted som heter Livermore, og herifra er det ca 45 minutter med lokaltog til downtown San Francisco. I tillegg booket vi oss et hotellrom for en natt midt i byen for å slippe å tenke på togtider og siste avgang når vi vimser rundt blant lokalt "wildlife".
Og når man besøker kjentfolk i området, så har de ofte noen hemmeligheter på lur! Vi hadde snakket om å dra opp til Napa Valley for å få med oss litt Californsk vinkultur, men det vi ikke viste var at Livermore huset ca 50 vingårder! Så første aktivitet på programmet var vinsmaking! Tok turen innom tre glimrende vingårder, og det var nok muligens i meste laget for smakingen sin del, men gøy var det!! På siste gården tror jeg vi smakte nærmere 10 viner. Hm...
http://farm2.static.flickr.com/1108/5151139283_f60cc5d1f1_b_d.jpg
I en ivrig diskusjon over en zinfandel på Ruby Hill
http://farm2.static.flickr.com/1432/5151141403_8f322f1671_b_d.jpg
Her viser de frem siste ladning med druer klare for produksjon på McGrail Vinyard
http://farm5.static.flickr.com/4130/5151142043_aa4a06ab3e_b_d.jpg
Avsluttende runde på Boa Ventura...
Vel! En annen hendig ting når vi har en adresse for en stakket stund, er at vi har muligheten til å få tilsendt litt ting og tang i posten. Utrolig mye kjekt-å-ha saker som man finner på nett som ingen har på lager. Ikke helt trivielt å få slike ting tilsendt når man sjelden er samme sted mer en ett par dager. Kom blant annet et sårt tiltrengt sett med bremseklosser bak til Patrolen.
I San Francisco tok vi nok “turistrunden”, men så lenge den er flott klager vi ikke! Gikk av på Embarcadero stasjon, og ruslet langs pirene. Fant trappene opp til Coit Tower, og gikk derifra ned på andre siden til North Beach.
http://farm2.static.flickr.com/1138/5151142753_f157855a57_b_d.jpg
Coit Tower fra havna i Embarcadero
http://farm5.static.flickr.com/4017/5151752932_d4bdc91fdf_b_d.jpg
Og utsikten fra Coit Tower ned mot North Beach og sentrum.
Forts i del 2....
Globetrotter
10-11-2010, 06:51
North Beach er ingen strand, men den italienske delen av byen. Og da passet det utrolig bra at det var på tide med lunsj... Ble italiensk pizza på Divine!
http://farm5.static.flickr.com/4058/5151754902_d34764c1be_b_d.jpg
På veien tilbake til hotellet (Park Hotel til 60$ midt i byen!) ruslet vi gjennom Chinatown. Fasinerende at “alle” litt større byer i USA har en kinesisk bydel..
http://farm5.static.flickr.com/4056/5151756054_70504ab5ac_b_d.jpg
http://farm5.static.flickr.com/4129/5151148255_988b3e10f3_b_d.jpg
På ettermiddagen ble det tur med San Francisco-trikken opp og ned bakkene til den andre siden av byen som kalles Fisherman’s Wharf. Ruslet rundt og så på livet, og fant oss etterhvert en restaurant. Fiskemiddagen gikk i vaksen etter å ha lest følgende skilt om å spise lokal fisk.... Så det ble kylling på en Thai restaurant :)
http://farm5.static.flickr.com/4030/5163017297_278280845b_b_d.jpg
Neste dag fikk vi kontakt med Luis fra www.lostworldexpedition.com som tilfeldigvis var hjemme i California en tur. Han og kjæresten har vært på farten i over ett år i en Toyota Landcruiser, og er EGENTLIG i Panama, men hadde tatt turen hjem for noen uker. Blir spennende å se om vi tar dem igjen etter hvert. Vi traff også Christian og Dave som også er bilturfolk. Christian har vært på turer i Africa og Australia, og er en av karene bak www.expeditionportal.com . Dave og frue skal samme retning som oss, og tar dette som en bryllupsreise! Turen deres starter om et par dager. De tar ikke turen om Baja denne gangen da de var en “prøvetur” der i April, men vi får se om ikke vi finner tak i dem etter vi har ferget oss tilbake til “fastlandet”. Hyggelig treff med lunsj og middag!
De siste par dagene ble tilbrakt i Livermore, og vi fikk virkelig roet ned noen dager.
http://farm2.static.flickr.com/1331/5151148635_f6bc4ca5bc_b_d.jpg
Tusen takk til Elin, Larry, Diane, Nina, Jan, Jackie, and Peter for et fantastisk opphold i Livermore, og til Luis, Christian, Dave, Persephone og Matt for godt selskap i San Francisco!
Og fra San Francisco tar vi Highway 1 sørover langs kysten i neste post!
E&M
Harald Hansen
10-11-2010, 08:24
Utenfor vinduet mitt snør det... Takk for oppmuntrende innlegg! :D
Tilfeldig at vinsmakebileta er dei einaste som er uklare? I think not... :-D
Globetrotter
10-11-2010, 18:19
Tilfeldig at vinsmakebileta er dei einaste som er uklare? I think not... :-D
Øøøøøø..... ;-)
"Klikker" i hodet mitt snart, for dette er sykt :)
Vi var 2 mnd. på biltur i Europa i sommer, og det går ikke 1 eneste dag uten å savne det og glede seg til neste sommer og ny tur. Men det dere er i ferd med er jo det ultimate og noe vi drømmer om :)
God tur videre!
Globetrotter
12-11-2010, 07:20
http://farm2.static.flickr.com/1056/5155084404_5e13ced3a9_b_d.jpg
Siden Vancouver har vårt rutevalg gjort at vi har reist i innlandet, men vi følte at på en tur som dette brude vi også se litt av den amerikanske kysten. Fra Las Vegas via en detour til Prescott Arizona ,og et par andre detourer, har vi reist nordvestover til San Francisco for å kunne kjøre sørover Highway 1 ved Stillehavskysten. Det viste seg å være et veldig bra valg fordi det er en utrolig fin kyst stripe. Vi hadde fint og klart vær, og en fantastisk utsikt. Dette tenkte vi ikke særlig mye over inntil vi traff et par som hadde reist samme rute i tett tåke og ikke sett et glimt av havet.
http://farm2.static.flickr.com/1328/5155088192_30173c489d_b_d.jpg
Vår kjøretur på Highway 1 langs kysten startet i Monterey hvor vi kjørte “17 Mile Drive”, med mange rikmannshus og golfbaner, ned til Carmel-by-the-sea. Den flotteste delen av kysten var fra Big Sur og sørover hvor det ikke er så utbygd bortsett fra veien som snirkler seg frem.
Siden dette området er kjent for å være flott, og samtidig ligger forholdsvis nær byer som San Francisco og Los Angeles, tiltrekker det seg mange turister og prisene går opp. Vanligvis betaler vi 15-20 dollar per natt på State Campgrounds, men ved California kysten koster disse 30-35 dollar...
http://farm5.static.flickr.com/4083/5168335668_966b98537e_b_d.jpg
Den mest utrolig campen vi hadde langs kysten var Kirk Creek som lå på klippekanten med ustikt over havet. Om kvelden etter solnedgang satt vi å nøt utsikten, stjernehimmelen, og spiste chili tortilla chips. Etter en kjapp tur på do fant vi at noen hadde vært og stjålet posen vår med chips!!! Spor av chips kunne følges mot noen busker og vi regnet med at tyven var en vaskebjørn. Rundt på campen sto det flere plakater om at mat ikke kan stå ute, men det glemte vi i et par minutter. Følte oss litt skyldige i forhold til vaskebjørnen som sikkert fikk magetrøbbel etter å ha spiste opp all chili-chipsen.
http://farm2.static.flickr.com/1139/5154483643_442ba83a9c_b_d.jpg
Ved Piedras Blancas stoppet vi for å se på de unge elefantselene som lå og solte seg på stranden. Ikke så helt ulikt hva de som går rundt på to bein gjør... :)
http://farm2.static.flickr.com/1430/5154485785_6ea689e9ac_b_d.jpg
Fortsetter i del 2...
Globetrotter
12-11-2010, 16:32
http://farm2.static.flickr.com/1430/5154485785_6ea689e9ac_b_d.jpg
Der ifra tok Highway 1 oss til Santa Barbra og Santa Monica hvor vi så et par av de berømte badevaktene (ikke de som spiller i TV serien, men de virkelige). Espen hadde lyst til å kikke etter stjerner så turen gikk videre gjennom Beverly Hills og Hollywood , men de eneste stjernene vi så var dem på fortauet på Hollywood Boulevard.
http://farm5.static.flickr.com/4131/5154487561_3e413c1437_b_d.jpg
Etter diverse bomturer fikk vi utsikt til Hollywood-skiltet fra Griffith Observatorium.
http://farm2.static.flickr.com/1070/5154487939_9550851f2e_b_d.jpg
Derifra var det også fantastisk utsikt over den enorme byen.
http://farm5.static.flickr.com/4060/5154488559_a4f2e7f74f_b_d.jpg
Solnedgang nærmet seg og vi måtte finne en camping plass for natten. Beste stedet for campingplasser i LA er i Anaheim hvor Disneyland ligger, og det betydde at vi måtte krysse LA i rushtiden....
http://farm2.static.flickr.com/1141/5155098070_c7a198db51_b_d.jpg
Så nå er det bare litt shopping som gjennstår før eventyret virkelig begynner!
E&M
Viva la Mexico! http://www.smileyshut.com/smileys/new/Flags/mexico-flag-66.gif
Globetrotter
14-11-2010, 07:19
¿Hablas español? :-)
Njet......
Harald Hansen
15-11-2010, 12:03
LA i rushtiden er nok en sånn ting som er best å lese om, og ikke erfare selv. Heller grizzlyer for min del... :)
Globetrotter
18-11-2010, 23:54
Hei igjen!
Har hengt rundt i Sør-California en ukes tid for å forberede oss litt til Mellomamerika. I Nordamerika er forholdene omtrent som hjemme, der vann og strøm stort sett er tilgjengelig om man trenger “påfyll”. Vi har også begynt å slite ut et par detaljer på takteltet, og heldigvis har ARB tilbudt seg å sende oss nye deler. Har en følelse av at det ikke er siste gangen, men det vil vel tiden tidsnok vise. Super service fra sistnevnte, der Marc fra ARBUSA hostet opp en kompis som kunne ta imot en pakke, for så å overlevere denne til oss. I Anaheim, like sør for Los Angeles, stakk vi også innom Currie for en justerbar dog-bone til stab-staget vårt. Disconnector’en har ikke villet koble inn siste tiden, så vi har krenget verre. Ikke optimalt for dårlige veier og agressive mellomamerikanske sjåfører. Får skru opp kontrollboksen og gå over bryterne ved en passende anledning (les: på en strand i fred og ro med en cervesa på bordet...).
http://farm5.static.flickr.com/4144/5188402018_d473873e26_b_d.jpg
På takteltet har vi sett at transport-trekket har begynt å merke kjøret. For weekendbruk og et par uker ferie vil dette ikke være en issue i det hele tatt, men etter 7 måneders nesten daglig bruk (tatt av og på) hadde vi noen punkter som rett og slett var slitt ut. Fikk tilsendt et splitter nytt taktrekk, ny bøyel til “overhenget”, samt noen nye låser for uttrekksmekanismen på et par av teltbøylene. To bøyler kan trekkes ut og låses for å få større volum i teltet. Vi hadde også klart å briste en hengsel på lukkemekanismenpå kjøleskapet, som ble skiftet med en ny.
http://farm2.static.flickr.com/1303/5188357222_e48ec2b142_b_d.jpg
Fra San Francisco hadde vi også fått oss tak i et sett med ekstra holdere for takstativet, da vi så langt har prøvd oss med kun fire stykker. Hadde planer om å få tak i et par til så fort jeg kom til USA, men da ingen butikker hadde de på lager ble det utsatt på ubestemt tid. Dette har plaget nattesøvnen en tid nå, så et nytt sett ble bestilt. Disse kommer dessverre kun i pakker på fire, så to blir nok sendt hjem til gamlelandet for lager. Har nå montert to (på midten), men det ser faktisk ut til at de er litt forskjellige fra de jeg har. Skal prøve å modifisere de litt, men regner med at det skal gå greit å tilpasse.
http://farm5.static.flickr.com/4089/5187755617_8224216487_b_d.jpg
Nok om reprasjon og vedlikehold! Mer spennende er det selvfølgelig med nytt stasj! Har slitt litt med at gel batteriet vårt ikke liker korte og intense ladeøkter (altså når vi kjører bil i noen timer). Og for å være helt ærlig så gjorde vi nok ikke saken bedre ved å kjøre vannkoker på det et par ganger uten å ha motoren i gang... Lesson learned: For å ta ut 1000 watt av et 12 volt batteri, pass på å ha en batteribank som er dimensjonert deretter. 140 Ah gelbatteri er IKKE stort nok!
Anyway! For å prøve å redde stumpene har vi funnet oss en 110 volt lader (har hatt denne en stund, og kobler oss på nett når vi har muligheten på campingplasser og lignende), samt gått til innkjøp av et lite solcellepanel. Skillereleet vi har installert fra Piranha har en innebygd solcelle controller som tåler opptil 50 watt. Kunne selvfølgelig ønsket oss litt mer futt, men fort å slippe å handle en ekstra controller ble det til at vi gikk for et 50 watt Kyocera panel. Målte 21 volt og 3,6 amp første dagen (75 watt!!), men jeg tviler på at controlleren klarer å utnytte dette. Regner med den bare kutter spenningen til 13,5 v og lar det være med det. Fremdeles 48 watt, så vi får være fornøyde med det. Har det sålangt løst med en lang ledning, slik at vi kan flytte det rundt med solen. På denne måten bør vi få minst like mye effekt ut av det som et 80-90 watt panel montert flatt på taket.
http://farm2.static.flickr.com/1007/5188357940_e1b03aca52_b_d.jpg
En annen ting vi har diskutert endel er hvorvidt vi ønsker å være selvforsynte med drikkevann. I Nordamerika er ikke vann noe problem, da stort sett alle kraner har filtert/behandlet vann. Vi har fylt tanken vår fra krana og drukket dette uten noen problemer. Men sørover i mellomamerika tror vi ikke det er like enkelt. Man kan selvfølgelig få kjøpt behandlet vann eller flaskevann når man er i bebodde områder, men det hadde nå vært greit om man ikke trengte å bekymre seg for vannkvalitet. Tenkte en stund på klor og et billig filter for smakens skyld, men det følger endel “administrasjon” med å holde styr på hvor mye vann som er igjen, hvor mye man fikk fylt, hvor mye klor, etc. Så! Konklusjonen ble et Seagull X1 som skal ta rubbel og bit av bakterier og cyster, og 99,99 % av virus. I tillegg satt vi på et billig filter for å grovfiltere vannet før det går inn i tanken. Seagull filteret sitter mellom tanken og vannkrana. Blir spennende å se hvor bra systemet fungerer...
http://farm2.static.flickr.com/1291/5188402022_f3db944e18_b_d.jpg
Den siste utstyrsutvidelsen var en skikkelig propanflaske. På veien i Nordamerika har vi vært innom Wallmart og kjøpt to- eller fire-pakninger med 1 punds gassflasker (camping-brenner-størrelse). En slik holder 4-5-6 dager, alt ettersom hvor mye, og hva slags mat vi koker. Disse byttes nå ut med en 11 punds flaske (ca 5,5 kilo) som vi da regner med vil holde en god måneds tid. Slipper å hamstre småflasker, og slipper å tenke om om de i det hele tatt er mulig å få tak i når vi kommer lengre sør.
http://farm5.static.flickr.com/4153/5188402020_e54de82459_b_d.jpg
For å få orden på alt stasjet vårt, campet vi noen dager i Anaheim, like sør sør for LA og rett ved Disneyland. Ble ikke noen karuseller på oss da. Vi syntes 80 dollar per pers var i stiveste laget. Hadde muligens vært annerledes om vi hadde hatt med oss en flokk med unger. Tilbrakte i stedet dagen under bilen, og kveldene sammen med et sveitsisk par, Franc og Isabel, som kjører en 76 modell folkevognbuss samme vei som oss. De er ikke sikre på om de kjører hele veien til Argentina, men de skal i hvert fall gjennom Mellomamerika. Regner med at vi treffer de igjen i Baja.
http://farm5.static.flickr.com/4149/5188402012_9aae5b8775_b_d.jpg
Siste skruingen og testingen ble gjort i San Diego. Og her traff vi Tiffany og Jamie i en Chevrolet van, Ble noen trivelige kvelder, og vi bestemte oss også for å kjøre den nordlige delen av Baja sammen.
Mer om dette i neste post!
Harald Hansen
19-11-2010, 12:54
Kunne kanskje ønsket seg litt mer slitestyrke i takteltet, men det er vel ikke så halvgalt? Lykke til sørover!
sv1 erik
19-11-2010, 16:44
Fantastisk morro å følge med på turen deres. Drive safe.
Nok en gang skal jeg komme med et moment altfor seint på turen til å få noen betydning :
Vanntank i forskjermen ? Det finnes til bl.a Land Rovers og er de av plast så skal de vel kunne fås til Patrol også.
"Noen" som har prøvd å kjøre med vanntank på takgrinda fant ut at balansepunktet på bilen egentlig var høyt nok uten vann i takmontert tank. Så de fant ut at det er plass i forskjermen på Defenderne, og husker jeg rekti så finnes det også til tidlige Discovery.
Siden dere er i "verdens beste land" så spør offroad-folk om de veit av noe sånt, dersom behovet er der for dere også. Evt finn en blikkenslager/smed.
Jeg har forbanna meg på at skal jeg på langtur med Land Rover eller VW T3 syncro (den '76'ern dere avbilda er en late-Bay, høye blinklys er enkleste kjennetegn ift early-Bay som har avlange firkanta blinkerser nede ved frontfangeren) så er en vanntank ute av rekkevidde for sollys, som man kan helle på rensa vann og oppbevare/bringe med vannet uten at bilens balansepunkt blir høyere.
Men jeg vil tro det må være både enkel påfyllingsmulighet og inspeksjonsluke i tilfelle rens eller rengjøring må til, da.
Er det mer sånne besserwisser-ting jeg kan komme med nå som turen har starta, så er det bare og si ifra ;-D
Globetrotter
23-11-2010, 04:01
På KOA campingplassen i San Diego ble vi kjent med Tiffany og Jamie som også skulle til Mexico, og vi bestemte oss for å krysse grensen og kjøre litt sørover sammen. Mandags morgen klokken 6 sto vi opp, pakket sammen og satte kursen mot grensen. Tijuana er den største og travleste grensepasseringen i hele verden og den ønsket vi å unngå. Tecate hadde blitt anbefalt oss på grunn av at den skulle være liten og rask, men den var kanskje litt for liten. Når bilen vår ble shippet over til USA fikk vi papirer på at den var middlertidig importert for et år. Disse papirene trengte vi nå å få stemplet som bevis på at vi tok bilen ut av landet igjen. Dette hadde de ikke gjort ofte i Tecate så etter et par telefoner fant de frem til personen som kunne hjelpe oss. Han møtte oss på gaten stemplet papiren og vi håper at alt nå er i orden.
http://farm6.static.flickr.com/5001/5200167584_e35f63d582_b_d.jpg
Neste steg var å få meksikanske turistvisa. Enkleste måten var å parkere bilene på amerikansk side fordi der var det faktisk parkeringsplasser og så gå over til Migracion kontoret. Tok kun noen minutter å fylle ut turist kortene som vi leverte til mannen bak skrivebordet som var mer interessert i TV enn oss. Normalt får en norsk turist i Mexico 90 dagers turistvisum, men denne karen gav oss 180 dager. Regner med at han vanligvis treffer flest amerikanske turister og han registrerte vel ikke at vi hadde norske pass. Med våre meksikanske turistkort måtte vi så ta turen innom den amerikanske passkontrollen igjen siden vi hadde vært i Mexico. Tilbake ved bilen var det bare å starte opp kjøre 100 meter på grønt siden vi ikke hadde noe å oppgi til Mexikanske toll myndigheter. De gav oss også grønt lys som indikasjon for at de ikke ønsket å gjennomsøke bilen vår. Det var godt… Etter å ha kjørt 8 meter over grense linjen var vi midt i Tecate by. Neste punkt på listen var å få ordner de midlertidige import papirene for bilen i Mexico. Vi kunne ikke se kontoret og etter å ha spurt et par personer viste det seg at disse kunne man kun få i Tijuana, Mexicali eller La Paz. Siden det ikke fristet å kjøre til Tijuana fant vi ut at vi kan vente med disse til vi kommer til La Paz sør på Baja California.
http://farm5.static.flickr.com/4133/5199574265_e1376df1c4_b_d.jpg
Å krysse grensen fra USA til Mexico er som å komme over i en annen verden fra det velorganiserte Nord Amerika. Det er utrolig at Mexico er så totalt forskjellig fra USA bare noen kilometer unna når det minner meg så mye mer om Punta Arenas helt sør i Chile som er så mange tusen kilometer unna. Fra grensen kjørte vi til Ensenada hvor vi fant en minibank, fikk litt meksianske pesos og kjøpte litt mat før vi fortsatte turen sørover. Første natten overnattet vi i Santo Tomas hvor vi var de to eneste bilene på campingplassen. Dag to i Mexico fortsatte vi å kjøre sørover på Mex 1. Vi kjørte forbi landsbyer, vinåkre, jordbruksområder med enorme drivhus, stillehavet, som vi ikke kunne se på grunn av tåke, og vi ble stoppet i vår tredje militære kontrollpost. Alle de tre militære kontrollpostene vi har kjørt gjennom har vært veldig hyggelige, de spør oss hvor vi skal, smiler og sier ha det bra. Andre natten tilbrakte vi på Rancho Santa Ynes campingplass i Catavina som er omgitt av granitt-kampesteiner, ørkenplanter, noen snodige boojum trær og noen enorme kaktuser. Veldig fascinerende landskap.
http://farm5.static.flickr.com/4151/5199574509_e9535f5f5d_b_d.jpg
http://farm6.static.flickr.com/5004/5199575175_b7ab9883c4_b_d.jpg
Siden vi nå endelig har kommet oss “sør” var det på tide å finne en strand, og vår først mulighet var Bahia Los Angeles ved Sea of Cortez. Nå er Patrolen parkert og takteltet slått opp 30 meter fra havet.
http://farm6.static.flickr.com/5204/5200168460_11bdc99e9b_b_d.jpg
Helt tilfeldig (??) kommer Baja 1000 motorsport løpet gjennom Baja Los Angeles i dag. Så om et par timer er vi inne i sentrum for å se når motorsyklene og monster bilene kjører gjennom på deres 1600 km lange vei til mållinjen…
Globetrotter
23-11-2010, 04:37
Nok en gang skal jeg komme med et moment altfor seint på turen til å få noen betydning :
Vanntank i forskjermen ? Det finnes til bl.a Land Rovers og er de av plast så skal de vel kunne fås til Patrol også.
"Noen" som har prøvd å kjøre med vanntank på takgrinda fant ut at balansepunktet på bilen egentlig var høyt nok uten vann i takmontert tank. Så de fant ut at det er plass i forskjermen på Defenderne, og husker jeg rekti så finnes det også til tidlige Discovery.
Siden dere er i "verdens beste land" så spør offroad-folk om de veit av noe sånt, dersom behovet er der for dere også. Evt finn en blikkenslager/smed.
Jeg har forbanna meg på at skal jeg på langtur med Land Rover eller VW T3 syncro (den '76'ern dere avbilda er en late-Bay, høye blinklys er enkleste kjennetegn ift early-Bay som har avlange firkanta blinkerser nede ved frontfangeren) så er en vanntank ute av rekkevidde for sollys, som man kan helle på rensa vann og oppbevare/bringe med vannet uten at bilens balansepunkt blir høyere.
Men jeg vil tro det må være både enkel påfyllingsmulighet og inspeksjonsluke i tilfelle rens eller rengjøring må til, da.
Er det mer sånne besserwisser-ting jeg kan komme med nå som turen har starta, så er det bare og si ifra ;-D
Lå faktisk under bilen her om om dagen og funderte på noe lagringsplass lengre framme på doningen. Vanntanken er allerede installert i "baksetebrønnen" sammen med vannfilterne kjøleskapet, rescue-bag'en, jekkemekanismen på High-Liften, og et 140 Ah gel batteri. Men jeg tror jeg skal kunne greie å lage meg noen lasterom inne i støtfangeren forran (en på hver side), samt muligens et rom for et par oljekanner "inne" i beskyttelsesplaten forran styringen. Har ikke hørt om at det finnes vanntanker for forskjermene til Patrol, men jeg vet at man får tak i for bakskjermene. Og ellers kan man jo plassere 20-25 liters blærer omtrent alle steder man kan komme til. Utfordringen kan jo komme om man ønsker å koble alle sammen opp mot et filter og en pumpe uten å måtte behøve å fiske frem blæren når man trenger den...? Så for litt siden at noen leverer bakstøtfanger til Jeep Wrangler med vannreservoar og avtagbar håndpumpe.
Den avbildede 76 VW'en hadde hatt kun en eier før Franc & Isa fikk kjøpt den, og jeg mener å huske at den hadde ca 60 000 km på telleren. Og med originalt interiør!
Og kommentarer av alle slag mottas med stormende jubel. Godt å få litt impulser fra gamle-landet når man er ute på tur. Regner med at det blir noen modifikasjoner og reprasjoner underveis, så har jeg anledning blir det nok postet til diskusjon... :)
E
Globetrotter
23-11-2010, 15:08
Kunne kanskje ønsket seg litt mer slitestyrke i takteltet, men det er vel ikke så halvgalt? Lykke til sørover!
Hei!
Ikke halvgalt i det hele tatt! Og ARB (USA) har vært utrolig bra på å følge opp. Vi kontaktet de for å kjøpe noen småbiter, og det endte med at de sendte oss langt mer fordi de "visste" at dette var gjort endel forbedringer fra første-produksjonene av siste modellen (som er det vi har..). Har ingen problemer med å anbefale ARB takteltet! Selv når jeg sammenligner med de mer etablerte teltene som Ezy-Awn og andre vi har sett.
E
Globetrotter
23-11-2010, 16:25
Nevnte jeg Baja 1000..? :)
Vel, tenkte jeg skulle poste noen bilder fra spetakkelet. De startet oppe i Ensenada, nesten oppe ved grensen til USA, og kjørte langs hele Baja til La Paz i sør. Løpet er ca 1000 miles, og derav navnet. Det aller meste av ruten er på riktig dårlige veier eller offroad. Motorsyklene startet tidlig på morgenen, og truck'ene og buggyene startet ved lunsjtider. Vi campet i Bahia Los angeles omtrent 6-7 timer ut i løpet (for de raskeste). Med andre ord var det stort sett mørkt når det begynte å bli action, derav noen mørke bilder. Håper likevel at det kan gi et inntrykk av stemningen. I gatene langs løpet (de hadde fartsbegensning gjennom hovedgaten og mulighet for pit stops) var det folkefest og masse liv. Utrolig at vi nærmest slumpet til å være på riktig sted til riktig tid. En fantastisk opplevelse!!
Preparing for their bike(s)
http://farm5.static.flickr.com/4106/5200327587_4c8b979d6c_b_d.jpg
Føørste truck inne på BF Goodrich pit stop
http://farm5.static.flickr.com/4128/5200327813_6ae6cc68ac_b_d.jpg
Ikke så lette å fange på film... Kombinasjonen av fart, natt og ENORME lyskastere i front gjør at bilder blir litt slik...
http://farm5.static.flickr.com/4124/5200920796_c79eacab0d_b_d.jpg
Truck'ene er adskillig større enn Patrolen, og de fleste kan skilte med 7-800 hk
http://farm5.static.flickr.com/4111/5200328115_ee85683cff_b_d.jpg
En av de første buggy'ene inn til sjekkpunkt i Bahia Los Angeles
http://farm6.static.flickr.com/5163/5200329101_5b61d3e03e_b_d.jpg
Pit Stop! Så ut som mange hadde litt utfordringer med å kommunisere med pit crew, da mange kjøper denne tjenesten av et Mexicansk selskap som setter opp pits for flere av teamene. 1000 miles er langt, og det er dyrt for mange av "privatførerene" å ha manskap langs hele ruten. Problemet er at Mexicanerne ikke akkurat er så veldig gode i engelsk...
http://farm5.static.flickr.com/4145/5200328751_011d97ac2b_b_d.jpg
Sjekkpunkt 8
http://farm6.static.flickr.com/5210/5200328375_ce2efe687b_b_d.jpg
Mye man skulle ha gjort....
GT
Har akkurat kommet hjem fra et par uker i Mexico. Kan anbefale en tur til Punta Allen sør for Tulum. Her er det praktisk med 4wd og camping muligheter på strendene. Men vær obs på langfingrede folk. Du finner også tilsvarende muligheter ennå lenger sør. Egentlig bare å se på kartet etter småveger som ender helt ute ved kysten.
Globetrotter
28-11-2010, 01:07
Har akkurat kommet hjem fra et par uker i Mexico. Kan anbefale en tur til Punta Allen sør for Tulum. Her er det praktisk med 4wd og camping muligheter på strendene. Men vær obs på langfingrede folk. Du finner også tilsvarende muligheter ennå lenger sør. Egentlig bare å se på kartet etter småveger som ender helt ute ved kysten.
Takk for tips!! Har fått noen anbefalingher for Tulum området tidligere også, så det kan se ut som om det holder på å avansere på besøkslisten... Og vi har jo tenkt oss til Belize så Tulum ligger nesten på veien! :)
E&M
"Nesten på veien" er vel et av grunnprinsippa for "å være på tur" ;-)
Globetrotter
05-12-2010, 06:32
Hei alle sammen!
Mexico er helt vilt bra! Og co-piloten har skrevet ny blogg!
http://farm6.static.flickr.com/5165/5213001754_b9a88ff036_b_d.jpg
I Bahía de Los Angeles campet vi sammen med Tiffany (fra Australia) og Jamie (fra New Zealand) som kjører Betsy (1976 Chevy van), og Georg og Andrea (begge fra Tyskland) som kjører Vally (Toyota Landcruiser 2001) ned til Sør-Amerika. Fra Bahìa de Los Angeles siktet Betsy mot Mex 1 igjen mens de to 4x4 bilene ville utforske veien sørover som Baja 1000 løpet kjørte dagen før. Veien sørover var 230 km med grusvei før en kommer tilbake på Mex 1 ved Vizcaìno. Noen plasser, særlig i svinger, var veien temmelig røff og andre steder var det perfekt grusvei for å cruise i 80 km i timen gjennom ørken og kaktus landskap.
http://farm6.static.flickr.com/5165/5212403105_d43f0b6b47_b_d.jpg
Halvveis ned veien gjorde vi en detour ut til San Francisquito hvor vi fant en perfekt strand for å tilbringe en natt.
http://farm6.static.flickr.com/5245/5212403297_e4f16f54ce_b_d.jpg
Et ønske om å se nærmere på omgivelsene førte til en tur ned på stranden. I enden av stranden traff vi på Howard som inviterte oss fire fremede på et par glass Tequila på sin strandterasse mens vi kunne nyte solnedgangen. Neste dag var det tilbake på grusveien og etter 3 timer var vi tilbake på Mex 1.
http://farm6.static.flickr.com/5089/5212407037_03159356f1_b_d.jpg
I San Ignacio, en oase ute i ørkenen, fant vi igjen Jamie og Tiffany og vi campet ved en lagune under noen daddelpalmer.
http://farm6.static.flickr.com/5127/5212408031_9bae657b8b_b_d.jpg
Ved landsbyens plaza dominerer Misíon San Ignacio som ble ferdigstilt i 1786. Videre førte rusleturen oss forbi en butikk hvor det ble produsert og solgt helt ferske tortillaer. Med bilene fulle av tortillar fortsatte turen til Santa Rosalía. Denne byen er kjent som en fransk by pga tidligere fransk gruveaktivitet, og ryktet sa at de skulle ha et bakeri med gode franske baguetter. Vi fant bakeriet men gode franske bakevarer var det smått med. Tror produktene var mer meksikanske…
http://farm5.static.flickr.com/4131/5213007122_5638314009_b_d.jpg
Byens kirke ble designet av Eiffel og bygget i Paris før den ble demontert og shippet rundt Kapp Horn til Santa Rosalía.
På stranden Playa Escondido litt lengre sør, traff vi gjen Franc og Isabel (fra Italia og Sveits) som vi møtte i LA og deres bil Lotti. Tror vi må være de eneste som ikke har døpt bilen vår, noen gode forslag til navn? Playa Escondido var en fantastisk strand med en god gruppe mennesker, og det var ingen problem å tilbringe et par rolige dager der.
http://farm5.static.flickr.com/4103/5212413171_d7e8a9bc34_b_d.jpg
Når det var på tide å reise videre bestemte Franc og Isabel seg for å slutte seg til den internasjonale konvoien sørover. På vei sørover campet vi gratis på et par strender, og bak campen ved Puerto Escondido var det noen fantastiske fjell som reiste seg opp rett bak stranden.
http://farm6.static.flickr.com/5009/5213011290_99b325e358_b_d.jpg
Vi kom oss alle trygt til La Paz hvor vi stoppet i havnen for å finne ut om ulike fergemuligheter over til fastlandsMexico. Med all informasjonen vi ønsket, gjenstår det nå kun å bestemme seg for hvor, når, og med hvilke selskap vi vil reise. Tror det er best å tenke over dette på en strand, så det er hvor vi setter kusrsen nå.
E&M
Globetrotter
05-12-2010, 06:48
http://farm6.static.flickr.com/5048/5213011462_9d7e8209fe_b_d.jpg
http://farm5.static.flickr.com/4083/5213008584_368bb4e87f_b_d.jpg
http://farm5.static.flickr.com/4153/5200415181_6c7be42525_b_d.jpg
http://farm5.static.flickr.com/4130/5200922232_76834f21dd_b_d.jpg
Baja er bare helt herlig!!
(og som noen muligens har merket seg på de siste bildene så har vi for tiden teamet opp med en ganske stilig LC HZ78: mer om disse på http://www.toyotours.com)
E&M
Gjermund
05-12-2010, 20:13
siden det ser ud som om kjøretøyet deres e registrert på sørlandet, så konne vel "Pider Ro" ha vær et godt navn;-)
Harald Hansen
05-12-2010, 23:08
Flotte bilder!
Globetrotter
17-12-2010, 22:11
Hei igjen!
Blir muligens litt lengre mellom postene nå, da vi sliter litt med noen av internett forbindelsene. Virker som de fineste og mest spennende stedene har den dårligste internettdekningen. Merkelig... :--)
Vel! På kartet ser egentlig ikke Baja så stort ut. Når man sitter i La Paz, en by med ca 200 000 mennesker og lurer på hvordan man skal rekke over mest mulig på en ukes tid, innser man nok engang at man fort blir litt vel ambisiøs når man tengner linjer på en globus. Baja er antagelig mer enn stort nok for å utforske i årevis, og uten å på noen måte gå tom for nye og flotte ting å se. Vi og resten av konvoien (bilene på de siste bildene), bestemte oss for å sette kursen mot Cabo Pulmo litt lengre sør langs østkysten. Rykter om øde strender og korallrev kilte motivasjonen.
Veien inn fra Mex1 (nord-sør hovedveien på Baja) var full av vaskebrett, og de to van’ene slet litt med diverse skapdører og innhold. For oss og Toyotaen var det ganske så overkommelig, og vi ble sendt ned alle avstikkere vi kom over for å sjekkke om det var mulig å campe ved sjøen. Til slutt var det mørkt, og jeg slutter aldri å fasinere meg over hvor annerledes og hvor mye vanskeligere alt blir når man ikke ser lengre enn lysene på bilen (og evt en lommelykt). Våknet opp morgenen etter midt i en provisorisk satt opp liten fiskelandsby...
http://farm6.static.flickr.com/5006/5235407834_a387304a44_b_d.jpg
Kysten rundt Cabo Pulmo er flott. Likevel var vi ikke helt happy med omgivelsene, da det rett og slett så ut som hele kysten nylig var kjøpt opp og gjerdet inn. Det gikk piggtråd langs nesten hele veistrekningen, og det var tett i tett med plakater som sa “propriedad privado”. Vi har ikke blitt veldig stødig i spansk ennå, men det skjønner vi. Et par ”hull” i gjerdene fantes, men dessverre var været ikke helt sammarbeidsvillig. Det blåste som bare rakkern, og det endte med at vi pinglet ut og satte kursen innover i landet. Noen ganger må jeg inrømme at det kunne ha vært fin med en hard-shell camper.
http://farm6.static.flickr.com/5166/5235414204_4388cc19b9_b_d.jpg
Vi satte kursen mot et sted som het Aqua Caliente (lovende navn...), og jaggu meg fant vi ikke en varm kilde oppi skogen. Kilden var “inne” i en demning, så på dagtid var vannet i dammen så høyt at varmen fra kilden forsvant ut i resten av dammen. Men på ettermiddagen kom det en kar fra nærmeste landsby og åpnet en sluse for vanning av jordene, og vips ble kilden liggende høyt nok til at det ble varmet opp. Luksus! Vi ble også tipset om en tur videre opp langs elven til noen vannfall, og disse viste seg å være en serie med kulper i fjellet som var glimrende for bading og litt hopping. Stor stas!
http://farm6.static.flickr.com/5283/5235416822_25c1e5f550_b_d.jpg
Etterhvert fant vi også stranden vår, og vi campet 3 netter noen kilometer øst for San Jose del Cabo. Nydelig sted, og vi så knapt et menneske på stranda så lenge vi var der.
http://farm6.static.flickr.com/5123/5235417750_0961b8def9_b_d.jpg
Konvoien dro videre til Cabo San Lucas, muligens det mest turistifiserte stedet på hele Baja, men jeg vil likevel påstå at turistfellene ved Middelhavet er mye værre. Og etter en ukes tid “i felt” var det helt ok å svinge innom en campingplass med en god restaurant, bilvask, internett, strøm, vann, varme dusjer, osv.
http://farm6.static.flickr.com/5205/5268838377_890ab8aba1_b_d.jpg
Land’s End, det sørligste punktet på Baja.
http://farm6.static.flickr.com/5010/5269452766_85864a1f8e_b_d.jpg
Turistifisert? Neiiiida...
Cabo San Lucas er den sørligste byen på Baja, så fra her gikk veien nordover igjen, nå langs stillehavskysten. På veien nordover så vi flere hvaler (vi tror det Gråhval..) ute i havet, både når de blåste og når de viftet med halen. Enorme skapniger! Det kjedelige var at de var litt langt vekk for bilder siden vi ikke har telelinse...
Fra Todos Santos svingte vi tilbake mot La Paz og vår siste stopp på Baja California: fergekaien. Etter litt forhandlinger valgte vi en TMC ferge. De er ikke så flotte som Baja Ferries, men de er rimeligere og de gir deg full tilgang til bilen under overfarten.
http://farm6.static.flickr.com/5169/5268857301_4f70baec7d_b_d.jpg
I fergekø
http://farm6.static.flickr.com/5243/5269477300_8cbd3d8a50_b_d.jpg
Og siden dette er en 16 timers tur som går om kvelden og kommer frem om morgenen, poppet vi takteltet på dekk og krabbet inn for noen timers søvn. Sov som unger hele veien!
Og neste post blir fra Stillehavskysten på “fastlandet”.
E&M
Virkelig flott reiseskildring du lager, og meget bra bilder
Globetrotter
19-12-2010, 03:35
Virkelig flott reiseskildring du lager, og meget bra bilder
Takk, takk! Får jo god hjelp av coplilot og formiddagssjåfør Malin! :-) Heldigvis. Så når det er litt annerledes formuleringer (og litt færre bilbilder) så kan det muligvis være bedrehalvdel som har vært på ferde... :-)
E
Globetrotter
19-12-2010, 16:55
http://farm6.static.flickr.com/5281/5268866919_02111fac24_b_d.jpg
Etter en rolig kryssing av Sea of Cortez befant vi oss i Mazatlán. Med fem biler i følge kom vi til at det ville være omtrent umulig å kjøre inn i byen samlet, så kursen ble satt mot Teacapán. Teacapán ligger på en halvøy med mye jordbruk, og tidlig om morgenen var det full aktivitet på de ulike brukene.
http://farm6.static.flickr.com/5082/5269618244_7161ce2021_b_d.jpg
Etter å ha kikket litt på kartet for å planlegge vår rute gjennom Mexico (som vi begynner å innse også er et enormt stort land) kom vi til at dette var tiden for å utforske Mexicos Stillhavskyst. Turen fra Teakapan til Tepic var også vårt første møte med Meksikanske bomveier. Først betalte vi 170 pesos (85 kr) og tenkte det var en overkommelig sum for ca 140 km på en god, rett vei. Etter en stund dukket bom nummer to og deretter tre opp, og totalt betalte vi 300 pesos (150 kr) for veien til Tepic. Temmelig dyrt syntes vi, og vi kan ikke helt forstå hvordan meksikanere flest kan ha råd til å kjøre på disse veiene. Ulike selskaper driver de ulike bomveiene, og når det bygges en bomvei på en strekning er det også pålagt å bygge gratis veier i området for samme streknig. Ulempen med disse er at de er kronglete og går gjennom mange landsbyer, og disse er som regel overivrige på å bygge fartsdempere.
Fra Tepic til Sayulita var vi tilbake på “normalvei” som kronglet seg i kupert landskap fra 1000 moh ned til havet. Etter å ha ligget bak en lastebil som aldri la seg ut til siden, var køen blitt temmelig lang, og sjåførene utolmodige. Dette ble vårt første virkelig møte med macho-meksikanske-kamikaze sjåfører med enormt mye flaks. Kanskje prisen på bomveiene er verdt det i forhold til å minimere faren for å kræsje med en av disse galningene.
http://farm6.static.flickr.com/5290/5269010427_5083a43658_b_d.jpg
Glade for å være i live i Sayulita fant vi en campingplass, gikk en tur på stranden, og hadde en svømmetur i stillehavet. Når vi var klare til å koke middag hørte vi et korps og et opptog noen gater vekk fra oss. Middagen ble brått utsatt, og vi sprintet over for å finne ut hva som skjedde. Ved å følge opptoget endte vi opp på plazaen der vi fant flere boder som solgte mat og en stor scene. Det viste seg at dette var en parade for Virgin of Guadalupe, som er Mexsiko`s beskytteleshelgen, og denne relgiøse festivalen er en av de viktigste i Mexico.
http://farm6.static.flickr.com/5209/5269015001_7698db2ff2_b_d.jpg
Etter middag var vi tilbake på plazaen for en nystekt pannekake med sjokolade, banan og kaluha. Nydelig…
http://farm6.static.flickr.com/5285/5269627826_2fbdaf2efc_b_d.jpg
Et band med 13 musikere entret scenen og satte i gang å spille mexikansk musikk i et enormt tempo. Og bandet underholdt oss bokstavlig talt hele natten. Vi kunne fortsatt høre dem i teltet frem til kl 3 på natta. Uansett var det en kjempe opplevelse å se denne feiringen med unger som løp rundt, tenåringer som danset, og eldre som satt på benker og kikket på og snakket sammen.
Videre nedover kysten stoppet vi i San Patricio-Melaque , Rey del Pascuales, to netter på Playa Palma Sola, og i natt tilbringer vi vår tredje natt på Maruatha Beach.
http://farm6.static.flickr.com/5087/5269608694_4147c0b949_b_d.jpg
Kysten i Michoacan-staten har vært helt nydelig med lange strender, klipper, grønn, frodig natur, og ingen stor utbyggelse. De fleste stedene vi har kjørt innom har hatt en eller flere resturanter ved stranden og palapas (strukturer bygget av påler og palmeblader for å få litt skygge fra solen), men de fleste stedene har vi hatt bortimot for oss selv. Jeg er lei meg på vegne av de lokale som har puttet penger og resurser inn i fasiliteter for turister, også kommer ikke turistene lenger på grunn av at mediene kun fokuserer på det negative i et land.
http://farm6.static.flickr.com/5204/5274610956_6b6f29cb54_b_d.jpg
En av skapningene som faktisk kommer godt ut av dette er skilpaddene som får mer plass og ro på strendene når de kommer opp for å legge eggene sine. På Maruata Beach er en mann ansatt for å samle egg og grave dem ned i et inngjerdet område til de klekkes etter 45 dager. Når babyskilpaddene klekkes samler han dem sammen i en balje for å slippe alle løs samtidig på ettermiddagen. Dermed ungår skilpaddebabyene å bli spist av fugler på turen over stranden ned til sjøen. Ved å donere en symbolsk sum kan man være med på å bringe skilpaddene ned til sjøen. Den kvelden vi deltok ble ca 180 skilpadder satt ut. De var så små og de så så skjøre ut der de kjempet seg gjennom bølgene og ut i havet, og sammenlignet med dem regner jeg i hvertfall med at vår overlevelsesrate på mexsikanske veier må være større... :)
Globetrotter
24-12-2010, 06:23
Må bare poste et bilde av det siste innen Mexicansk tyverisikring:
http://farm6.static.flickr.com/5084/5268853171_51f5534f1d_b_d.jpg
E
Globetrotter
24-12-2010, 06:27
Og en lite julegåte:
Kom over dette hotellet i Todos Santos på Baja California. Her ble en kjent sang til! Anyone???? :)
http://farm6.static.flickr.com/5208/5269461030_99311cf2d0_b_d.jpg
E
Terje K.
24-12-2010, 08:17
Jeg har ikke hjerte til å skrive svaret før noen andre står opp (selv om jeg er en ørn på popquiz fra denne tiden, hint), så jeg sier i stedet god jul til globetrotterne, og takk for alle bilder og historier så langt. :-)
Mvh Terje K.
Jeg har ikke hjerte til å skrive svaret før noen andre står opp ...
Nå nå... var da oppe litt over seks, men det var ikke min skyld... Måtte på jobb.
Forøvrig er jeg målløs over denne fine turtråden. Det må jo være en drøm...
Quizen klarer jeg imidlertid ikke. Er det faktisk noen låt som er blitt til der da? Må være en eller annen lokal trubadur isåfall. Men navnet gir jo umiddelbart assosiasjoner, uten at det har noe som helst med hverandre å gjøre... :wink:
"Lokal trubadur"... He he. I think not! :-)
Det er jo en fordel i noen sammenhenger, som denne, å være gammal som alle hauger. Men det er vel ingen, uansett alder, som ikke kjenner denne låta, selv noen kanskje ikke kjenner fuglene som sang den. ;-)
Men det er vel ingen, uansett alder, som ikke kjenner denne låta, selv noen kanskje ikke kjenner fuglene som sang den. ;-)
Les hva jeg skriver...:wink:
Men navnet gir jo umiddelbart assosiasjoner, uten at det har noe som helst med hverandre å gjøre... :wink:
Globetrotter
24-12-2010, 16:35
Skjønner at jeg burde ha crop'et bildet inn til "tel Ca", eller noe slikt.... :)
Lover å finne noe vanskeligere neste gang!
E
Her ble en kjent sang til! Anyone???? :
Det er altså ingen kjent sang som er blitt til her? Et lurespørsmål... :lol:
Uansett; ser fram til neste innlegg med reisebeskrivele og bilder. 8-)
Hotel California - Interpretation (http://en.wikipedia.org/wiki/Hotel_California_(song)#Interpretation)
Hotellet i Todos Santos har ikke noe med sangen til The Eagles å gjøre, bortsett fra at navnet tilfeldigvis er likt. Sangen ble ikke til her. Derfor; et lurespørsmål. ;-)
Globetrotter
26-12-2010, 02:15
Hmm... Ser ut som jeg la inn et lurespørsmål, ja. Noen andre reisende insisterte på at sangen ble til her, men etter litt googling ser jeg at dette er en god, gammeldags skrøne.
http://www.todossantos-baja.com/todos-santos/eagles/hotel-california.htm
Garanterer at det vil komme en mer presis, samt noe vanskeligere quiz i nær framtid!
E
Globetrotter
26-12-2010, 03:46
Vår opprinnelige plan var å følge Stillehavskysten et helt stykke sørover, for så å kjøre inn i landet og nordover til Mexico City. Dessverre for oss og narkotikasmuglere bestemte myndighetene seg for å intensivere kampen mot sistnevnte omtrent der vi hadde tenkt å sette kursen. Dristet oss et lite stykke nedover kysten i forrige post, men etter å ha slikket litt sol og lekt med skilpaddene i noen dager, ble det til at vi listet oss tilbake samme veien som vi kom (et lite stykke), og deretter kjørte innover i landet på jakt etter et trivelig sted å feire jul.
Vi hadde hørt noen rykter om en strand full av skilpadder, og på veien nordover svingte vi av for å ta en kikk.
http://farm6.static.flickr.com/5081/5287314594_f6219d9a1b_b_d.jpg
Ferden gikk så i retning av Atotonilco el Alto der vi ville prøve å kikke litt på den lokale Tequila produksjonen. Langs veien har vi sett mye agaveplantasjer, og nå var det definitivt på tide å sette seg inn i en av Mexicos nasjonaldrikker.
http://farm6.static.flickr.com/5045/5291156560_a2b79011b1_b_d.jpg
Men første utfordring når man kommer til nye steder er å finne et sted å bo for en natt eller to. Vi spurte oss rundt i byen, og ved et sted fikk Franc (fra den sveitsiske oransje VW'en) nyss om at det skulle være en sveitser som hadde slått seg ned like utenfor byen og startet restaurant og gjestehus. Glimrende! Vi navigerte oss gjennom småveier og en bitteliten landsby, og fant til slutt frem til Charlie's Gourmet Restaurant i Santa Elena. Der sendte vi selvfølgelig inn sveitserne først, og det endte med at vi fikk parkere i gården og benytte fasilitetene i to dager uten at han ville ha betaling. Men vi la jo igjen noen pesos på restauranten da...
http://farm6.static.flickr.com/5285/5290548933_a182e155a8_b_d.jpg
Og Charlie kjente selvfølgelig til noen av de lokale tequila destilleriene, så dagen etter var vi på omvisning og prøvesmaking hos 7 Leguas. Disse driver en kombinasjon av gammeldags og moderne produksjon, og tequilaene de lager er blandinger av disse.
http://farm6.static.flickr.com/5049/5290542573_5976596c51_b_d.jpg
Kokt agave knuses for å få ut saft.
http://farm6.static.flickr.com/5282/5290544871_11b1993c33_b_d.jpg
Deretter havner saft og restene av agaven i disse tankene. Destillering skjer i tankene i bakgrunnen.
http://farm6.static.flickr.com/5042/5290545531_3316bbc6d1_b_d.jpg
Og et bilde fra den mer moderne delen av destilleriet. 7 Leguas produserer ca 1000 liter Tequila om dagen.
Omvisning og prøvesmaking endte med at eieren av destilleriet dukket opp for å slå av en prat, og når vi tok farvel etter nesten 3 timer (vansligvis tok visst en omvisning ca 45 minutter) fikk vi alle med oss en flaske med den grommeste tequilen de lagde. Vi fikk litt bakoversveis når vi litt senere fant ut at en flaske kostet nesten 700 norske kroner (dette er MYE penger for en tequila i Mexico!). Forøvrig måtte vi love å forklare våre europeiske landsmen at shot'ing av tequila er noe Hollywood har funnet på. Tequila skal drikkes som en Cognac! Og GOD tequila fortjener intet mindre!
http://farm6.static.flickr.com/5208/5291147622_9d8faecf4a_b_d.jpg
Skål!!
E&M
Globetrotter
26-12-2010, 05:44
http://farm6.static.flickr.com/5004/5291154720_1686843920_b_d.jpg
På vei ut av Atotonilco el Alto tok Charly, vår sveitsiske vert, oss med til QuesArt som er en lokal osteprodusent. Vi hadde smakt en av ostene i Charly’s resturant og syntes at det kunne være interessant å se produksjonen av denne osten. I produksjon benytter de ku, sau og geitemelk og de produserer 25 typer ulik ost. Mesteparten av osten blir transportert til Mexico City og solgt der.
Melken hadde ikke kommet inn ennå den morgenen vi var der, men vi fikk se andre deler av produksjonen.
http://farm6.static.flickr.com/5290/5291152916_845766501c_b_d.jpg
Her lager de ferske “osteruller”
http://farm6.static.flickr.com/5083/5291153550_50f5723f42_b_d.jpg
og brie ble kuttet opp i passende stykker.
http://farm6.static.flickr.com/5003/5290551669_fc9ebd527b_b_d.jpg
I en av de store kjølerene fikk vi se camembert på ulike stadier av modningsprosessen. Til slutt på vår lille guidede tur kom vi til den beste delen, prøvesmaking….
http://farm6.static.flickr.com/5169/5291154250_c6f1007175_b_d.jpg
Etter noen smaksprøver måtte vi kjøpe med oss noen gode oster som nå ligger i kjøleskapet og venter på å bli spist. Mmmmm…
M
Harald Hansen
26-12-2010, 08:00
Tre timer tequilasmaking høres slitsomt ut, dere... :) Ellers noterer jeg meg den riktige fremgangsmåten å drikke på. Får prøve det ved anledning...
(Hvorfor skriver dere forresten "Mexico City"? Det er bare på engelsk det heter det... :mrgreen: )
Globetrotter
29-12-2010, 06:06
Tre timer tequilasmaking høres slitsomt ut, dere... :) Ellers noterer jeg meg den riktige fremgangsmåten å drikke på. Får prøve det ved anledning...
Etter 7 tequilaer før lunsj føler man seg nesten litt sliten.... :)
Utfordringen i Norge er muligens å finne tak i GOD tequila...? Må vel innrømme at jeg aldri har sjekket ut akkurat det...
(Hvorfor skriver dere forresten "Mexico City"? Det er bare på engelsk det heter det... :mrgreen: )
Legger meg helt flat, og vil prøve å referere til Mexico By evt La ciudad de México heretter. Tror ikke jeg har hørt den norske utgaven uttalt på minst 8 måneder... ;)
E
Globetrotter
29-12-2010, 06:08
http://farm6.static.flickr.com/5281/5290558989_4b8049c9fc_b_d.jpg
Guanajuato er en interesant historisk gruveby nede i en dal på 2000 meters høyde. I 1540 oppdaget spanjolene gull og senere sølv i dette området som ble et av de viktigste gruvene i koloni tiden. Det første slaget mot spanske tropper i unvhengighetskrigen fant sted ved Alhondiga kornlageret i Guanajuato i 1810. Når vi kom kjørende inn i byen var det temmelig forvirrende med alle de smale kronglete gatene. Heldigvis hjalp gps’en oss med navigering, og vi fant campingplassen vi hadde valgt med gåavstand til byen og vi kunne parkere bilen for et par dager.
http://farm6.static.flickr.com/5286/5290556351_a9193a6385_b_d.jpg
To dager er vel egentig ikke nok tid til å kunne utforske denne byen skikkelig, men det var den tiden vi hadde gitt oss selv.
http://farm6.static.flickr.com/5047/5291157692_9d871e6d41_b_d.jpg
En snarvei ned til byen tok oss gjennom en tunnel, og vi ende opp i en av de kronglete gatene.
http://farm6.static.flickr.com/5009/5291159670_dfa6b48709_b_d.jpg
Fra et utkikspunkt fikk vi god utsikt over byen og alle de fargerike husene. Dette var første gang på lang tid vi tilbrakte såpass med tid i en by, og det var dermed på høy tid med litt julehandel. Det var mange små interessante butikker og et marked, så mulighetene til å finne gaver var mange.
Fra Guanajuato tok veien oss opp til 2500 meter og vi hadde fin utsikt ut over grønne åser før vi endte opp nede på sletten på 1800 meter. San Miguel de Allende var byen hvor vi ønsket å feire jul på en sentral campingplass med god Wi-Fi forbindelse (det har vært dårlig med gode nett forbindelser her i Mexico så langt), så vi kunne ringe til familien hjemme i Norge.
http://farm6.static.flickr.com/5001/5290559309_fc7640b9d5_b_d.jpg
San Miguel de Allende er også en sjarmerende koloniby. Den har et litt mer vestlig preg enn Guanajuato når det kommer til butikker og resturanter fordi mange Nord Amerikanere har flyttet ned til dette området.
http://farm6.static.flickr.com/5085/5290563269_21e662e46c_b_d.jpg
Den 24. desember fortalte våre campingnaboer oss at det var planlagt en julesammenkomst mellom campingbilene hvor alle var hjertelig velkommene. Eierene av campingplassen hadde laget en kjempegryte med en tradisjonell meksikansk suppe, og alle andre laget en rett hver, og vi endte opp med en helt fantastisk julebuffet.
http://farm6.static.flickr.com/5086/5291164736_91ba6de807_b_d.jpg
For første gang kom et lite glimt av julestemning krypende. Så langt har julefølelsen vært fraværende. Tror jeg trenger litt norske julesanger, snø og “Tre nøtter til Askepott” for at den skal dukke opp. Med en forholdvis full mage gikk vi til resturanten hvor vi hadde en middagsreservasjon. Og siden det var jul klarte vi å få plass til en god middag til før vi gikk hjem til bilene og julegavene.
http://farm6.static.flickr.com/5050/5291167406_1dfeec52df_b_d.jpg
Vi seks (et tysk, sveitsisk og norskt par) hadde kjøpt to pakker hver, og ved hjelp av nummerlapper og litt konkuranse ende vi alle opp med noen fine gaver. Lørdag endte opp som en hviledag (ble noen jule-Margaritas…), og i dag satte vi oss i bilen igjen og la kursen mot vårt neste stopp, Teotihuacan og Mexico City - oups.... Mener seff La ciudad de México!
E&M
Harald Hansen
29-12-2010, 06:49
Dette virket jo hyggelig. Fortsatt god jul og godt nytt år til dere!
Sier også god jul og ønsker å få ta del i mange flotte oppdateringer framover.
Kom på en ting - en kar som kjørte VW T4 Caravelle fra Argentina til Alaska droppa området "sør for Panama" på sin ferd nordover pga FARC og coca-relaterte problemer.
Hans løsning ble båt "rundt" problemområdet, og det er vel seks til åtte år tilbake turen av bærumlingen ble gjennomført.
-Hva blir deres løsning der, kjøre rakt på eller ta snaromveien utenom alle belastede elementers bakgård ?
Globetrotter
01-01-2011, 21:30
Kom på en ting - en kar som kjørte VW T4 Caravelle fra Argentina til Alaska droppa området "sør for Panama" på sin ferd nordover pga FARC og coca-relaterte problemer. Hans løsning ble båt "rundt" problemområdet, og det er vel seks til åtte år tilbake turen av bærumlingen ble gjennomført.
-Hva blir deres løsning der, kjøre rakt på eller ta snaromveien utenom alle belastede elementers bakgård ?
Stemmer, stemmer! Har såvidt vært i kontakt med karen (tror det må være samme mannen. Steinar Arvesen, tror jeg han het) og har lest boken/turskildringen. Var seff ute etter info for turen vår selv om vi reiser andre veien.
Når det gjelder skiping rundt problemområdet er dette ikke til å komme utenom. Grenseområdet mellom Panama og Colombia er en diger sump, og det finnes ingen vei igjennom eller grensestasjon for papirarbeid (noen vinsjet seff en Landrover igjennom for mange herrans år siden, men det er ingen som tar en bil "overland" mellom Panama og Colombia idag. Og det er også ppga av narkobander og farc). Strekningen omtales som The Darien Gap, og man skiper normalt fra Colon i Panama til enten Cartagena i Colombia, Caracas i Venezuela (vært litt usikkerhet ang Venezuela siste par år), Guayaquill i Ecuador, eller til og med til Lima i Peru. Det vanligste er faktisk å booke skiping gjennom en agent av Wilhelmsen. Vi har ennå ikke arrangert vår skiping, da denne tjenesten er i stadig forandring. Men jeg regner med at jeg begynner denne prosessen litt utpå nyåret. Vi tenker å skipe engang i månedsskifte April/Mai eller tidlig i Mai. Men det kommer vel an på om det går en båt....
Vi har heller ikke helt bestemt oss for om vi vil kjøre Pan-Am nedover vestkysten, eller om vi tar en litt mer eventyrpreget rute østover mot Guiana, Surinam og Amazonas. Dette vil selvfølgelig ha litt å si for skiping. Det samme gjelder om vi velger kontainer eller ro-ro (om vi kan velge, og om det er stor prisforskjell). Tror jeg skal få bilen inn i en kontainer om jeg tar av takgrinda og setter denne ved siden av (forran/bak) bilen.
Skal dokumentere underveis!
E
Globetrotter
09-01-2011, 23:09
http://farm6.static.flickr.com/5009/5315026428_70908b58c0_b_d.jpg
I utgangspunktet hadde vi bestemt oss for at Mexico By skullle utgå. Alt for stor, alt for farlig, alt for mye politi som kom til å rane oss, alt for forurenset, og sist, men ikke minst, vi er jo UN-urban! Men nå som vi er trygt tilbake på campingplassen i Teotihuacan, er det nesten vanskelig å begynne å fortelle om alle inntrykkene som noen dager i Mexico By ga oss.
Etter å ha snakket med Luis fra lostworldexpeditions.com når vi var i San Francisco ble det til at vi begynte å leke med ideen om å ta en tur inn til hovedstaden. De hadde funnet en campingplass ute ved Teotihuacan ruinene en times tid utenfor byen der de kunne parkere bilen på en inngjerdet plass, betale halv campingrate, og så ta bussen inn til sentrum. Og når vi etterhvert teamet opp med våre tyske og sveitsiske venner som også var interesserte i litt by-sightseeing, var det liksom ikke så mye å lure på lengre. Etter at vi droppet Michoican-staten og satte kursen inn i landet, måtte vi jo på en måte passere i nærheten av Mexico By uansett. Og ruinene i Teotihuacan stod høyt på ønskelista.
Vi fant campingplassen som Luis hadde anbefalt, og parkerte bilene på Teotihuacan Trailer Park in San Juan Teotihuacan. Neste morgen tok vi bussen inn til byen, og fant hotelllet vårt som vi hadde booket et par dager i forveien. Ikke noe luksushotell, men helt greit for å sove noen netter, og dessuten med en beliggenhet i gangavstand til både det historiske sentrum, antrolpologi museet, shopping og restauranter. Det vil si, dersom man gidder å gå da. Mexico By har en av de mest imponerende t-bane systemer jeg har sett. En billett koster kroner 1,50, og nede på stasjonene finnes det ingen rutetabeller eller avgangstider. Togene kommer med maks et par minutters mellomrom. En ennen genial ting er at ingen av skinnene til de ulike rutene "krysser" hverandre fysisk. De går på ulike plan, og dermed er det ingen konsekvens av at en bane får noen minutters forsinkelse. Tenker med skrekk og gru tilbake på kaoset i Oslo...
http://farm6.static.flickr.com/5290/5314498613_25b6cc5d9a_b_d.jpg
Første dag gikk med til å oorientere oss i byen, og til å rusle litt i gatene i det historiske senteret. Tidlig neste morgen satte vi kursen til Frida Kahlo muset der hun og mannen hennes, Diego Rivera, bodde og jobbet. Dette var kunstnerparet som blandt annet fikk ordnet Leo Trotski asyl i hine hårde dager. Spennende historie og fine bilder. Verdt et besøk om noen skulle finne på å ta turen sørover.
http://farm6.static.flickr.com/5247/5315049064_f3aed34bb7_b_d.jpg
Fra museet satte vi kursen sørover i byen. Malin hadde lest at Mexico By også har kanaler, og vi vaqr nyskjerrige på hvordan dette kunne ta seg ut i verdens største by.
http://farm6.static.flickr.com/5082/5314464553_a3e2ce967f_b_d.jpg
Vi hoppet på en lokal liten buss med et voldsomt stereoanlegg! Skjønner ikke helt hvordan eierforholdet fungerer, men subwooferen var i hvert fall bygd inn under bakerste benk der vi satt. Og det var ikke vanskelig å skjønne at denne sjåføren var techno-tilhenger... Vel fremme fant vi oss en "gondol-sjåfør" med passe stor pram, og vi betalte for en times rundtur. Og vel ute på vannet var det tett trafikk. Det var midt i juleferien og det virket som om folk hadde pakket picnik-kurven, tatt med slekta, og leid en kanalbåt for dagen. Her var det alt fra familie-lunsjer, musikkband, selgere og mye annet rart. Stilig!
På veien hjem hoppet vi av t-banen i et område som heter Condesa, der vi hadde fått anbefalt en "organisk" restaurant (finnes det egentlig uorganiske restauranter???) som heter La Buena Tierra. Men maten var super!
Tror forresten ikke at jeg har sett en by med høyere Starbucks-tetthet enn denne. Og det var egentlig helt greit. Starbucks-kaffen er faktisk skikkelig god. Så før vi satte kursen for antroplogi-museet på dag tre, fikk vi ordnet oss et par doble kaffe-latte og gyvde løs på eldre Mexicansk historie. Museo Nacional de Antropologia er et enormt museum, og visstnok et av verdens beste av sitt slag. Imponerende var det i alle fall. Fasinerende med gamle kulturer som er så forskjellige fra de vi kjenner fra mer hjemlige trakter. Og det var også greit å kunne få litt bakgrunnsinfo før vi skulle ut å se på ruinene i Teotihuacan (der vi hadde parkert bilen..). Vi noterte oss også et par andre intersante steder å besøke når vi kjører lengre sør.
http://farm6.static.flickr.com/5048/5315085218_2a061b97ea_b_d.jpg
http://farm6.static.flickr.com/5203/5314488549_7f82a741de_b_d.jpg
Og siste dagen ble det seff også tid til litt shopping. Vi har jo vært på veien i snart 8 måneder (fatter ikke hvor dagene blir av???) så det er litt av hvert som begynner å få litt frynser i kantene. Fylte opp med litt stasj som har kjente merkelapper, og det er litt spes at en sy og fin Lee eller Levi's jeans koster 250-350 kroner. Kan jo være fake, men jeg tror ikke det da disse ble solgt i de "fine" shoppingsentrene med "ordentlig" Levi's-design-butikklokaler. Spiller uansett ingen rolle da vi sikkert må ha nye før turen er over...
http://farm6.static.flickr.com/5082/5314441251_9d2a429153_b_d.jpg
Bussen tilbake til campingplassen gikk ikke før litt ut på ettermiddagen, så vi rakk å få med oss enda en turist-ting. Man kan betale noen ti-kroninger for å ta heisen opp i Torre Latinoamericano, en 38 etasjers bygning midt i sentrum, der man har 360 graders utsikt over hele byen (i hvert fall så langt en kan se i smog'en... kommer litt an på dagen og vindretningen). Det var uansett ganske spesielt å se denne gigantbyen fra fugleperspektiv. Kommer ikke skikkelig frem på bildene hvor stor den egentlig er...
http://farm6.static.flickr.com/5124/5315087436_6067008eb2_b_d.jpg
Og for orden skyld: vi hadde ingen problemer eller dårlige opplevelser. Alle vi traff var både blide og hjelpsomme. Til og med politiet, som var tilstede på absolutt alle gatehjørner og holdeplasser. Vi kan selvfølgelig ikke garantere noe som helst, men jeg ville i hvert falll ikke nøle med å reise tilbake!
Og i morgen: Teotihuacan ruins!
E&M
Harald Hansen
10-01-2011, 07:46
Artig med kanaler! Og hvordan går det med språket, egentlig? Begynner spansken å bli bedre?
Globetrotter
11-01-2011, 01:59
http://farm6.static.flickr.com/5044/5342578151_7a142d6780_b_d.jpg
Vi hadde bestemt oss for å parkere bilen i Teotihuacan Trailer Park mens vi reiste til Mexico City og besøke ruinene når vi kom tilbake fra byen. Med litt tid til overs den søndagen vi kom til San Juan Teotihuacan og Trailer Parken gikk vi til ruinene for en rask kikk fordi vi hadde hørt det var gratis inngang på søndager. Det var gratis inngang på søndag, men kun for meksikanere. Fra inngangen kunne vi nesten ikke se toppen av “Sol Pyramiden” på grunn av menneske mengden. Vi snudde rundt og bestemte oss for at den oprinnelige planen med å kikke på ruiner på fredag var bedre.
http://farm6.static.flickr.com/5289/5342573541_3215fac7e1_b_d.jpg
Fredag morgen gikk vi opp “De dødes aveny” til “Måne pyramiden” nesten helt aleine.
http://farm6.static.flickr.com/5128/5343184522_9caa16904a_b_d.jpg
Fra toppen av “Måne pyramiden” har man den best utsikten ned over “De dødes aveny” som er 2 km lang. Navnet fikk avenyen av Aztekerene som kom til området noen hundre år etter Teotihuacans fall og trodde platformene langs avenyen var graver. Bygningene langs “De dødes aveny” var boliger til prestene og de høyeste klassene mens de vanlige folket bodde spredt rundt byen. Byggingen av Teotihuacan startet i 100 f.Kr og i storhetstiden bodde det ca 150,000 mennesker i byen. Byen falt i det 7 eller 8 århundre.
http://farm6.static.flickr.com/5041/5342575897_48442e71ee_b_d.jpg
Fra “Månepyramiden” gikk vi ned til “Solpyramiden” som er den tredje største pyramiden i verden. Etter å ha klatret 248 trappetrinnene til toppen hadde vi igjen fantastisk utsikt over Teotihuacan og det man ser av byen er imponerende. Hva vi ser i dag er bygninger laget av grå stein, men når en tenker på at når byen var bebodd var alle bygninger og pyramider malt røde
http://farm6.static.flickr.com/5287/5342575473_451bb1acd1_b_d.jpg
med veggmalerier innimellom. Byen må ha vært utrolig syn i sin storhetstid.
http://farm6.static.flickr.com/5241/5342577783_0d37979529_b_d.jpg
Vår vandring fortsatte videre ned “De dødes aveny”til Citadel hvor vi kikket på “Tempel of the Feathered Serpent” som er dekorert med mange stein skulpturer og som dermed skiller seg fra de andre pyramidene i Teotihuacan.
http://farm6.static.flickr.com/5083/5342576373_b63bce640b_b_d.jpg
Teotihuacan og særlig “Solpyramiden” er virkelig imponerende og stedet er virkelig verdt et stopp og en dags utforsking.
Etter å ha klatret den tredje høyeste pyramiden i verden var vi klare for å klatre det tredje høyeste fjellet i Nord Amerika, vulkanen Pico de Orizaba på 5635 meter. Eller er det kun det at vi som normenn savner snø og is så mye at vi må kikke etter det på en av de få plassene man finner snø og is i Mexico......?
Globetrotter
11-01-2011, 02:12
Artig med kanaler! Og hvordan går det med språket, egentlig? Begynner spansken å bli bedre?
Hadde ikke forventet å finne kanaler i Mexico By, men hele byen er egentlig bygget på en stor innsjø som etterhvert har "forsvunnet". Pga at grunnvann nå blir pumpet opp, synker byen eller deler av den med noen cm hvert år. Dette er tydlig på mange av de gamle bygningene som er skakke eller hvor inngangen nå ligger lavere enn gatenivå.
Språket går det litt sakte med. Klarer litt basis, men klarte ikke å få kommunisert at vi trengte en konvolutt på posten i dag. I morgen blir ordboken med... Men vi klarte å få printet ut spanskkurset vårt fra minnepinnen, så det er håp om at vi får lært litt mer de neste dagene.
Malin
Globetrotter
12-01-2011, 06:49
http://farm6.static.flickr.com/5281/5342761475_fefe00a955_b_d.jpg
Etter å ha tuslet rundt i storby og i blandt gamle ruiner var det på tide å få opp action-nivået et hakk eller to. Mexicos høyeste fjell (nordamerikas tredje høyeste, samt nordamerikas høyeste vulkan), Pico de Orizaba, lå omtrent på veien, så det var ikke mye å lure på! Fjellet rager til 5635 meter over havnivå, og sesongtimingen for å nå toppen var perfekt! Vi hadde dessuten nå tilbrakt omtrent to uker på omtrent 2000 meter (Mexico By og Teotihuacan ligger på omtrent 2300 moh), så aklimatiseringen hadde på en måte allerede begynt, og ville gi oss et bra utgangspunkt for å begynne turen opp fjellet.
Vi visste ikke stort om fjellet eller om rutene til toppen, men etter endel søking på internett begynte vi å få en rimelig god ide om hva som ventet oss. En detalj vi likte spesielt godt var at med en 4x4 kunne man kjøre helt opp til Piedra Grande basecamp på 4250 moh! Veien opp var ikke inntegnet på noen av kartene våre, men på nett hadde vi funnet et selskap som heter Summit Orizaba (http://www.summitorizaba.com) i småbyen Tlachichuca (for den som klarer å uttale det!), og de svingte vi innom for å slå av en prat med. Her traff vi smilende og serdeles hjelpsom Maribel, som tegnet oss et kart og gav oss en beskrivelse av veien opp til basecamp, samt litt aktuell info om forholdene oppe i fjellet.
http://farm6.static.flickr.com/5203/5343359838_ed5907a123_b_d.jpg
Derifra var det bare å ta fatt på veien opp, og ferden gikk gjennom skog og oppover fjellet til vi passerte tregrensa (noe høyere opp en hjemme i Norge...), og så enda litt til. Fra mye av veien opp hadde vi en fantastisk utsikt til toppen.
http://farm6.static.flickr.com/5170/5343360160_752bca57e6_b_d.jpg
Patrolen merket definitivt høyden, og på litt under 4000 moh måtte vi ned i lavserien. Krabbet oss videre opp over fjellet, og det var godt å konstatere at selv om effekten ble vesentlig redusert, fungerer bil og motor greit. Ruslet og gikk rent helt opp til campen på 4250 moh. Greit å få testet litt før vi sansynligvis kjører enda høyere når vi kommer til Andesfjellene i Søramerika.
http://farm6.static.flickr.com/5169/5343361546_85b794eb1e_b_d.jpg
Vel oppe på Piedra Grande fant vi oss en rimelig flat plass (gravde oss et par hull i bakken for hjulene på ene siden for å få bilen "level"), og slo opp taktelt og annex. Og når vi satte opp camp fikk vi virkelig kjenne effekten av høyden på kroppen. Selv de enklsete oppgaver, som feks å legge steiner på teltduken, føltes som hardt arbeid. Men heldigvis kjente vi ikke noe særlig av høydesyken, og vi spiste en god middag og fikk oss en god natts søvn.
Siden det går vei helt opp til Piedra Grande er det mange som prøver seg på toppen. De fleste ordner seg 4x4-skyss opp en dag, går en akklimatiseringstur dagen etter, og så støter de mot toppen påfølgende natt med start i 2-3-tiden på morgenen. Dette syntes vi var vel forroverlent for denne høyden, og vi valgte å tilbringe noe mer tid til aklimatisering.
http://farm6.static.flickr.com/5047/5343363146_22b59e2d18_b_d.jpg
Vår første dag i basecamp tilbrakte vi stort sett sittende eller i horisontalen, med nesa i en bok eller i retning utsikten mot toppen. Mot slutten av dagen tok vi oss en god times rusletur i området rundt camp. Når vi kom tilbake ble vi invitert på tacos og bønner av en gruppe Mexicanske studenter som hadde tatt turen opp for en picnic!
http://farm6.static.flickr.com/5042/5342754129_7d706ae0c1_b_d.jpg
Gjengen var kun oppe på en dagstur, og vi noterte oss faktisk ganske mange Mexicanere som gjorde det samme. Litt spesielt når man kjører fra Veracruz ved kysten og rett opp til 4250 moh! Har ikke akkurat så mye pust igjen i seg da....
På dag to i camp hadde vi en sakte start, men etter lunsj pakket vi teltet, litt utstyr og mat i ryggsekkene, og satte kursen opp fjellet. Vi gikk opp til ca 4750 moh og satte opp en camp der.
http://farm6.static.flickr.com/5209/5342754679_2901b3709f_b_d.jpg
Når teltet var oppe og litt stasj satt igjen i teltet, gikk vi ned igjen til basecamp for å sove en natt til på en litt lavere høyde. Planen var å gå opp dagen etter, og så prøve oss på toppen påfølgende dag. Men når morgenen kom, var ikke Malin helt i slag, og vi bestemte oss for å slappe av enda en dag før vi satte kursen mot toppen.
Og hvilen gjorde susen! På dag fire pakket vi sekkene igjen og gikk opp til teltet på 4750 moh. Formen var bra, og vi satte fra oss sekkene, spente på oss stegjern, og fortsatte enda 200 høydemeter opp bakken for å få et bedre inntrykk av ruten vi skulle gå neste morgen.
http://farm6.static.flickr.com/5241/5342757193_4df14e36f6_b_d.jpg
Alarmen gikk klokka 5 om morgene, og til og med Espen klarte å komme seg opp tidlig. Alt går i slow-motion på denne høyden, og innen vi var ferdige med å kle på oss, smelte snø og få i oss havregrøten, var klokka 0645. Og planen var også å starte relativt sent, da vi ville få gå det meste av turen opp i sol. Dette utgjør en stor forskjell da det rett og slett er vanskelig å "gå seg varme" på denne høyden (det går rett og slett for sakte...).
Forts...
Globetrotter
12-01-2011, 06:49
http://farm6.static.flickr.com/5161/5342758123_12fd7c18b6_b_d.jpg
Turen oppover fjellet gikk sakte, og spesielt siste bakken opp (omtrent 35 grader bratt) er en monsterbakke! Du ser ikke toppen, og det føles som om bakken aldri tar slutt... De siste hundre meterne tas i intervall på 30-40 skritt før man må ha pause. Men klokken 1130 stod vi på toppen. Og det er spektakulært!!
http://farm6.static.flickr.com/5165/5342758463_67d5d28fa6_b_d.jpg
Toppen har et digert krater som ikke er synlig i det hele tatt før man faktisk står på kanten. For noen år tilbake klatret vi Mount Elbrus i Russland, som er omtrent like høyt (5642 moh) og også en vulkan, men der er toppen ganske flat. Ikke på langt nær så imponerende som toppen på Orizaba.
http://farm6.static.flickr.com/5166/5342760343_d5b257e2ae_b_d.jpg
Vi var de eneste på toppen, og vi satt der i ca 45 minutter og spiste snop og nøyt utsikten. Knall blå himmel og null vind på 5635 moh. Utrolig!
http://farm6.static.flickr.com/5241/5343370044_918a7426e3_b_d.jpg
Utsikten i alle retninger er helt rå, og vi kunne se ned på landsbyen Tlachichuca 3000 meter under oss. Monsterbakkken var absolutt verdt slitet!
Å gå ned fra toppen er SÅ mye enklere! Tilbake i teltet fant vi oss litt mat, pakket ned alt stasjet, og fortsatte ned til bilen i basecamp. Klokken 1700 hadde vi lempet alt i bilen, pakket sammen takteltet og satt kursen ned av fjellet i retning Tlachichuca. En varm dusj nede på gjesthuset til SummitOrizaba, middag i restauranten og en ordentlig seng fristet mer enn en natt til i null grader celsisus....
http://farm6.static.flickr.com/5162/5342762301_57c13defbf_b_d.jpg
En utrolig opplevelse og en fantastisk fjelltur!
http://farm6.static.flickr.com/5087/5343369638_30cf4a63d3_b_d.jpg
:sikle:
Har dere planer om flere fjellturer er dette (http://www.ii.uib.no/~petter/mountains/) ei bra side av en nordmann.
Bla. om Chimborazo (http://www.ii.uib.no/~petter/mountains/5000mtn/chimborazo.html), som er:
Chimborazo, the highest mountain in Ecuador and the point that has the maximum distance from the center of the planet, is located south of Quito.
Harald Hansen
12-01-2011, 07:25
Sju blåner og vel så det på det siste bildet!
Dere er ikke helt ute av form etter å ha kjørt bil i månedsvis, altså? :)
ÅÅH! Eg er so misunneleg!
Oi oi oi... der skulle man vært ja. Så ut som en fantastisk topptur! 8-)
Jeg kom til å tenke på at det må da bli en vannvittig nedtur og komme hjem etter en tur som denne... :???:
God tur videre, jeg følger spent med!:-)
Globetrotter
18-01-2011, 00:50
Etter en uke oppe i fjellet kjørte vi fra Tlachichuca på 2700 meters høyde, hvor landskapet var gult og tørt, og ned til Mex 150 som tok oss videre ned i lavlandet. Landskapet forandret seg helt utrolig med høyden, og etter et par timers kjøring var nesten nede på havnivå og kjørte langs med sukkerrør og laguner i 34 graders varme. Det var utrolig plutselig å være i tropene og jungel, det var så grønt.
Første stopp i lavlandet var Catamaco i staten Veracruz.
http://farm6.static.flickr.com/5088/5365431698_0a5dcc2c45_b_d.jpg
En dag kjørte vi ut for å kikke på kysten ved Mexico Gulfen hvor vi fant noen utrolig fine strender, men været var ikke godt nok til strandliv.
Om natten fant vi ut hvorfor dette området er så grønt: regn, regn og mere regn. Neste dag var derfor en god dag for å forlate Catemaco. Vi bestemte oss for å kjøre den noe mindre veien på østsiden av innsjøen i stedet for den mest trafikerte på vest siden. Etter 40 minutters kjøring var det full stopp ved en elv som ikke var avmerket på vårt kart og som hadde gått over sine bredder og bruen.
http://farm6.static.flickr.com/5206/5364818679_afa52d2296_b_d.jpg
Hadde vi måttet kunne vi ha forsøkt å krysse, men med tanke på de elvene som sto merket av på kartet valgte vi å snu. På hele denne dagens kjøreetappe på ca 460 km fra Catemaco til Palenque fortsatte det å regne.
http://farm6.static.flickr.com/5169/5364818805_9e0739cfec_b_d.jpg
Underveis i bilen forsøke vi å oppdatere oss om Palenque i Lonely Planet, og der kunne vi lese at Palenque er “i et område som mottar den største nedbørsmengden i Mexico”.
Etter nok en dag med regn bestemte regngudene seg for at det var nok, og vi kunne dermed utforske Maya ruinene i Palenque.
http://farm6.static.flickr.com/5125/5364821621_f46f493f06_b_d.jpg
Palenques storhetstid var fra 600- til 800-tallet, og byen er kjent for sine flotte utskjæringer og inskripsjoner.
http://farm6.static.flickr.com/5090/5365434698_5976b522a5_b_d.jpg
Etter å ha utforsket de flotte restaurerte ruinene fulgte vi en sti litt innover i jungelen til de områdene av ruinbyen som ennå ikke er restaurert.
http://farm6.static.flickr.com/5205/5364822709_b701a7f915_b_d.jpg
Interessant å se hvor mye skogen har tatt over og hvilken imponerende jobb som er lagt i å restaurere opp deler av ruinene.
Fra Palenque ville vi kjøre 225 km videre sørover i Chiapas til San Cristóbal de Las Casas. Etter ca 40 km stoppet vi bak noen biler som hadde stoppet på veien foran oss. Da så vi en gruppe lokale som besto av barn, tenåringer, kvinner og menn som hadde lagt ut to hjemmelagede spikermatter foran bilene på veien. De nektet å fjerne disse før hver enkelt bil hadde betalt en “avgift”. Først forlangte de 100 pesos (50 kroner) av oss, men når vi så en meksikansk bil betale 50 pesos fikk vi også lov til å betale det. Spikermatten ble dratt til siden og vi fikk lov til å passere. Chiapas-type bomstasjon... Etter noen få kilometer så vi en streng som ble dratt opp som et hinder foran oss på veien og vi tenkte “Nei, ikke nå igjen”. Da så vi et det kun var en middelaldrende dame som benyttet dette trikset for å stoppe biler så hun kunne selge sine bananer. Vi følte ikke noen trang for bananer og hun lot oss passere.
Chiapas er en av Mexicos fattigste stater og ca en fjerdedel av befolkningen er maya indianere. Zapatistene kjemper rettighetene til de laveste klassene og for bedre behandlig av meksikanske myndigheter. Vi innså at det var lørdag og at veien mellom Palenque og Agua Azul var full av turister, og de lokale benyttet nok bare anledningen til å få inn litt ekstra penger. Går ut i fra at pengene våre denne dagen gikk til noen som trenger dem mer enn oss.
Den største turistattraksjonen langs denne veien er fossen “Agua Azul” som vi hadde lest var drevet av den lokale befolkningen.
http://farm6.static.flickr.com/5042/5364824845_3e63fb491c_b_d.jpg
På vei ned til fossen ble vi først stoppet og måtte betale 10 pesos hver til de lokale Zapatistene. Litt lenger nede måtte vi betale 25 pesos hver i inngangs billett til fossen, og nede på parkeringsplassen ville noen gutter ha 5 pesos for å se etter bilen vår.... Etter å ha støttet ulike grupper lokale fikk vi sett “Agua Azul” som ikke var spesielt blå på grunn av nedbøren noen dager tidligere. Minte mer om Agua Kaffe...
http://farm6.static.flickr.com/5089/5364824291_c228619cc6_b_d.jpg
Men det var en sikkelig fin foss, og det var virkelig verdt stoppen. Etter en gåtur til utkikkspunktet på toppen og noen bilder, kjøpte vi empanadas til lunsj i en bod og fortsatte mot San Cristóbal de Las Casas.
Etter Agua Azul var det ikke noen flere uventede stopp eller avgifter (bortsett fra et militært sjekkpunkt som ville kikke inni bilen). Når vi kom frem til campingplassen var vi temmelig slitene etter en lang dag bak rattet på smale svingete veier som var fulle av topes (meksikanske fartshumper som alle små landsbyer har for å bremse fartsglade meksikanske sjåfører). Dette var en interessant dag, og nå er det på tide å komme seg i seng.
God natt!
Globetrotter
22-01-2011, 03:34
Hei hei!
Har tilbrakt et par dager på en hyggelig campingplass i byen San Cristobal i Chiapas sør i Mexico. Her har vi tatt oss en liten pause, gjort endel research for Guatemala, samt research for Yucatan. Og for de som ikke har vært innom websiden vår i det siste, så har vi altså tatt en liten justering av turplanen for de neste to månedene. Det har seg nemlig slik at lillebror med familie (samt fatter'n) kommer en tur over til Yucatan på "besøk", og vi justerer selvsagt planene slik at vi får med oss denne happeningen. Men! Dette betyr at vi har i overkant av en måned å slå ihæl før slekta lander i Cancun, så derfor snur vi litt på planen og tar Guatemala og muligens Belize før vi utforsker Yucatan.
Vi satte altså kursen sør-vest-over fra Catemaco på Mexico-gulfen, og kjørte via Palenque til San Cristobal (forrige post). I morgen setter vi kursen mot Lagos de Motebello nede ved grensen, og så tenker vi å krysse grensen til Guatemala på søndag. Amerikanerne er seff som vanlig skeptiske til å reise mange steder i her, men vi har hatt kontakt med den norske ambasaden i Guatemala City, og de sier det ikke er noen spesielle hensyn å ta utover "normale forhåndsregler".
Ruten går først sørover mot Lago Atilan og Antigua, for deretter åå kjøre nordover og krysse østover via Coban og opp til Tikal. Satser på å finne internett også i Guatemala, så forhåpentligvis får vi postet litt inntrykk og bilder om ikke så lenge.
Forberedelser:
http://farm6.static.flickr.com/5202/5377070794_4ec055d8e9_b_d.jpg
Legg forøvrig merke til en hyggelig rigget Defender i bakgrunnen. Tilhører et tysk par som skal samme veien som oss.
http://farm6.static.flickr.com/5085/5377089070_452cd2e30b_b_d.jpg
Og ikke er det spesielt varmt i San Cristobal (ligger på vel 2000 moh), men vasking av telt er vått. Zargeskasser funker forresten utmerket som vaskebøtte.
http://farm6.static.flickr.com/5083/5377089270_81aef27b3a_b_d.jpg
Mer planlegging. Tenker allltid bedre med en pizza innabords... Og vi tror ikke det er flust med pizzarestauranter på bygda i Guatemala...
http://farm6.static.flickr.com/5085/5377088134_7239349711_b_d.jpg
Hyggelig by å henge rundt i!
Mer snart!
E&M
Hvis dere skal til Guatemala så må dere stikke innom Belize. Fantastisk land med mye jungel
å utforske. Men ved kysten og ute på ´the keys` finer dere fantastisk dykking. Verdens nest
største koral rev. Og ´The Blue Hole`er verd et besøk og.
Jeg var der nede i 93 mens jeg var i militæret og tilbrakte selfølgelig mye tid i jungelen...
Var en fantastisk 6 måneder :-). Lurer på hvordan relasjoner mellom Guatemala og Belize er nå?
Globetrotter
25-01-2011, 02:33
Blir nok litt tid i Belize, ja... :-)
Har sett utrolig mye fine bilder herifra, og The Blue Hole står definitivt på ønskelisten. Og det er interessant å høre hva du synes om fastlandet, da mange vi har møtt forteller at "der er det ikke så mye å se", samt at de flest strendene man ser på bilder er vel muligens på øyene ute i havet?
Vi håper å kjøre ned til den sørlige delen for å se hvordan det ser ut. Om vi kommer oss helt ut til "hullet" kommer litt an på om vi finner en trygg plass der vi kan parkere bilen noen dager... Vi får se, vi får se...
Takk for kommentar!
E&M
Globetrotter
26-01-2011, 03:13
http://farm6.static.flickr.com/5216/5388017636_cb4561277a_b_d.jpg
Etter å ha sløvet i San Cristoobal i nesten en uke pakket vi sammen det nyvaskede takteltet og satte kursen mot grensa. Som nevnt i siste post har vi justert litt på ruta, noe som kompliserer litt det med visum og bilpapirer. Men etter å ha tilbrakt endel tid på nett og søkt og søkt etter hva som er lov/mulig (ikke altid det samme...) konkluderte vi med at en svipp nedom Guatemala før slekta lander i Cancun skulle gå an å få til. Vi satte kursen mot Lagunas de Montebello som er en nasjonalpark helt nede på grensen til Guatemala for en siste overnatting før grensekryssingen. Et godt triks er å komme på morgenen mens tollerne fremdeles er i relativt godt humør.
Innsjøene i parken er dessuten ganske så fotogene, og det virker som et fredlig sted. Traff også på et par svensker i leiebil som hadde kjørt hele veien langs grensen fra maya-ruinene ved Bonampak. Dette var de andre skandinavene vi hadde sett siden San Francisco. Nesten merkelig hvor lite skandinaver det er sammenlignet med hvor mange tyskere og sveitsere vi møter. Riktignok er det 90 mill tyskere, men svitserne er da for pokker ikke stort flere enn oss????
http://farm6.static.flickr.com/5175/5388607213_52e5fd6969_b_d.jpg
I september og oktober hadde området et historisk uvær, og mange av innsjøene var fremdeles langt over sine vanlige bredder.
Vel! For å få til dette med svipptur til Guatemala måtte vi altså få til dette med “multiple entry” på våre mexicanske turistkort. Og av en eller annen grunn var tolleren i Migracion (de som styrer med person-turist-kortene) vi møtte en typisk drittsekk. Utrolig at de ikke har et system som klarer å praktisere lover og regler likt mellom de forskjellige ansatte og fysiske kontorer. Bil “permit” var ikke noe problem, men denne er knyttet til et spesifikt nummer på eierens turistkort, og dersom disse ikke matcher er bil “permit’en” ugyldig. Tolleren mente vi måtte levere inn turistkortene og “kjøpe” nye når vi kom tilbake til Mexico, noe som da ville gjøre bil “permit’en” ugyldig.
Vi hadde hørt om at dette kunne være et problem (selv guidebøkene nevner at dette praktiseres ulikt), så vi var ikke alt for sjokkerte. Vi satte oss i bilen, snudde på grensa, og satte kursen sørvestover mot Tapachula, en by som ligger like ved en annen grensekryssing litt nærmere kysten. Vi overnattet på et auto-hotell (leier ut rom på time-basis, og har garasje i tilknytning til rommene slik at ingen skal kunne se hvem som sitter i bilen....). Vi var ikke helt fornøyde med våre “overland-traveler”-evner denne kvelden. Vi skulle jo egentlig ha campet et sted ute i periferien.
http://farm6.static.flickr.com/5219/5387414995_17855dd8f5_b_d.jpg
Neste morgen satte vi kursen opp til Talisman – El Carmen, og her fikk vi hjelpen vi ville ha. Stempel i passene var ikke noe problem, bil permit var ikke noe problem, og vi ble lovet at ved neste innreise til Mexico var dette helt som det skulle være. Ok! Guatemala: Here we come!
En detaljert beskrivelse av grensekryssing og nødvendig papirarbeide har vi lagt ut på våre websider (http://iloapp.unurban.no/blog/blog?Home&category=7).
http://farm6.static.flickr.com/5217/5387416905_836c434963_b_d.jpg
Veien inn var faktisk ganske så spennede. Grensekryssingen lå nesten nede på havnivå, og veien tok oss opp på ca 3000 meter før det gikk nedover til ca 1500 ved Lago de Atitlan. Vi så også at veiene fremdles bar tydlig preg av uværet som jeg nevnte innledningsvis.
http://farm6.static.flickr.com/5218/5387418623_6a8081b3b2_b_d.jpg
Enda det er nesten 5 måneder siden jobber de med saken fremdeles....
http://farm6.static.flickr.com/5178/5388195623_006eb859ff_b_d.jpg
Utrolig bra skilt! Men veien ned til Panajachel ER bratt!
http://farm6.static.flickr.com/5211/5387420147_d1f87641be_b_d.jpg
Vel nede i Panajachel ved Lago de Atitlan fant vi oss camping på et sted som heter Hotel Vision Azul. Dette er et hotel med en fantastisk beliggenhet som tillater camping på plenen nedenfor hotellet. Litt dyrt for Guatemala-prisnivå, men et utrolig flott sted (med WIFI inkludert...).
http://farm6.static.flickr.com/5172/5388607693_fcbc96bee3_b_d.jpg
Neste stopp: Antigua!
E&M
Harald Hansen
26-01-2011, 07:12
Veien inn var faktisk ganske så spennede. Grensekryssingen lå nesten nede på havnivå, og veien tok oss opp på ca 3000 meter før det gikk nedover til ca 1500 ved Lago de Atitlan. Vi så også at veiene fremdles bar tydlig preg av uværet som jeg nevnte innledningsvis.
Veidekket så jo veldig bra ut ellers, da.
Når det gjelder skandinaver i Amerika så skal dere ikke se bort fra at det blir flere i årene som kommer. Jeg vet om en hel del som følger tråden deres nøye og har blitt inspirert! :)
Globetrotter
26-01-2011, 17:16
Når det gjelder skandinaver i Amerika så skal dere ikke se bort fra at det blir flere i årene som kommer. Jeg vet om en hel del som følger tråden deres nøye og har blitt inspirert! :)
Og administrativt er det langt enklere enn man skulle tro!
E
Globetrotter
06-02-2011, 22:18
http://farm6.static.flickr.com/5058/5418357655_75cb06d6d6_b_d.jpg
I Guatemala er det ingen tradisjon for camping, og i hele landet finnes det kun et par campingplasser. Derfor kommer vi for det mest til å være avhengig av hoteller, resturanter og privat personer som lar oss campe på deres eiendom. I Mexico benyttet vi “Traveler’s Guide to Mexican Camping” av Church & Church som er en camping-guide, en veldig bra bok som vi brukte mye. De har også beskrevet noen få campingmuligheter i Guatemala og Belize. De to mulighetene de hadde omtalt i Antigua hørtes ikke så veldig imponerende ut, og passet muligens bedre for svære (amerikansk størrelse) campingbiler. Etter noen søk på google fant vi ut at det skulle være mulig å campe midt i sentrum av byen på området til Turist Politiet.
http://farm6.static.flickr.com/5139/5418457497_152759c56b_b_d.jpg
Når vi ankom Antigua “sjekket vi inn” hos Turist Politiet, og fasilitetene inkluderte vanntoalett, kalde dusjer (men kaldt vann her er ikke like kaldt som i Norge, altså..) og tilgang til politietes WiFi.
http://farm6.static.flickr.com/5016/5418357821_c20f8b8725_b_d.jpg
Antigua er en veldig koselig gammel koloni-by som i en peroide var kolonihovedstaden for store deler av Sentral Amerika. Herifra styrte spanjolene Guatemala, Chiapas, Honduras og Nicaragua. Etter at byen flere ganger ble ødelagt av jordskjelv ble hovedstaden flyttet til Guatemala By i 1776. Den 4. februar (ett par dager siden) var det 35 årsmarkering (1976) for det siste store jordskjelvet som rammet Guatemala der 25 000 mennesker omkom og over en million ble hjemløse. Noe mer ustabilt enn hjemme... Forøvrig er Antigua omgitt av tre vulkaner der den ene er aktiv. På dagtid kan vi innimellom se røykskyer komme opp og en kveld kunne vi se rødglødene lava sprute opp fra vulkanen.
Fra vår “Politi camping” er det perfekt å gå rundt og utforske byen, med det store makedet et par minutter unna, og sentrumsgatene med mange gamle kolonibygninger og kirker.
http://farm6.static.flickr.com/5098/5418355795_26797a5a80_b_d.jpg
Mange av kirkene ligger mer eller mindre i ruiner fordi det koster for mye å bygge opp og vedlikeholde dem etter jodskjelvene.
http://farm6.static.flickr.com/5132/5418357045_038789e99f_b_d.jpg
Byen har også mange koslige og gode spisesteder og resturanter. Det er nesten flaut og innrømme det men vi spiste “middag” på McDonalds en kveld,
http://farm6.static.flickr.com/5171/5418959142_2f69543131_b_d.jpg
men det er den fineste McDonalds vi noensinne har sett.
Etter å ha reist rundt i Mexico i mer enn to månder har ikke spansken vår forbedret seg noen særlig og vi innså at vi trengte litt hjelp. Når vi tok et spanskkurs i Oslo for et par år siden (som vi forøvrig har glemt det meste av) spurte ei veninne (som snakker seks språk!) oss, “Betaler dere penger for å lære spansk?”. Og svaret er ja! Antigua er kjent for sine mange språkskoler, og vi meldte oss på et 20 timers kurs over fem dager der vi begge kunne sitte en-til-en med en lærer. Det var virkelig bra og noe helt annet enn å sitte i en klasse. Noen dager føltes det som om hodet var klart til å eksplodere. Det var temmelig intensivt.
http://farm6.static.flickr.com/5019/5418959616_294906013c_b_d.jpg
Men vi lærte mye og nå er det opp til oss å fortsette å paktisere hva vi lærte.
http://farm6.static.flickr.com/5171/5418355127_fd8b02d51a_b_d.jpg
I de dagene vi har vært her i Antigua har vi også møtt flere andre reisende som er på samme tur oss. Noen har vi møtt tidligere, noen har vi blitt kjent med via internett forum, og andre er nye bekjente. Det er fint å møte flere som gjør det samme for å utveksle erfaringer, se på andre biler og løsninger, få anbefalinger om steder, og selvfølgelig møte nye spennende mennesker. Det er virkelig imponerende å treffe familier som reiser med to-tre unger og har hjemmeskole hver dag underveis. Den familien som har imponert oss mest hadde tre døtre der den eldste hadde cerebral parese og satt i rullestol. Alt er mulig å få til hvis man virkelig vil!
Her er link til websidene til noen av dem som er på veien sammen med oss:
www.rissfamily.fr
www.advodna.com
www.sprinterlife.com
www.surlesroutesenfamille2.unblog.fr
www.famillerouxautourdumonde.com
Etter 12 dager i Antigua mangler vi å få på plass et par “små detaljer”, som disel- og oljefilter, før vi setter kursen nordover til Coban og Lanquin.
E&M
Harald Hansen
08-02-2011, 10:51
Jeg antar dere ikke var inne i kirken på bildet? Det var fryktelig mye gjerder rundt... :)
Ellers kan jeg melde om at her på Kongsberg snødde det i natt. God tur videre! :elg:
Globetrotter
18-02-2011, 15:54
Men vi endte opp i Guatemala By. Godbilen trengte desperat et oljeskift og nye filtre. Etter å ha jobbet oss sørover gjennom USA og Mexico, var vi allerede godt på overtid for en service. Null filtre tilgjengelig for Nissans ZD30 motor i Nordamerika, og de vi tok med fra Norge gikk med til service oppe i Whitehorse i Canada. Hadde sett for meg at de kunne bestille de om vi kontaktet et Nissan verksted et par uker i forveien, men de klarte ikke engang å finne tak i delene selv om jeg hadde Nissans delenummer med meg fra Norge. Så i Guatemala skulle det endelig bli fart i sakene. Dette er det første landet på ruten vår der de faktisk importerer Y61 Patrolen. Forhåpentligvis blir det enklere å få tak i slikt i landene sørover. Skjønt, enkelt er et relativt begrep. Det eneste stedet vi kunne få tak i Nissan filtre var midt inne i Guatemala By!
Vi kjørte fra Antigua på morgenen, og planen var å komme inn i byen når det værste morgenrushet gav seg. GPSen ble matet med koordinatene til Nissan verkstedet, og selv om ikke kartene vi har for Guatemala inneholder info om enveiskjørte gater og nøyaktige av-og påkjøringsfelter, så har vi i hvertfall et “målflagg” å kjøre etter. Dog var det superfrustrerende å lete etter Nissan og innkjøringen når du roter rundt i nabolaget uten å kunne kjøre dit du egentlig vil for å komme til flagget. En feil, og du rutes rett ut på motorveien igjen, og i feil retning… F%¤#!
Men til slutt, nesten en time etter at vi kom inn i byen, svingte vi inn forran Nissan. Kontoret våknet til liv, og vi fikk høre at de hadde funnet bloggen vår og håpet at vi skulle komme innom. En time senere var bilen oppe på bukken og to mekanikere i full sving. Skiftet alle filtre, olje (fikk til og med syntetisk, ikke vanlig her nede…), strammet hjullagre, og gikk over alt av hjuloppheng og bolter/mutre under bilen. Fikk et særdeles bra inntrykk av verkstedet og gutta som skrudde. Tydelig at det ikke var første gang de skrudde Patrol. Vi fikk dessuten også lov til å komme inn i garasjen og inspisere og ta bilder.
http://farm6.static.flickr.com/5060/5454347127_580b8f3d76_b_d.jpg
http://farm6.static.flickr.com/5172/5454344603_90b7875426_b_d.jpg
Etter servicen (og en grundig bilvask) ble vi også invitert over til hovedkontoret et par kvartaler unna for å hilse på, samt en liten fotoseanse.
http://farm6.static.flickr.com/5133/5454964592_2bba4d0a60_b_d.jpg
En stor takk til Nissan i Guatemala for glimrende service!
http://farm6.static.flickr.com/5016/5454965634_09f256f15a_b_d.jpg
Vi forlot Nissan kvart på seks, og bega oss ut i rushtrafikken. Halvveis gjennom byen gikk GPSen over til nattmodus, og innen vi nådde bygrensa var det mørkt. Interessant… Dette var ett av to steder vi hadde snakket om på forhånd at vi ikke skulle til. Særlig ikke etter at det har blitt mørkt! Det andre stede er Caracas i Venezuela.. Men alt gikk helt fint. De aller fleste rundt oss smilte og hilste, og selv bilistene var høflige og samarbeidsvillige. En god time senere var vi tilbake i Antigua.
Oppdrag utført!
E&M
Sånn service skulle en hatt i Norge å.
Nissan 152092W200 = Fleetguard LF16249, som du finner i hver en avkrok i verden.
Globetrotter
27-02-2011, 03:57
http://farm6.static.flickr.com/5100/5454825871_45e04607b2_b_d.jpg
Fra Antigua hadde vi planlagt å kjøre videre nordover via Cobán to Lanquin før vi fortsatte videre på vei nr. 11 til Flores. Siste tiden hadde vi hørt litt ulike meldinger angående sikkerheten i Cobán og fylket Alta Verapaz. Fylket har hatt untakstilstand siden midt av desember når militæret rykket inn i områet for å bistå politiet i kampen mot Zetaene - et meksikansk narkotika kartell som har etablert seg i området siden de har tøffere tider i Mexico. For å finne ut mer om situasjonen kikket vi på den amerikanske ambassaden sine reise råd for Guatemala, men i følge dem burde vi nok ikke være i Guatemala i det hele tatt. Amerikanske myndigheter er i det hele tatt veldig konservative når det kommer til reiseråd og sikkerheten for amerikanere på reise. Verden utenfor USA er stort sett for farlig å bevege seg rundt i. Vi skrev et par mail til den norske ambassaden i Guatamala by samtidig som vi meldte i fra at vi skulle reise rundt i landet. Vi spurte om sikkerheten på vår reise rute og de nevnte ikke noe spesiellt om Cobán, men at man skulle være forsiktig på små veier ved grensen og i de største turistbyene pga mange tyverier. Og tyveri fikk vi faktisk erfare når et vennepar vi var sammen med ute på bar en lørdagskveld i Antigua ble frastjålet sin veske. Men slikt hender vel også på barer i Oslo og andre byer i Norge. Tilslutt i vår søken etter hvordan det ville være å kjøre til Cobán og Alta Verapz spurte vi turist politiet, og de sa det var helt trygt for turister siden det var mye politi og militære i området. Dermed gikk turen vår videre til Cobán og Lanquin.
Vi forlot Antigua en morgen og vi fant en mindre vei som ville ta oss nordover uten å kjøre via Guatemala By som er hovedveien nordover. En kjøretur til Guatemala By var nok. I stedet fant vi noen spennende småveier fra Antigua nord til Salamá.
http://farm6.static.flickr.com/5052/5454982440_43eb3ccf34_b_d.jpg
Når vi kom til Rio Grande O Montuagua så vi at broen var blitt dratt vekk fra sitt fundament og nedover elven i siste regntid. Dette var faktisk første gang på denne turen vi virkelig måtte krysse en elv for å komme til et sted og det ikke kun var for moro. (Veien forbi Petersville i Alaska teller ikke siden den kjøreturen kun var en morsom detour….).
http://farm6.static.flickr.com/5212/5454364611_5ea810b716_b_d.jpg
Siden broen hadde vært vekk en stund var det blitt laget en “vei” under vannet der alle biler og motorsykler hadde krysset elven de siste måndene. Kryssing var ingen problem og vi gav også en lokal mann skyss over elven så han slapp å vade over og bli våt. Kjøreturen videre til Salamá var en fin kjøretur gjennom daler, barskog og over åser. Etter Salamá var vi tilbake på hovedveien til Cobán. Etter at vi tok feil i et par kryss i Cobán kom vi oss ut av byen i 17.45 tiden, og vi dro på for å komme til Lanquin siden vi ikke ville campe Cobán for natten. Senere samme kveld fant vi ut at det sansynligvis var et bra valg siden byen hadde portforbud etter kl. 18.00….
Etter en stille og fredlig natt i Lanquin - bortsett fra noen frosker som kvekket fælt ved dammen der vi camet, hundene som bjeffet, og hanen som var litt døgnvill og gol mens det fortsatt var bekmørkt - kjørte vi veien videre 9 km innover til Semuc Champey. Etter to kilometer og en kraftig oppoverbakke så vi en vestlig turist som gikk innmot Semuc Champey i stekende sol og 28 varmegrader. Vi stoppet og tilbudte personen skyss videre og svaret vi fikk var “Ut på tur aldri sur”. Temmelig utrolig at den personen vi stoppet for tilfeldigvis var en nordmann, men han ble nok mer overrasket av å få skyss med en norsk bil i Guatemala. Sigmund hadde vært i Semuc Champey noen dager tidligere og var nå på vei inn for å bade i de naturlige bassengene igjen.
http://farm6.static.flickr.com/5055/5454821671_2515318267_b_d.jpg
Cahabón River renner nedover dalen og ved Semuc Champey renner den inni en 300 meter naturlig kalksteinstunnell. Fra dalsidene siver det ut vann og dette vannet danner naturlige bassenger med turkis vann på toppen av kalksteinstunellen.
http://farm6.static.flickr.com/5174/5455431514_f7249e8dee_b_d.jpg
Dette var et helt utrolig sted å tilbringe en varm og solfylt dag med å hoppe og plaske rundt i de ulike basengene. Når en lå og fløyt på ryggen kunne en nyte utsikten til den grønne jungelen som omgav bassengene.
http://farm6.static.flickr.com/5060/5455658517_0a52a72780_b_d.jpg
Vår andre og tredje natt i Lanquin campet vi på backpackerstedet Zephyr, og der var det bare å henge seg med på happy hour og festen som fortsatte til langt etter vår sengetid (04.30).
Siste ettermiddagen i Lanquin kikket vi rundt i Lanquin-hulen (The Batcave) hvor man kunne tusle rundt på egenhånd uten guide. Ved solnedgang satt vi i utgangen til hulen for å se på flaggermusene når de alle fløy ut for sin jakt etter mat. Det var helt utrolig å se på dem alle suse forbi hodene våre og navigeringen deres er helt utrolig siden ikke en eneste en fløy inn i oss.
http://farm6.static.flickr.com/5173/5480901578_d7bc19e180_b_d.jpg
Etter noen fine og avslappende dager i Lanquin området var det på tide å sette kursen mot en av Guatemalas hoved attraksjoner - Maya runine i Tikal!
E&M
Globetrotter
07-03-2011, 14:40
http://farm6.static.flickr.com/5134/5498095929_25c7570fef_b_d.jpg
Maya ruinene i Tikal er en av attraksjonene i Guatemala som bare ikke kan overses. Vi kjørte rett nordover fra Lanquin langs kronglete grusveier i regn. At det var lørdag var noe vi ikke tenkte mye over før vi nærmet oss den første landsbyen og så alle menneskene som tydeligvis var på vei inn til ett-eller-annet. Marked! Og hovedgaten var stengt. Etter litt om og men fikk vi navigert oss rundt gjennom noen tun, ventet på en lastebil som satt ikke kom seg opp en kneik, og vi kjørte ut av landsbyen. Nå mot strømmen av mennesker. Hadde vært spennende å se hva et marked langt oppe i guatemalske fjell kunne ha tilbudt noen reisende nordboere, men vi skulle langt og veien var ikke den raskeste.
http://farm6.static.flickr.com/5100/5498673294_8761522e22_b_d.jpg
Litt lengre nord blir landskapet flatere og mer oppdyrket. Har nok vært jungel og mer jungel, men nå er det mest bananplantasjer. Vi fikk også med oss en elvekryssing (med ferge denne gangen) i rene Afrika-style.
http://farm6.static.flickr.com/5051/5498672526_4fdfab7a7c_b_d.jpg
Nærmeste større by til Tikal er Flores/Santa Elena, ogf vi stoppet kort for litt påfylling av mat og fuel. Derifra er det gode veier inn til ruinene.Dog noen uvanlige veiskilter...
http://farm6.static.flickr.com/5255/5498081947_a20959740d_b_d.jpg
Vi campet bak restauranten til Jaguar Inn like ved ruinene, og tilbrakte en hel dag med å vandre rundt i den gamle mayabyen. Tikal er et magisk sted med utrolig bra restaurerte templer. Utsikten fra den høyeste pyramiden er fantastisk. Arkeologene mener at det kan ha bodd 115000 mennesker her, og det måtte ha vært et utrolig syn i jungelen når alle bygningene var rødmalte!
http://farm6.static.flickr.com/5259/5498091919_3fbca8f8b0_b_d.jpg
http://farm6.static.flickr.com/5056/5498696156_67ca1d4127_b_d.jpg
http://farm6.static.flickr.com/5011/5498097773_e846c64e61_b_d.jpg
Tilbake på parkeringen snublet vi over Judith og Christof i sin Land Rover Defender, og de kom over og campet sammen med oss påfølgende natt. Vi ble sittende å sladre om ruiner og veier i jungelen til langt utpå kvelden. Og slikt kan jo det bli mye moro av......
E&M
Harald Hansen
07-03-2011, 15:10
Rødmalte bygninger, altså? Undres på hvor mye det kostet dem å produsere så mye rødmaling? Det må jo ha vært forferdelig kostbart for et før-industrielt samfunn.
Sånn apropos ingenting så fikk jeg også småsjokk da da jeg fant ut at oldtidens greske statuer pleide å være malt (http://io9.com/#!5616498/ultraviolet-light-reveals-how-ancient-greek-statues-really-looked), og ganske glorete.
Globetrotter
09-03-2011, 06:16
Så lenge det gjelder å blidgjøre gudene virker det som de fleste folkeslag bretter opp ermene og bare utfører... Men på den annen side regner jeg vel med at fremtidens arkeologer kommer til å lure på litt av hvert når de engang graver opp restene etter oss!
e
Globetrotter
09-03-2011, 06:18
http://farm6.static.flickr.com/5060/5498674802_87b7510256_b_d.jpg
På vei nordover mot Tikal kjørte vi igjennom byen Flores der vi til vår store overaskelse fant et veiskilt som sa “El Mirador 145 km”. Dette vekte definitivt vår interesse da vi hadde prøvd å finne ut om det var mulig å kjøre til El Mirador uten hell. Vi visste selvfølgelig at det ikke gikk “vei” dit (for busser og mer normalt utrustede kjøretøyer), men om det kunne være MULIG å kjøre dit. Etter timer og atter timer på nett hadde vi ikke funnet noe informasjon om noen andre som kunne ha gjort dette tidligere. Så det så vel egentlig ikke lovende ut, men på ett av kartene våre var det tegnet inn veier gjennom jungelen nord i Guatemala ikke så langt fra El Mirador. Kunne det være noen “rester av disse”?
I Tikal hadde vi som nevnt møtt igjen Judith og Christof i sin Land Rover 110, og etter en hyggelig middag på Jaguar Inn var vi enige om å “ta en tur opp å kikke litt”. Neste morgen kjørte vi rundt på nordsiden av innsjøen Lago de Petèn Itzá, og satte kursen nordover til en liten landsby som heter Carmelita. Dette er stedet der man normalt starter en trek inn til El Mirador med guide og muldyr. Veien opp er ganske ruskete, men ikke vanskelig eller teknisk. Regner med det går inn både busser og lastebiler. Når vi kom frem begynte det så smått å bli mørkt, og vi spurte oss rundt etter et sted å campe. Plutselig kom en vestlig utseende kar ut av intet og fortalte oss at dette var et fredlig og vennlig sted, og at vi kunne campte omtrent hvor vi ville. Muligens ikke på flystripen da vi kunne risikere at det kom et fly om det var en nødsituasjon av noe slag... Det viste seg at denne karen het Jack, var opprinnelig fra Afrika, men hadde nå bodd syv år i Guatemala og stort sett jobbet som turguide. Vi campet midt i byen rett ved siden av flystripa.
http://farm6.static.flickr.com/5175/5511529214_1781222f67_b_d.jpg
Veien til Carmelita
http://farm6.static.flickr.com/5014/5498702842_b2b2267ebf_b_d.jpg
Jack hadde akkkurat transportert inn en gruppe turister for en trek opp til El Mirador, og han forklarte at å kjøre inn ikke var mulig. Veiskiltet til El mirador, som vi også hadde sett igjen på veien inn til Carmelita, viste nå plutselig “El mirador – sti, 60 km”. Det militære sjekkpunktet litt lengre nede i veien ved grensen til El Mirador nasjonalpark hadde sagt det samme, og i tillegg lagt til at å lage nye veier i området var strengt forbudt! Pokker! Hva nå...?
Neste morgen kom Jack over til campen vår og fortalte at han hadde hatt en lang prat med noen av de lokale og spurt om andre interessante muligheter for veier gjennom junglen. Og noe hadde definitivt kommet opp. Jack hadde en pick-up truck, men uten firehjulstrekk (dette var vi ikke klar over på dette tidspunktet). Han var interessert i å sjekkke litt muligheter for området med tanke på å ta med andre turister på 4x4-ing, men hadde altså ikke utstyret på plass. Det endte med at han fikk være med i Land Roveren. Mulighetene vi vurderte var en vei som de lokale mente ikks skulle være alt for overgrodd, og som skulle ta oss nordover i jungelen. Først til en innsjø som skulle ligge omtrent halvveis, og deretter til noen ruiner langt inne i bushen som ikke skulle stå på noen kart. Den andre muligheten var en spektakulær mayaruin som skulle ligge midt ute i en liten innsjø. Denne har jeg heller ikke funnet navn eller info om. Den sistnevnte krevde definitivt motorsag, men vi kunne visst få ordnet oss med en lokal kar med sag i Carmelita for en rimelig penge. Men siden tid var en liten issue, ble det til at vi tok den “enkle” turen. De mente det i beste fall kunne ta en halv time inn til innsjøen, og så muligens litt lenge derifra til ruinen. Vel. Etter to og en halv time med rydding av vei var vi ved innsjøen...
http://farm6.static.flickr.com/5212/5510930009_a8281cbe49_b_d.jpg
http://farm6.static.flickr.com/5174/5498120389_dff0afde82_b_d.jpg
http://farm6.static.flickr.com/5175/5511459216_01631eaec1_b_d.jpg
http://farm6.static.flickr.com/5291/5498113247_55d3014ccb_b_d.jpg
http://farm6.static.flickr.com/5257/5498128319_0ea287c67f_b_d.jpg
forts.....
Globetrotter
09-03-2011, 06:19
forts......
Ved frokosten samme morgen hadde vi allerede bestemt oss for å kjøre sørover for å prøve en annen vei som kunne ta oss i en loop tilbake til Tikal fra nordsiden, så vi ville ikke bruke alt dagslyset på denne runden. Vi innså at vi ikke kunne rekke begge deler, og dermed snudde vi ved denne innsjøen oog satte kursen tilbake til Carmelita. Nå som veien var ryddet og gjørmehullene kjente, tok det som noen av de lokale hadde antydet ca 30 minutter.
http://farm6.static.flickr.com/5211/5498728480_95330bb94f_b_d.jpg
Gikk muligens litt fort på vei ut. Vi lurte lenge på hva denne froskens siste tanker kunne være... (beklager sterkt bilde (men den led nok ikke, da den sansynligvis ble stekt prompte da den landet på panseret...)) :-)
Tilbake i Carmelita hadde vi en sen lunsjpause, og satte kursen sørover mot ruinene som heter El Zots. Jack hadde noen ting å gjøre i Carmelita, men skulle komme etter oss for å sjekkke ut dette stedet også. Det viste seg at veien inn var betydelig tøffere enn forventet, og strekningen som soldatene ved sjekkpunktet hadde fortalt oss skulle ta 30 minutter tok oss omtrent to timer. Og veien hadde betydelige gjørmehull og mange trær som måtte ryddes. Land Roveren satte seg fast flere ganger på vei inn, og ved ett tilfelle måtte vi finne frem slepestroppen.
http://farm6.static.flickr.com/5171/5498730342_c82fafd2f8_b_d.jpg
I El Zotz “Park” kan man campe, og man har tilgang til et utedo og noen kalde dusjer. Luksus! Kun minutter etter at vi parkerte bilene fikk vi se hvorfor Mayaene kalte stedet for El Zotz, som betyr “flaggermus”. Når solen går ned kommer millioner av flaggermus ut fra huler i nærheten og flyr like over templene. Et utrolig skue!
http://farm6.static.flickr.com/5051/5498732168_a3384c7376_b_d.jpg
Vi fikk satt opp teltet og laget oss middag, og vi snakkket selvfølgelig med alle som jobbet og holdt til inne i parken om de viste noe om en vei videre i retning Uaxactun og Tikal. Samtlige fortalte oss at det var det ikke! Og var det en vei kunne vi i hvert fall ikke kjøre der! Hm... Måtte vi snu tilbake enda en gang? Vi utsatte beslutningen til frokost neste morgen. Og hvor i alle dager kunne det ha blitt av Jack...?
E&M
Harald Hansen
09-03-2011, 07:07
Ser ut som dere faktisk fikk brukt de grove dekkene deres litt! Men nå venter jeg på fortsettelsen, for dette så jo spennende ut!
Dette er eksakt hvorfor tur er fantastisk. Spennende med ruiner og hyggelig med tydeligvis vennlig stemning. Jeg må jo komme meg dit en gang. Men jeg tror det blir reise med båt og så skaffe bil lokalt. Jeg er jo seilgal, men denne historien er inspirerende!
Globetrotter
10-03-2011, 05:59
Etter en god natts søvn og en bedre frokost gikk vi ut for å kikke på ruinene i El Zotz. Disse er fremdeles “u-utgravde”, som det heter, og ligger i jungelen nå som når de fant dem. Lokale har muligens visst om disse templene i årevis, men det var ikke før i 1977 at de først ble formelt besøkt av forskere. I print var ikke El Zots nevnt før så sent som i 1986. Et ganske fasinerende sted, og vi kunne klatre til toppen på noen av pyramidene ved hjelp av lianer og røtter. Fra toppen av den høyeste kunne vi se helt til toppen av Templo 4 i Tikal, ca 25 kilometer unna (i luftlinje).
http://farm6.static.flickr.com/5097/5498146369_ff91f6d983_b_d.jpg
http://farm6.static.flickr.com/5173/5511464674_551657d8de_b_d.jpg
http://farm6.static.flickr.com/5219/5498144667_3cd8411036_b_d.jpg
Tilbake i camp pratet vi om hva som kunne ha skjedd med Jack siden han ikke dukket opp i går kveld. Etter litt frem og tilbake konkluderte vi med at noe sikkert hadde kommet opp og at han aldri kjørte fra Carmelita. Og dersom han hadde prøvd å kjøre inn til ruinene måtte han ha sett at veien var for gjørmete og snudd tilbake.
Vi pakket ned camp og bestemte oss for at vi skulle se litt nærmere på veien som fortsatte videre inn i jungelen i retning Uaxactun. Denne morgene hadde vi spurt en kar som sa at “jo, der var en slags vei, men at den bare var farbar for en liten motorsykkel”. De første par kilometerne var ikke så ille som vi hadde sett for oss. Noen trær over veien var det, men ikkke værre enn at vi tok de ganske kjapt med sag (liten sammenleggbar håndsag..) eller øks.
http://farm6.static.flickr.com/5293/5498155355_9ba360b73c_b_d.jpg
http://farm6.static.flickr.com/5218/5498150729_32dd5f8b13_b_d.jpg
Gjørmehullene var heller ikke spesielt vanskelige (selv i Land-Rover-på-31”-målestokk). Land Roveren ble puttet i front siden det ville være vanskeligere for han å komme etter i våre spor lagd/gravd med 37”. Dessuten er Patrolen ca 1000 kg tyngre enn Judith og Christof’s Defender, så det er definitivt lettere for å oss å slepe ut Defenderen enn omvendt.
http://farm6.static.flickr.com/5259/5511457556_85e09d20ea_b_d.jpg
http://farm6.static.flickr.com/5020/5514275092_eb4015d552_b_d.jpg
Det ruslet og gikk innover jungelen, og i følge GPS’en var retning vår slett ikke værst (vi hadde seff ikke noen vei på skjermen, men koordinater til Uaxactun). Det var ikke før vi var ca 20 kilometer inn at vi hadde vårt første lille setback da vi kom over et digert tre over veien. I tillegg var klokken snart mørkt. Informasjonen vi hadde ang veien gjennom jungelen varierte mellom 20 og 35 kilometer. Vi håpte at det kunne være nærmere det første, og i så fall kunne vi være igjennom bare noen kilometer videre. Dog indikerte GPS’en at vi hadde minst 10 kilometer igjen.
Etter å ha vurdert situasjonen og studert terrenget, mente vi at det kunne være mulig å rydde litt skog til siden for veien for å kanskje kunne komme oss under treet. Det hadde falt fra en lite høyde noen meter til ene siden av veien, og var derfor høyere til venstre. Vi tok ned noen små trær og vinsjet bort en diger trestamme ved hjelp av kasteblokk. Operasjonen tok en times tid, og det var nå bekmørkt. Vi klarte å lirke bilene akkkurat under trestammen med milimeters klaring. Så om noen kommer etter oss denne sesongen, pass på at bilen ikke er høyere en 254 cm. IKKE 255!
http://farm6.static.flickr.com/5172/5514272366_4b6e8fd22d_b_d.jpg
Vi fortsatte videre for fullt lys i et par kilometer til før vi kom til det neste treet over veien . Det hadde gått betydelig saktere nå ettersom vi slet med å se lianene som hang ned fra trærne. Disse hekter fort i takgrind og taktelt, og de kan være adskillig sterkere enn de ser ut som! Notat til meg selv: Monter ekstralys på takgrinda for kjøring i tett vegetasjon! Vel. Treet vi hadde kommet til var ikke spesielt stort, men vi var rett og slett for trøtte og sultne til å begynne. Vi satte opp camp midt i veien, og var ganske så trygge på at ingen ville komme kjørende og finne veien blokkert (hadde definitivt ikke vært mange bilene forbi her på LANG tid). Etter middagen poppet vi takteltet og klatret inn for en god natts søvn, glade for at vi har gode myggnettinger....
E&M
Hmmm. Spanande
Venter med lengsel på fortsettelsen
Globetrotter
19-03-2011, 16:55
http://farm6.static.flickr.com/5256/5498161375_40e8efbe89_b_d.jpg
Kaffe smaker skikkelig godt i jungelen, og for såvidt i skogen generelt. Skal tro om det rett og slett er på grunn av alle spennende insekter og annet trefall som havner i kaffekjelen når du snur ryggen til? Treet som hadde stoppet oss kvelden i forveien var borte i løpet av femten minutter (kunne ha vært mer krutt i kaffen enn jeg trodde..), og vi var igjen klare for å finne veien til Uaxactun. Vi skal akkurat til å sette oss i bilene da vi hører motordur. Hva i??? Gjennom busker og kratt på veien forran oss kommer det en lokal kar på motorsykkel, og jeg vil definitivt påstå at det var det mest overaskede ansiktsuttrykket jeg har sett i hele mitt liv. Etter noen sekunder med sjokk og vanntro skrevet i øynene bryter han ut i et stort smil, og når vi forklarer på stotrende spansk hva vi driver med får han helt lattis. Noe som smitter fort. Vel. Etterhvert som vi får summet oss klarer vi ihvert fall å få spurt om “veien” vi er på leder oss til Uaxactun, noe han bekrefter. Dog mener han at vi ikke vil komme igjennom da det ligger et digert tre over veien noen kilometer lengre fremme. Hm...
Etter litt småprat gjemmer vår venn motorsykkelen under noen bregner like ved veien, og begir seg inn i jungelen. Han fortalte oss at han lever av å samle noen spesielle planter som eksporteres til Canada og brukes i blomsterdekorasjoner (nei, han viste oss plantene og de så helt annerledes ut...). Vi la sag og øks klare under setet og la i vei for å finne ut om vi kunne klare å rydde muligens siste hinderet for å komme igjennom.
http://farm6.static.flickr.com/5055/5498163161_9382f8c461_b_d.jpg
Og der lå det. Definitivt litt arbeid for oss uten motorsag. Treet hadde også falt over veien på en slik måte at det så ut som det var mye spenn i et par av stammene. Litt ekstra spenning når man er lang fra folk og tannleger...
http://farm6.static.flickr.com/5218/5498165383_85f827e63e_b_d.jpg
Brukte noen jekkestropper for å prøve å sikre litt, noe som funket bra. Etter en stund med øksing og saging var stammene kuttet, bortsett fra en. Denne ville ikke gi seg uten kamp. Selv om stammen var av, lå treet på en slik måte at tyngden av stammen presset endene så hardt sammen at vi ikke engang klarte å dra den løs med å bruke Land Roveren. Vi lette fram kasteblokka nok en gang, fyrte opp vinsjen, og fikk endret retningen på draget. Da slapp den! Etter nesten to timer jobb var veien ryddet nok til at vi kom oss igjennom.
På siste strekningen var det mer eller mindre bare lianer å passe seg for, og vi hadde ikke store problemer med å navigere rundt disse. Skjønt, ett eller annet måtte ha unngått vår oppmerksomhet da det viste seg at Judith og Christof hadde fått en skade på takteltet sitt på denne etappen. De har montert teltet helt forran på grinda, og de åpner det over panseret. Stigen går akkurat ned forran støtfangeren. Bra for vekt og balanse på bilen, men gjør nok teltet mer utsatt for greiner og lianer. Fra Dave og Ann (www.advodna.com) hadde vi nylig fått høre om turen deres igjennom jungelen i Belize, og hvordan en liane rev et taktelt rett av den ene bilen. De lianene er sterkere enn de ser ut!
Etter ca 10 kilometer kjøring så vi de første tegnene til at vi nærmet oss Uaxactun. Noen små bygninger, et gjerde, bilspor, og plutselig, et skilt som sa “Rio Azul”??? En vei gikk ut til venste, retning nord, og dette kan rett og slett være “bakveien” inn til El Mirador. I alle fall hadde det vært en sikkelig spennende kjøretur til flere Maya ruiner i dette området! Neste gang! Vi fortsatte på samme kurs og kom plutselig ut på flystripen i Uaxactun. Vi var igjennom.
http://farm6.static.flickr.com/5259/5498765692_14b6e0d4e7_b_d.jpg
http://farm6.static.flickr.com/5291/5539245216_955b3514a0_b_d.jpg
Etter noen high fives og en iskrem (det kom faktisk en isbil kjørende forbi noen minutter etter vi stoppet for å børste værste jungelen av bilene!), kjørte vi oss over til maya ruinene i Uaxactun. Disse er kjent for å være i veldig god stand og ikke restaurerte anet enn at de er gravd ut av jungelen og kostet rene.
http://farm6.static.flickr.com/5097/5498769274_1c5a08df94_b_d.jpg
Flere av bygningen her er dessuten litt annerledes enn noen av de andre ruinene vi har sett. Om noen skulle reise til Tikal, så vil vi absolutt anbefale å finne seg en transport oppp hit for å ta en kikk (den veien er ok.. ) Ellers kan vi selvfølgelig også anbefale veien igjennom jungelen dersom man har en god 4x4 OG tar med en venn som også har en god 4x4. Tre timer senere var vi tilbake i Tikal, og veien fra Uaxactun kommer ut midt inne i ruin området. Vi måtte derfor passere UT igjennom porten (dette er jo et skjermet område). Vakten ville gjerne se kjøretillatelsen vår til Uaxactun, så vi ga han biletten til El Zots. Han trengte et par minutter... Men til slutt var visst alt ok, og etter at han hadde sjekket at vi ikke hadde tatt med oss noen truede arter (lianene hengende fra taket var visst greit..) vinket han oss igjennom. Fra Tikal dro vi rett til en camping i El Remate ved innsjøen Peten Itza noen kilometer lengre sør for dusj og øl! En skikkelig bra liten detour om jeg skal si det selv!
http://farm6.static.flickr.com/5175/5539245378_1e76216a27_b_d.jpg
Oj! Der glemte jeg nesten Jack. Tilbake i El Remate fikk vi omsider logget oss på nett og sjekket epost, og der fant vi en mail fra Jack der han fortalte at de faktisk HADDE kjørt inn mot El Zots senere samme dag som oss. Han fant det store gjørmehullet... satte seg fast... og satt der i to dager før han fikk hjelp! Som han sa: Huskeregel for “4x4-ing”: “Make sure you have 4x4”!
E&M
Globetrotter
20-03-2011, 16:01
Når vi kom til grensen, Melchor de Mencos, for å forlate Guatemala fortalte imigrasjons dama oss at vi måtte betale en avgift på 20 Q (16 NOK) per pers for å kunne forlate landet. Vi fortalte henne at vi allerede hadde betalt 10 Q per pers for turist visumene våre når vi kom til Guatemala. Hun svart bare at vi hadde betalt for den grensen vi hadde kommet inn på nå måtte vi betale på denne. Vi hadde ikke lest noen rapporter fra andre reisende om denne avgiften, vi hadde lest om dem vi betalte når vi kom inn til landet og det hadde stemt. Vi diskuterte med henne en stund og hun gav seg ikke på denne avgiften og bestemte oss for å betale henne denne offisielle avgiften. Hun fikk pengene, puttet dem vekk, vi spute etter kviteringen og hun kikket bare dumt på oss. Hvorfor trengte vi en kvittering, vi sa vi trengte den til vårt regnskap, hun sukket tungt og skev en kvittering for oss. Det var ikke en offisiell kvitering for denne typen betaling og den er sikkert ikke verdt papiret den er skrevet på. Vi gjetter på at pengene gikk rett i hennes egen lomme eller kanskje alle som jobber på gensen deler pengene de krever av turistene ved slutten av dagen. Det er ikke det at det er mye penger, men det er irriterende at personer i slike stillinger beriker seg selv. Dette er vel også hvorfor rapporter fra reisende varierer når det kommer til “offisielle avgifter”. Immigrasjons dama fortalte oss at turist visumene på Melchor de Mencos grense kryssingen ikke koster noe, men vi får se hva hun prøver seg på når vi kommer tilbake inn til Guatemala om noen uker.
http://farm6.static.flickr.com/5134/5500685767_9789e98d8c_b_d.jpg
Tollen i Guatemala for bil papirene var ikke noe problem siden de var gyldige i 90 dager. Toll offiseren skrev på noen papiere, beholdt våre orginale bilpapier i en mappe til vi kom tilbake og vi fikk et annet papir i stedet.
http://farm6.static.flickr.com/5100/5500687331_83dd5fd54d_b_d.jpg
Kryssingen inn til Belize gikk smertefritt og i tollen ble den midlertidige importen av bilen stemplet inn i Espens pass. Vi måtte ikke betale noen avgifter, men vi vet at det er en avgift på 37,50 Belize dollar (112,50 NOK) når vi forlater landet. Noen hundre meter etter grensen måtte vi stoppe ved et lite hus for å kjøpe ansvarsforsikring som en er lovpåplagt å ha i Belize. Forsikringen kjøper for en, to, tre eller fire uker. Vi kjøpte forsikring for to uker og betalte 138 NOK.
Etter mer mer enn tre månder i Mexico og Guatemala var det litt snodig å komme til Belize og lese engelske veiskilt igjen og faktisk kunne kommunisere med alle lokale på engelsk. I tillegg til språket merker en temmelig raskt at man har kommet til et nytt land på grunn av byggestil, alle de ulike fargene på husene og ikke mindst menneskene. Belize med sine ca 300,000 innbyggere har den største etniske sammenblandingen jeg har sett i et land. Den største etniske gruppen er kreoler som er etterkommere av afrikanske slaver og britiske pirater, en tredjedel av befolkningen er mestizos, 10 % er mayaer, også er det Garifuna og andre mindre etniske grupper fra Europa, Nord-Amerika og Kina.
http://farm6.static.flickr.com/5293/5501284988_fc961a31f9_b_d.jpg
Våre gamle reise kompanjonger Vally og Lotti hadde møtt hverandre igjen på Yucatan og når vi kom til Belize fant vi dem i Cockscomb Basin Wildlife Sanctuary. Det var artig å treffe dem igjen og første kvelden ble det mange historier og oppdateringer om hva vi alle hadde gjort de siste seks ukene. Cockscomb blir noen ganger også refert til som Jaguar Reservatet, men vi vil fortsatt kalle det Cockscomb siden jaguarene sviktet oss og vi kan ikke være helt sikre på at de faktisk er der :smile:
http://farm6.static.flickr.com/5058/5501291160_66802e3c6d_b_d.jpg
Da var det på tide for Espen og meg å hilse på Karibien. Det er vel ikke noe bedre sted å få Karibien følelsen enn i Garifuna fiske landsbyen Hopkins. Landsbyen med 1800 innbyggere strekker seg to tre kilometer langs kysten og stranden. Vi campet på stranden for 30 NOK og det var topp å være på standen igjen. Sist vi campet på en strand var Maruata i midten av desember.
http://farm6.static.flickr.com/5135/5501298300_be3bc9443f_b_d.jpg
Lørdags kveld flottet vi oss med fire retters middag hos Chef Rob’s Gourmet Cafe. Maten var nydelig og den ble ennå bedre av vinen som ble serverte ved siden av.
http://farm6.static.flickr.com/5019/5500700097_66d9a27006_b_d.jpg
Før vi forlot Hopkins stoppet vi ved bakeriet for å kjøpe med oss litt ferskt brød og noen muffins.
http://farm6.static.flickr.com/5017/5540169175_2b8d609d06_b_d.jpg
Litt lenger sør for Hopkins ligger Placencia på sør enden av en lang og smal sand halvøy. Placencia hadde ikke den samme følelsen som Hopkins selv om det var et koselig sted. Det var mer utbygget med mange store hus og eiendommer eid av amerikanere. Det var mange koslige resorter og hoteller, men ingen steder å campe. Etter å ha spurt rundt i Placencia “sentrum” uten å finne et sted å campe kjørte vi lenger å lenger ut og vi fant Seakunga. En vennlig eier lot oss campe på parkeringen hennes og vi fikk benytte oss av alle andre fasiliteter, til og med internett inkludert for 30 nok per natt. Det tok oss ikke lang tid å pakke frem bøkene våre, finne stranden og legge oss i hengekøyene.
http://farm6.static.flickr.com/5137/5540169713_1b34531dda_b_d.jpg
Ut på ettermiddagen meldte behovet for kald øl seg. Baren var en trapp opp fra stranden og hadde sand gulv….. Eieren fortalte at i sted for å kjempe med sanden som ville følge med opp fra stranden så var det bedre å ha sand på gulvet hele tiden.
Etter noen avslappende dager på stranden var det på tide å se mer av Belize og neste stopp er Cayo distriktet i junglen vest i landet.
E&M
Globetrotter
20-03-2011, 16:05
http://farm6.static.flickr.com/5214/5501283530_0f1a85b22a_b_d.jpg
Timingen vår for Belize var god, vi kom i tide for appelsin innhøstingen. Når vi kjørte på Humming Bird Highway kjørte vi gjennom appelsin plantasje etter appelsin plantasje og lastebiler fullastet med appelsiner var på vei til fabrikkene som produserte appelsine juice. I en av disse appelsin plantasjoen så den tysk, sveitsiske og norske caravanen en sveitsisk Land Rover Defender der eierene var ute å tok bilder av appelsiner. Karavanen stoppet for å slå av en prat og vi fikk høre at Jolanda og Marco (www.lapuravida.ch) også var på vei til Argentina. Siden de også var på vei til Cayo distriktet denne dagen slo de følge med vår karavan.
http://farm6.static.flickr.com/5174/5501383194_760e188a1e_b_d.jpg
I Cayo distriktet kjørte vi forbi flere Mennonites gårdsbruk og langs veien passete vi flere hestekjerrer som fraktet mennesker eller jordbruksprodukter. Det var en viss forskjell mellom mennonitenes transportmiddel og vår, men jeg er sannelig glad for at vi valgte en Nissan Patrol for denne turen og ikke hest og kjerre. Vi tok av fra Cchiquibul Road og inn på en ennå mindre grusvei inn til Barton Creek Outpost hvor vi planla å tilbringe et par netter. Lotti hadde en litt tøff tur på denne grusveien, men med god tid og tolmodighet går det meste.
http://farm6.static.flickr.com/5257/5500782407_0c2604cc47_b_d.jpg
Rett før vi kom til Barton Creek Outpost måtte vi krysse en liten elv, ingen problem for Patrolen og Lotti kom seg også over uten noen problemer underveis eller etter.
De fire ”overland” bilene campet på parkeringen omgitt av appelsin trær. Våre verter oppfordret oss til å plukke så mange appelsiner vi ville ha og lage vår egen fersk pressede juice nede i gjestehuset.
http://farm6.static.flickr.com/5018/5501475810_6074b5b118_b_d.jpg
Første gang i våre liv at vi har høstet appelsinene, presset dem og drukket så fesk og søt appelsin juice…..
Fra Barton Creek hadde vi en tidlig start for en full dag med sightseeing til Maya ruinene i Caracol med noen andre stopp på veien. Lotti fikk seg en hvildag og Frank og Frank og Isabelle fikk skyss med de andre bilene. Tidliger hadde det vært noen problemer med røverierlangs den øde veien inn til Caracol så nå kunne turister kjøre i en konvoi med “Park Rangere” først fra Douglas de Silva til Caracol kl 09.30 om morgenen og tilbake om ettermiddagen. Vi kom litt for tidlig og “Rangerene” andbefalte oss å reise til Rio Frio Cave mans vi ventet.
http://farm6.static.flickr.com/5060/5501388858_4cbb7688e5_b_d.jpg
Det var en fantastisk stor hule med en elv som rant i bunnen med en liten strand på siden og midt inne i hulen kunne en se utgangen på hver side av fjellet. Dette var en virkelig bonus denne dagen. Davar det på tide og bli med konvoien inn til Caracol. Når vi ankom Caracol diskuterte vi om det virkelig var behov for å ha en konvio med “Rangere”siden de kjørte så fort at ingen av turist bilene klarte å holdefølge. Vi så dem først igjen i Caracol. Etter sightseeingen så vi flere av de andre turist bilen kjøre før eskorten og vi bestemte oss for å gjøre det samme.
Caracol hadde sin beste tid mellom år 650 og 700 og det blir antatt at ca. 150,000 mennesker bodde i byen. Så langt har 36,000 ulike bygninger blitt funnet og registrert i området. Som turist kan man i dag se hovedbygningene og templene og noe har blitt restaurert. Men i forhold til den opprinnelige byen er det ikke mye en ser siden det meste av byen er fortsatt dekket av jungel.
http://farm6.static.flickr.com/5294/5501399692_0c16c7a668_b_d.jpg
Hovedtempelet Caana – Himmelpalasset er den høyeste bygningen i Caracol med 42 meter og Caana er fortsatt den høyeste bygningen i Belize….
http://farm6.static.flickr.com/5020/5501404322_983b500ce0_b_d.jpg
På vei tilbake fra Caracol stoppet vi for et forfriskende bad i de naturlige bassengen i elven Rio On Pools. Herlig
http://farm6.static.flickr.com/5099/5501473356_40a8fffdbf_b_d.jpg
Etter en ukes tid var det på tide å si farvel til våre venner igjen, de tre andre bilen skulle krysse over til Guatemala de neste dagene og vi er på vei opp til Yucatan i Mexico.
E&M
Globetrotter
30-03-2011, 06:58
http://farm6.static.flickr.com/5171/5539309205_fdc4c8aac9_b_d.jpg
Flyet var i rute, og slekta kom seg velberget igjennom horden av taxisjåfører som trengte seg sammen ved utgangen for å kapre kunder. En liten rød Dodge (med noen mistenkelige “Kia” logoer her og der...) ble hentet ut fra Hertz over gaten, og vi la i vei mot første camping. Flyet landet ikke før klokken 19, så det var allerede kveld og mørkt når vi svingte inn på plassen hos Acamaya Reef like sør for Cancun. Lillebror med frue og to små ble plassert i en cabaña (“campinghytte”), far i takteltet, og undertegnede med co-pilot slo opp fjellteltet nede på stranden.
Morgenen etter var det stor stas å kunne rusle fra sengen og 30 meter ned på stranda for et bad i noe hyggeligere temperaturer enn hjemme i Norge. La inn en ekstra liggedag for aklimatiseringens skyld, før vi satte kursen sørover mot huset vi hadde leid over internett noen uker i forveien. Spennende!
Veien fra Cancun og sørover er ganske så kjedelig. Heldigvis fikk vi lagt inn et par “spenningsmomenter”, som at brutter’n ble stoppet av et par motorsykkelpolitimenn som hevdet at han hadde kjørt på rødt og ville beholde sertifikatet hans minst til dagen etter, samt punktering på leiebilen midt i ingenting litt lengre sør. Patrolen lå først, og vi så hva som var på ferde i speilet. Vrengte over til siden og jogget tilbake for å prøve å forklare politiet at dollars ikke kom på tale. De gav seg etter en stund. Virker egentlig ikke som de er spesielt intereserte i å gi folk en “ordentlig” bot, da dette virker som mer jobb for dem. Bra. Så om noen drar på ferie til Cancun/Mexico og blir stoppet av politiet for noe tull, ha allverdens tid og ikke forstå ett ord spansk! Punktering lappes på direkten med medbrakt un-urbant dekk-rep-sett, og med Warn SPI kompressor fyller vi et vanlig bildekk på et blunk.
http://farm6.static.flickr.com/5254/5539887952_c214f6504e_b_d.jpg
I Mahahual, nesten nede ved grensen til Belize, nærmet vi oss stedet vi skulle tilbringe de neste 10 dagene. Litt nervøse for hva vi kom til å finne, jobbet vi oss sørover langs kysten. Det så lovende ut. Og vi traff blink! “Casa del cielo de las estrellas” (stjernehimmelhuset) var fantastisk!
http://farm6.static.flickr.com/5060/5539310983_551b5f035d_b_d.jpg
http://farm6.static.flickr.com/5094/5539311405_4955b7f0fe_b_d.jpg
http://farm6.static.flickr.com/5139/5539310599_79e309d6df_b_d.jpg
http://mahahualbeachhouse.com/
Tok et par turer inn til Mahahual by (ca 8 km) for forsyninger og et par restaurant besøk. En av de siste dagne fikk vi også med oss stedets Carneval. Skikkelig liv!
http://farm6.static.flickr.com/5098/5539891352_a5827099a1_b_d.jpg
Selv om det var på gensen til trist å forlate Mahahual etter de tilmålte dagene på stranden, ble det fort glemt når nye opplevelser tikket inn. I Bacalar besøkte vi et spansk fort fra syttenhundre-tallet som ble bygget for å beskytte byen mot pirater. II gamle dager hadde det vært mulig å seile helt inn til byen, men i senere tid har stormer lukket lagunen slik at det nå er krystallklart turkis ferskvann!
http://farm6.static.flickr.com/5051/5539313225_874637c1ce_b_d.jpg
forts....
Globetrotter
30-03-2011, 07:00
......forts:
Fra Bacalar gikk ferden nordover til Tulum og mer strender. Campet på Mariachi Beach, nå med lillebror og frue i takteltet, to små bak i Patrolen med myggnetting over bakdøren (og annex’et på plass), far i et ett telt på stranden og vi i ett annet. Det er faktisk mulig å campe 7 stykker ut av en Nissan Patrol! (dog er det litt pes å holde styr på hvor alle tingene er ettersom alt må skyfles litt rundt… :smile: ).
http://farm6.static.flickr.com/5213/5539313831_4172c8d76d_b_d.jpg
http://farm6.static.flickr.com/5015/5539306673_bf75d05b1c_b_d.jpg
Overlander's lunch
Alex, vår nevø på 8, hadde blinket seg ut mayaruinen Chichen Itza, og etter å ha blitt ordentlig solbrente i Tulum la vi ivei nordover. På veien ble det stopp ved en cenote for litt bading. Litt spesielt å klatre ned og inn i en hule for så å hoppe uti et “badehull”. Stilig. Skal prøve å hoste opp et bilde etter hvert.
Chichen Itza har flotte ruiner, og er en av de finest restaurerte ruinområdene. Dessverre er det også den som ligger nærmest Cancun, og den har derfor ett utrolig turistpress (og turistpris…).
http://farm6.static.flickr.com/5138/5539895176_400692312b_b_d.jpg
http://farm6.static.flickr.com/5012/5539316711_549ac652f9_b_d.jpg
Først i køen!
Siste natten før folket skulle hjem var vi tilbake i Cancun. Her var det full omorganisering av bagasje, og det var heldigvis plass til litt ekstra turutstyr som kunne sendes hjem fra Patrolen.
http://farm6.static.flickr.com/5182/5573390588_14309f0eef_b_d.jpg
Flyet skulle ikke gå før klokken 2030, og vi benyttet sjangsen til en båttur ut på Isla de Mujeres for noen siste timer på stranden (um... ikke for oss da...).
http://farm6.static.flickr.com/5183/5572801805_08010e8d2f_b_d.jpg
Utrolig bra med besøk når man er på langtur. Har jo blitt noen måneder siden sist vi så familie og venner hjemmefra. Ble jammen stille i camp når folket hadde reist.
Og nå er det full fart retning sør!
E&M
Harald Hansen
30-03-2011, 07:03
Dette så jo rett og slett trivelig ut! På Kongsberg er det opp til 11C om dagen, men jeg tror jeg lar badebuksa ligge i skapet litt til... :D
Globetrotter
07-04-2011, 22:16
Etter å hatt familien på besøk i tre uker på Yucatan var det på tide å sette kursen sørover igjen. Nok av slaraffenlivet på stranden for denne gang, og du verden hvor godt det hadde vært. Søndag startet vi kjøringen sørover fra Cancun. Vi stoppet for en siste sen lunsj tidlig middag hos El Camello. Lurer virkelig på hvem som kom opp med navnet El Camello for en fiskeresturant i Tulum, Mexico.
http://farm6.static.flickr.com/5299/5572802175_ff9c356812_b_d.jpg
Det er en virkelig populær resturant for lokale og turister, og vi måtte 15 minutter i kø for å få et bord. Men det var verdt det for en god fiskemiddag til 38 nok per pers. Vårt siste stop og camp før grensen var Laguna Azul i nord enden av Laguna Bacalar og ca 70 km fra grensen.
Siden vi allerede hadde spist middag tenkte vi at en øl i baren kunne være bra før vi tok en tidlig kveld. Med hyggelig selskap og spennende diskusjoner ble en øl til to, tre og fire og klokken ble 01.30 før takteltet ble slått opp. Dermed ble den tidlige starten utsatt med et par timer. Etter å ha fyllt opp propanflaska og bilen full av diesel var vi på grensen kl 11.00.
http://farm6.static.flickr.com/5173/5572852195_f946d7d200_b_d.jpg
Første stopp på gensen var å sjekke ut hos det meksikanske immigrasjonskontoret som var det lille huset helt til høyre i bildet. Ingen problemer. Da var neste steg å kjøre gjennom porten og parkere på venstre side og gå tilbake inn i bygningen til Banjercito for å kansellere vår biltillatelse for Mexico. En mann ble med Espen tilbake i bilen og fjernet klistremerket vi har hatt i frontruta på vår tur gjennom Mexico. Han kikket også på bilens VIN nummer for å se om vi hadde riktig bil med oss ut av landet, og det hadde vi. Dermed var alt i orden og vi kunne forlate Mexico for denne gang.
http://farm6.static.flickr.com/5094/5572852295_774086dda8_b_d.jpg
Tilbake i bilen kjørte vi over bruen over elven Rio Hondo som skiller Mexico og Belize. På den andre siden av broen kjørte vi til høyre på utsiden av den tollfrie sonen mellom de to landene. Sikkert bra shopping, men vi kom ikke på noe vi skulle ha...
http://farm6.static.flickr.com/5260/5572852483_e6032be0bb_b_d.jpg
Når vi kom opp til Belize grensen parkerte vi på en godt markert parkering til venstre og gikk over til den hvite bygningen, også på venstre. Inngang "nr 2". Immigrasjon og turistvisum var ingen problem og deretter var det å stemple bilen inn i Belize, og det bød heller ikke på noen problemer. Kun sjåføren har lov til å sitte i bilen når den kjøres over grensen. Passasjerer må gå og så vente på den andre siden. Espen kjørte, men ble stoppet på gensen fordi vi ikke hadde fått sprayet bilen for innsekter og annet som er farlig fra Mexico. Dermed ble det en u-sving på grensen og tilbake til spray huset som vi hadde oversett. Etter spraying var det en avgift på 5 USD som måtte betales, og kun noen få minutter forsinkt krysset vi grensen til Belize. For å få lov til å kjøre på veiene i Belize må man kjøpe en lokal ansvarsforsikring. Et par hundre meter fra grensen lå forsikringskontoret og vi kjøpte minimumsforsikring for en uke til 14 USD.
Dermed skulle alt være i orden for oss å kjøre i Belize igjen selv om det kun ville være for noen timer.
http://farm6.static.flickr.com/5100/5573440746_40c43d9230_b_d.jpg
unURBAN lunsj langs veien i Belize.... (for ordens skyld er dette ved siden av hovedveien. ellers asfaltert.)
E&M
Globetrotter
07-04-2011, 22:45
http://farm6.static.flickr.com/5171/5572852801_1e41028794_b_d.jpg
Denne gangen ønsket vi kun å kjøre gjennom Belize og det tok oss kun fire timer, men på grunn av vår sene start den morgenen ble det en overnatting rett før grensen til Guatamala. Vi campet på et veldig hyggelig sted som het Trek Shop i San José Succotz, like vest for San Ignacio.
http://farm6.static.flickr.com/5184/5572852743_8d3d074178_b_d.jpg
I løpet av natten hadde vi et temmelig kraftig regnbyge og teltet ble temmelig vått. Siden det ikke er noe særlig smart å pakke sammen et vått taktelt som vil tilbringe en hel dag på taket av bilen i 28 grader, var det godt å kunne sove litt lenger den morgenen. Når vi sto opp var teltet helt tørt og vi begge uthvilte.
http://farm6.static.flickr.com/5149/5572852851_0ea498aa4b_b_d.jpg
Når vi kom til Belize grensen parkerte vi på høyre side og gikk inn i bygningen rett frem. Først måtte vi betale 30 BZ (90 nok) i exit avgift per person. Når vi tidligere reiste nord fra Belize til Mexico måtte vi betale 37,50 BZ i exit avgift per pers, men jeg forsto ikke hvorfor avgiften ikke var den samme nå. Med kvitering for betaling i hånden gikk vi til immigrasjonen og ble stemplet ut av Belize. Espen gikk videre inn i bygget til tollavdeligen for å kanselere biltillatelsen. I løpet av noen minutter var alt i orden og vi kjørte ut av Belize.
http://farm6.static.flickr.com/5298/5572853111_4235377543_b_d.jpg
Når vi krysset inn til Guatemala kjørte vi gjennom “tunnellen” på venstre side som var spraying av bilen for alt som er dårlig i Belize og som setter seg på bilen. Vi kan egentilg ikke forstå at det lille de sprayer på har noen funksjon i det hele tatt. Rett etter sprayingen på høyre side var det et kontor hvor vi måtte betale 18 Q (13,50 nok) for jobben.
http://farm6.static.flickr.com/5183/5573441146_797f334642_b_d.jpg
Deretter parkerte vi utenfor bygget for immigrasjon og toll (venstre side av veien etter fumigation tunnellen). Inne i bygget er det en lang skranke der immigrasjon er på høyre side og toll på venstre side. Først stop var immigrasjon og mannen stemplet oss inn i Guatemala. I det han skullle til å gi oss passene tilbake fortalte han oss at det kostet 20 Q per pers å få turist visumet. Vi pekte på immigrasjons damen som satt lenger nede og fortalte ham at sist vi kom igjennom her fortalte hun oss at det ikke kostet noe for turistvisumene i Guatemala. Uten å si noe mer gav han oss passene våre tilbake. What the f…..!!! Lurer på hvor mye penger de “stjeler” fra turister og putter i sin egen lomme hver dag. Det finnes verken inngangs- eller exitavgifter i Guatemala har vi etter hvert lært.
Siste stopp på denne dagens grensekryssing var toll i Guatemala for å få igjen våre orginale biltillatelse-papirer som de beholdt når vi forlot Guatemala sist. Orginalen ble funnet med en gang og vi måtte ikke betale noen avgifter for det heller. Utrolig. Fint at det det fortsatt finnes noen ærlige mennesker.
http://farm6.static.flickr.com/5189/5573441460_8ca6ba4753_b_d.jpg
Tilbake i bilen ble våre papirer sjekket før bommen ble løftet og vi nok en gang kjørte på guatemalsk vei. Etter 135 meter på denne veien kjørte vi over en bru og på andre siden av bruen måtte vi betale en avgift på 50 Q (37,50 nok) for å passere. Vi har hørt om andre turister som har førsøkt så hardt å argumentere seg ut av denne avgiften, fordi de har ikke sett noen lokale betale, at politiet har blitt tilkallt. Så siden vi allerede visste at ikke denne kunne argumenteres bort, betalte tollen slik at vi kunne kjøre noen flere meter på gatumalsk vei. Vi håpet å krysse over til Honduras allerede neste dag.
http://farm6.static.flickr.com/5184/5572853465_59605d6b55_b_d.jpg
Skulle vel stoppet her for begge deler, men vi hadde så god fart...
E&M
Globetrotter
07-04-2011, 23:18
Det var ikke mye tid vi hadde tillatt oss selv denne gangen i Guatemala. Første stopp var et shopping senter på utsiden av Flores får å ta ut noen Quetzales (guatemalske penger) og vi spiste lunsj på parkeringsplassen. For natten stoppet vi i Poptún hos gjestehuset Finca Ixobel som vi hadde fått anbefalt av flere andre reisende.
http://farm6.static.flickr.com/5303/5573441966_e5f57f35b3_b_d.jpg
Ettermiddagen ble tilbrakt med å spise kanelboller og planlegge reiseruten vår i Honduras i en hengekøye. Til middag flottet vi oss med å spise av deres alt-du-kan-spise buffet til 65 Q (49 nok)per pers. Middagen var veldig god og vel verdt pengene. På langbordet ble vi sittende å snakke med en amerikansk dame på 76 år som var ute å reiste aleine. Hver vinter de siste 15-16 årene hadde hun vært ute å reist noen månder i Mexico og Guatemala. Håper vi fortsatt kan reise når vi blir like gammel som henne.
http://farm6.static.flickr.com/5107/5573441812_511fefa66b_b_d.jpg
Neste morgen sa vi farvell til Finca Ixobel og denne karen. Det så ut som han ønsket seg ut av buret sitt og kanskje fly den veien vi skulle. Kjøreturen fortsatte sørover på Peten og vi krysset over broen ved Rio Dulce.
http://farm6.static.flickr.com/5131/5572853817_3a851657ba_b_d.jpg
Det var et utrolig frodig og grønt landskap å kjøre i, men dette forandret seg jo lenger inn i landet vi kjørte hvor det ble varmere og tørrere.
Når vi kom til El Florido grensestasjonen klokken 16.00 var grensen temmelig full av lastbiler som sto parkert overalt og på kryss og tvers. Det så ut til at noen hadde vært der temmelig lenge siden de hadde satt opp hengekøyene sine under lastebilen og lå der i skyggen og slappet av.
http://farm6.static.flickr.com/5256/5573442508_c094f4eb9c_b_d.jpg
Som normalt var vårt første stopp immigrasjon for å få exit stempel i passet. Vi kjørte helt frem til kontoret og parkerte på en parkeringsplass på høyre side av veien. Både immigrasjon og toll ligger på venstre side. Immigrasjons offiseren ønsket 10 Q per pers for å stemple oss ut av landet, men når vi fortalte at vi allerede hadde betalt for turistvisumene gav han passene tilbake til oss uten avgift.
http://farm6.static.flickr.com/5064/5572854177_32a357c603_b_d.jpg
Neste stopp var tollen for å få bilen ut av Guatamala. Vi ble selv bedt om å hente klistremerket fra frontruta, og han tok papirene våre og stemplet dem. Med alle papirer i orden ble våre siste Quezales ble vekslet til Honduras Lempiras (reisetips: husk å sjekke kurser på nett før grensen...).
http://farm6.static.flickr.com/5143/5572854503_ee4b8fa778_b_d.jpg
http://farm6.static.flickr.com/5106/5572854695_a5a9e072ce_b_d.jpg
Etter en kort kjøretur på fortauet kom vi oss forbi noen lastebiler og fikk parkert foran det nye kontorbygget på Honduras side av grensen. Vi var de eneste i hallen til immigrasjonen, og selv immigrasjons offiseren kom et minutt etter oss. Etter å ha fyllt ut papiret for turistvisumet ble en gul kopi stemplet inn i passet vårt, og vi måtte betale 3 USD per pers.
Immigrasjons-offiseren viste oss veien til tollkontoret siden det ikke hadde fått et skilt ennå. Bygget var splitter nytt og hadde åpnet kun et par dager før vi skulle krysse. Inne på tollkontoret var det ingen, og det tok lang tid før noen kom inn døren. De virket nesten litt stresset på gunn av alle lastebilene og jobben som fulgte med dem. En kar hadde heldigvis litt tid til oss, og forklarte hva de trengte av papirer og kopier.
Tollen i Honduras krever en del kopier av diverse papirer og vi hadde disse omtrent klare. Det som krevdes var tre kopier av vognkortet, tre kopier av Espens pass og tre kopier av biltillatelsen fra Guatemala som vi hadde kansellert??? Når han i tillegg spurte om tre kopier av Espens førerkort og vi kun hadde en kopi var det ok. Lurer på hva de gjør med alle papirene de samler inn. Etter at alt papirarbeidet var gjort og vi hadde betalt avgiften på 35 USD hadde vi Honduras' bil tillatelse i hånden og kunne krysse grensen.
http://farm6.static.flickr.com/5225/5573442742_24a0501c08_b_d.jpg
Dette var vår siste grensekryssing for noen dager, så i neste post surrer vi rundt i Honduras!
E&M
-Må si jeg likte Unurban Blancos-bildet med speilbildet av snuten på Patrolen i bakvinduet på bussen ;-D
Globetrotter
11-04-2011, 18:44
Tid er en snodig greie. Nå har vi sannsynligvis så mye tid som vi noen gang kommer til å få i våre liv, men vi føler fortsatt at vi ikke har nok tid… På en tur som dette er det så mye å se og gjøre, og så mange steder som vi sansynligvis aldri kommer tilbake til, at det er vanskelig å velge bort noe. Når man for eksempel nesten kjører forbi Grand Canyon er det vanskelig å ikke ta en liten omvei for å se den. Vi endte med å bruke litt mer tid i Nord Amerika enn beregnet. Videre undervurderte vi størrelsen på Mexico som er mye større en vi hadde trodd og et fantastisk land å reise i med utrolig mange muligheter. Dermed brukte vi også litt lenger tid i Mexico enn vi hadde tenkt i utgangspunktet. For skipingen av bil til Søramerika bør vi være i Panama seinest i midten/slutten av mai før regntiden setter inn. Den Pan-Amerikanske hovedveien går ikke hele veien gjennom Panama, men slutter i byen Yaviza i provinsen Darian før den starter opp igjen i Columbia 150 km unna. Derfor skiper man alltid bilene rundt dette strekket og til Columbia, Venezuela, Ecuador eller Peru. Ettersom vi nå nårmer oss mai med stormskritt valgte vi derfor å hoppe over El Salvador og å kun benytte noen dager på å kjøre gjennom Honduras.
Etter å ha krysset grensen til mellom Guatemala og Honduras på El Florido grensekryssingen var første stopp Maya ruinene i Copán noen kilometer unna. Copán hadde sin storhetstid i 7-800 e.Kr. og på det meste bodde det 20,000 mennesker i byen. Sammenlignet med de andre Maya ruinene vi har vært i har Copán utrolig mange hieroglyfer og steinutskjæringer.
http://farm6.static.flickr.com/5227/5572924523_7c1ae19e61_b_d.jpg
Som denne skulpturen som er hugget ut av en stein og er utstilt i museet. Mayane bygget ofte nye templer over allerede eksisterende templer etter som århundrende gikk og arkelologer har gravd til sammen ca 4 kilometer med tunneler under ruinenen for å utforske dette. Under en pyramide fant arkeologene et inntakt tempel som var full av utsmykkinger og det ble laget en kopi i fullstørrelse som man nå kan se i museet.
http://farm6.static.flickr.com/5190/5573512148_0a938f0d6d_b_d.jpg
De fleste av tunnelene har blitt stengt for besøkene av sikkerhetsgrunner, men det er et par korte man kan komme inn og kikke i. Avgiften til tunnelene på 15 USD kom i tillegg til inngangsbilletten på 15 USD til ruinene og 7 USD for museet, vi droppet tunnelene da vi syntes besøket i Copán begynnte å bli litt dyrt.
http://farm6.static.flickr.com/5108/5572923533_88a94000f9_b_d.jpg
Hieroglyf trappen med 63 trappetrinn der alle steiene i trappetrinnene er dekket av hieroglyfer og forteller en historie er helt utrolig. Når ruinene ble “oppdaget” var kun de 15 nederste trinnene intakte og resten av trappen ble satt sammen av arkeologer og derfor er ikke hele historien lenger komplett og lesbar. Foran trappen står en statue av den femtende herskeren, han som sto bak byggingen, og bak han er det statuer av de tidligere herskerene, den fjordende, tolvte, ellevte, tiende….osv. En turist ved siden av meg spurte guieden sin hvorfor det kun var et hull der den trettende herskeren skulle være. Guiden forklarte at skulpturen av nummer tretten sammen med andre skulpturere fra Copán var i blitt “donert” til et Museeum i USA på 1980-tallet mot litt penger. Det er trist å se det utrolige byggverket med et hull der den manglenede skulpturen skulle stå. Vi “rike” vestlige reisende kan ha mulighet til å se denne skulpturen hvis vi virkelig ønsker det i USA, men folk i Honduras vil aldri ha mulighet til å se den.
Fra Copán kjørte vi 140 km sørøst til Gracias. På denne strekningen kjørte vi gjennom fem politi-skjekkpunkter, tre vinket oss bare forbi, en spurte hvor vi skulle og en ville se papirene våre. Vi hadde ingen problemer i sjekkpunktene og alle var vennlige. Fremme i Gracias fant vi et sted å campe og benyttet ettermiddagen til å rusle rundt i byen.
http://farm6.static.flickr.com/5027/5573513312_0c0efec6ce_b_d.jpg
Når vi forlot byen neste dag svingte innom noen varmekilder hvor vi lå til bløt i en time, det var utrolig godt etter mange dager i bilsetet. Veien videre tok oss gjennom små landsbyer i høylandet, og Patrolen fikk endelig litt grus under dekkene igjen.
http://farm6.static.flickr.com/5051/5573513658_a41a5544d1_b_d.jpg
Når vi kommer inn i et nytt land kikket vi alltid etter ting som skiller det nye landet fra det vi forlot. I Honduras bruker menn cowboy hatter oftere enn i Guatemala, husene har takstein i stedet for bølgeblikk tak og folk går med hunder i bånd. Siden vi krysset grensen fra USA inn i Mexico kan jeg ikke huske å ha sett noen gå med hund i bånd, tror det kun er noe vi gjør i vesten. Når vi snakket med noen US Peace Corps arbeidere som hadde bodd i Honduras i et år spurte vi om det var en lov i Honduras angående båndtvang. De hadde ikke hørt om en lov som dette og hadde ikke observert at folk gikk med hunder i bånd. Går ut i fra at vi hadde kjørt gjennom en litt merkelig del av landet. Når vi kjører på veiene i Sentral Amerika ser man hver dag unger og voksene som bærer tunge lass med ved på ryggen eller hodet. Fra husene kan vi røyk komme opp av piper, eller hvis de ikke har piper, gjennom veggen eller taket. Går ut i fra at de ikke fyrer med ved fordi de fryser siden tempraturen ofte er + 30 grader, men fordet at mat fortsatt kokes på åpen ild.
http://farm6.static.flickr.com/5096/5572925423_cea4bc7797_b_d.jpg
Støm, hvis husene i det hele tatt har støm, og propan, er dyrere å bruke enn veden som de henter fra skogen i nærheten av hjemme sine. Uansett er det litt merkelig å se mennesker koke mat på åpen ild og i neste sekund snu seg rundt å snakke i mobiltelefon.
http://farm6.static.flickr.com/5053/5573514550_6016f10666_b_d.jpg
Etter en lang dag med kjøring kom vi frem til Peña Blanca ved Lago Yojoa hvor vi forsøkte å finne veien til D&D Brew, et gjestehus som vi hadde blitt anbefalt. På vår andre tur gjennom sentrum så vi en kjent bil som vi først hadde sett i Yukon, Canada også igjen i Mexico, det var Alex and Monica fra Sveits. De er også på vei til Argentina, men denne ettermiddagen var de også på leiting etter veien til D&D. Vi fant frem og campet to netter på deres parkeringsplass. Dagen ble benyttet til “kontorarbeid” med lesing av mail, en tur i banken og skriving av blogg. Om kvelden følte vi at vi hadde fortjent et par øl fra D&D mikrobryggeri, etter å ha forsøkt bringbær øl falt valget på porter. Siden ølet blir brygget på stedet blir alt vannet på eiendommen filtrert og for første gang siden USA kunne vi drikke springvannet. Hjemme i Norge tar vi det for gitt at vi skal kunne drikke vannet i springen, vi skyller til og med toalettet med drikkevann… På denne turen ser vi at mange mennesker er avhengig av å kjøpe drikkevann og noen steder kommer en lastebil med vanntank rundt og fyller opp med vaskevann i folks tanker.
Når vi bodde hos D&D hørte vi at det fortiden var en lærerstreik i Honduras og at de streikende stengte veiene inn og ut av Teguciagalpa (hovedstaden) som vi måtte kjøre gjennom for å komme til neste grensekryssing.
http://farm6.static.flickr.com/5110/5598167549_9d1dfe5014_b_d.jpg
Heldigvis for oss oveholdt de streikende helgen og vi kunne kjøre gjennom byen uten hindringer en søndag. Vi overnattet i en av de siste byene før grensen og neste morgen var vi klar for å krysse grensen til Nicaragua ved Las Manos grensestasjon. Når vi kom til grensen var det tett i tett med parkerte lastebiler langs veien, men vi hadde ingen problemer med å komme oss gjennom. Mens Espen ordnet med middlertidig import av bilen snakket jeg med en av pengevekslerene som alltid henger rundt ved grensepasseringene (en god ting med EU og Euroen er at vi nå slipper alle de ulike myntenhetene i Europa). Jeg spurte ham om det var vanlig med så mange lastebiler på grensen og det var det. Han fortalte at for å krysse fra Honduras til Nicaragua tar det en dag for å ordne alle papirene, og fra Nicaragua til Honduras tar det tre dager… Derfor burde vi vel ikke klage når både den norske og den sveitsiske bilen var klar til å passere grensen etter 1 time og 45 minutter.
Da er det på tide og utforske et nytt land og vi skal se om vi kan legge merke til noen forskjeller mellom Honduras og Nicaragua.
Globetrotter
11-04-2011, 19:27
Og forresten...
Vi har knotet sammen vår første video edit, og tenkte jeg skulle legge den her.Om jeg får linken til å funke...
kq778qYuqJ0
...noen som vet om jeg kan "embed' e" en youtube video her?
E&M
Globetrotter
14-04-2011, 19:17
For dem som er interessert har vi postet en blogg om Honduras-Nicaragua grensekryssingen på http://iloapp.unurban.no/blog/blog?Home&post=71
E&M
Som vanlig fine bilder som går veldig bra sammen med morgenkaffen :)
Ser frem til flere filmer!
kjetil
Jeg er innom Tur på hjul minst en gang pr dag, om det er mulig. En av grunnene er denne turtråden. Video gir enda mer følelsen av å være med på turen. Og det gir reiselyst! Kom gjerne med mer av det!
Det Stein sa.
Meget inspirerende tråd ! At Dagbladet på nett her hjemme har kommet med oppskrift på "hvordan man får tre måneder ferie" (dvs ferie, avspas og perm med og uten lønn) bidrar ikke mindre...
Gleder meg til neste post ;-D
Globetrotter
18-04-2011, 02:28
Takk for hyggelige kommentarer. Skal sette Espen i sving til mer video redigering, men det kan nok medføre store forsinkelser i tur progresjonen.... :-)
Hilsen Malin
Globetrotter
18-04-2011, 02:29
Første stopp i Nicaragua var Somoto hvor vi hadde håpet å ta en nærmere kikk på El Cañon de Somoto, som hørtes ut som en spennende sted. Etter å ha krysset grensen tidligere på dagen, funnet et sted å overnatte og spist lunsj, kjørte vi til parken for å finne ut litt mer for en enventuell tur neste dag. Når vi kjørte forbi hovedinngangen hoppet en hel gjeng med ungutter/guider opp, så fort at vi var utlendinger, og veivet med armene for at vi skulle komme til dem. Vi ignorerte dem, kjørte et par kilometer videre og fant et annet skilt til canyon, men det viste seg kun å være en sti og ikke for biler. En av guidene hadde syklet etter oss og vi forklarte at vi ikke var interessert i en guide, men kun litt informasjon. Han fortalte oss at det kunne vi få oppe ved hovedinngangen. Tilbake ved hovedinngangen ble vi omringet av guider, og igjen sa vi at vi ikke var interessert i guide. Vi fikk litt info, men ble fortalt at vi ikke kunne gjøre denne turen på egenhånd på grunn av vår egen sikkerhet selv om en turist sa at man fint kunne gjøre det uten guide. Etter ca en time hadde vi fått nok etter en lang dag, og tenkte at denne dalen kunne ikke være verdt alt maset fra disse karene. Noen steder blir guider og andre wannabe-guider så plagsomme at de ødelegger all lyst til å se atteraksjonen, men jeg forstår jo også at de virkelig ønsker jobben og pengene. Men vi har ikke har råd til å betale alle de guidene som kunne tenke seg å guide oss underveis på denne reisen til Argentina. Enkelt og greit!
http://farm6.static.flickr.com/5267/5598749552_baf61721b1_b_d.jpg
Neste dag kjørte vi derfor videre til Matagalpa, kaffe “hovedstaden” i Nicaragua. Kaffen var blitt høstet en god stund før vi kom dit, og derfor var det ikke mye å se bortsett fra kaffe plantene og et fantastisk landskap. Turen gikk videre opp i høylandet og etter å ha fått et par avslag på spørsmål om camping, endte vi opp i Jiontega ved solnedgang. I Lonely Planet guiden leste vi at Hotellet Sollentuna Hem skulle ha parkering, og vi bestmte oss for å gi det en sjanse. Det viste seg at eieren, Rosario, hadde bodd 20 år i Sollentuna i Stockholm, og hennes mor hadde flyttet tilbake til Nicaragua og startet hotellet.
http://farm6.static.flickr.com/5101/5598749092_c5cd4c770f_b_d.jpg
Litt snodig å kunne komme inn i en hotelresepsjon i Nicaragua, snakke norsk (/svensk), og se bilder av skandinaviske troll og svenske kongeparet på veggen. Rosario var veldig hyggelig og lot oss campe i hotellets parkeringsplass, og vi fikk oss et “hem” for natten.
http://farm6.static.flickr.com/5186/5598749298_354e0c8324_b_d.jpg
Videre sørover kjørte vi på noen mindre veier øst for den Panamerikanske hovedveien.
http://farm6.static.flickr.com/5102/5598750402_53f58ede43_b_d.jpg
Vi fant et perfekt lunsjsted nede ved en elv. Bortsett fra oss var det mange lokale som tok et et forfriskende bad i elven, og noen damer som vasket familiens klær. Damene kom bærende på klærne eller benyttet hest til transporten. Fremme ved elven stilte de seg ut i vannet ved noen store steiner hvor de skrubbet og skylte klærne før de ble transportet hjem igjen for å tørkes.
http://farm6.static.flickr.com/5301/5598170021_b243a5a0e9_b_d.jpg
Når jeg satt og så på dem minnet jeg meg selv på at jeg ikke burde klage når jeg må vaske klær hjemme. Jeg kan putte klærne i en maskin, trykke på en knapp, og ta dem ut ferdig vasket i mitt eget hus.
Tilbake på den Panamerikanske hovedveien var grøftene fulle av søppel, hovedsakelig plastik produkter. Nicaragua er det landet vi har sett mest folk kaste søppel ut av vinduene på bilene, og det ser man tydelig konsekvensen av langs veiene, særlig nærmere hovedstaden Managua. For å komme inn på den veien vi ønsket sørover måtte vi kjøre ganske nærme Managua, og jo nærmere byen vi kom jo mer politi var det også. Vi ble stoppet i to politi sjekkpunkter og den siste konstablelen var ikke fornøyd med å kun se våre papirer han snakket om og om igjen om en “fraction”. Når vi blir stoppet av det lokale politiet er vår taktikk at vi ikke snakker noe spansk. Ikke at vi snakker så mye i utgangspunktet heller. Vi forsto at “fraction” sannsynligvis betydde en feil. Siden vi ikke forsto hvilken feil vi hadde gjort og ikke så mye annet av det konstabelen sa på spansk gav han opp og lot oss kjøre videre.
Et par dager senere ble vi igjen stoppet av politiet i et sjekkpunkt og denne gangen var de ikke fornøyd med å se våre kopier av sertifikatet. Vi har en mappe med kopier av pass, førerkort, internasjonalt førerkort, vaksinasjonskort, forsikring og alle bilpapirer som gir når vi blir spurt om å vise våre papirer. Men denne konstabelen ville ha ORGINALEN og han fikk mitt internasjonale førerkort. Igjen kom ordet “fraction” opp og siden vi ikke “forsto” vår “fraction” tegnet han det pent opp til oss. Vi hadde krysset en hjeltrukket linje mellom to kjørefelt og det var ikke lov. Jeg må vel innrømme at jeg faktisk hadde krysset den heltrukkene linjen. Etter fem månder på veien sør for grensen til USA har vi lagt oss til noe av den lokale kjørestilen, men det er fortsatt ikke så ille at vi kjører forbi i svinger. Konstabelen ville gi meg en bot på 20 usd for forseelsen som jeg skulle betale i en bank. Vi kommuniserte at vi kunne betale boten i en bank, men spurte hvor banken var. Han sa kun at han ville beholde førerkortet til vi hadde betalt boten, men han skrev aldri ut en bot til oss eller sa hvor banken var. Siden han sa at han ville beholde førerkortet mitt til vi hadde betalt boten var det helt tydelig at han ønsket å skremme oss og ønsket at vi skulle betale boten direkte til ham. Når vi ikke gjorde tegn til å betale ham og han ikke skrev noen bot til oss satt vi og ventet mens han ventet på utsiden av bilen. Etter ca en halvtime innså konstabelen at det ikke ble noen lettjente penger på ham, og han gav oss førerkortet tilbake uten en bot men med en advarsel . Når man gjør noe galt i Nicaragua skal man gjøre opp for seg!!! Dette er jeg helt enig i, og jeg ville ha kjørt til en bank og betalt boten min, men jeg vil ikke bidra til korrupsjon ved å betale til politiet som stopper oss.
http://farm6.static.flickr.com/5146/5598752458_eed13502aa_b_d.jpg
Sør for Managua kom vi til Laguna de Apoyo som er en innsjø i et vulkankrater. Her traff vi Tom og Janet (www.adventouruspirits.com) som vi kun har hatt litt kontakt med på mail tidligere.
http://farm6.static.flickr.com/5029/5598751082_d8afc594e5_b_d.jpg
Vi hadde noen hyggelige dager og kvelder med utveksling av erfaringer og tips i campen vår nede ved innsjøen. En dag reiste vi på utflukt til den aktive vulkanen Masaya hvor man kan kjøre til toppen av krateret. På parkeringen blir en oppfordret til å parkere bilen med fronten mot utgangen i tilfelle noe skulle hende…. I museet til parken fant vi denne globusen hvor vi kunne se på vår fremdrift sørover på det amerikanske kontinentet.
http://farm6.static.flickr.com/5105/5598751192_c82cccd1e5_b_d.jpg
Dere er flink å formidle med ord og bilder, og jeg er også en av dem som daglig er innom og ser etter nye reisebrev. 8-)
Sør for Managua kom vi til Laguna de Apoyo som er en innsjø i et vulkankrater. Her traff vi Tom og Janet (www.adventouruspirits.com) som vi kun har hatt litt kontakt med på mail tidligere.
Skrivefeil i linken. Skal være www.adventurouspirits.com (http://www.adventurouspirits.com/)
Globetrotter
20-04-2011, 07:03
Skrivefeil i linken. Skal være www.adventurouspirits.com (http://www.adventurouspirits.com/)
Oups..... Gikk litt fort der, ja. Takk for posting av riktig link! Forøvrig et utrolig hyggelig par med MYE turerfaring og mange gode historier. Håper at vi treffer de igjen ved flere anledninger på vei sørover.
E&M
Globetrotter
20-04-2011, 07:04
Og i tilfelle noen har tenkt seg i denne retningen, så har vi prøvd å dokumentere litt fra grensekryssingen. Hadde fått høre at denne skulle være litt kaotisk, men ikke på en alt for stressende måte. Hva nå enn det skulle bety...
Border crossings at unURBAN.no (http://iloapp.unurban.no/blog/blog?Home&post=73)
E&M
Globetrotter
22-04-2011, 23:35
http://farm6.static.flickr.com/5182/5629710580_0d371e5ce9_b_d.jpg
Okay! Egentlig har vi vel i følge blog'en vår kommet oss til Costa Rica, men jeg må bare slenge inn noen bilder fra stranda i Nicaragua. Etter en litt stram tidsplan fra Mexico tenkte vi at vi skulle unne oss noen dager "offline". Vi svingte av til San Juan del Sur, ikke så langt i fra grensen til Costa Rica. Vi hadde fått et tips om camping mulighet på en beach resort like nord for byen.
http://farm6.static.flickr.com/5222/5629710266_b946f3f020_b_d.jpg
San Juan del Sur
Når vi svingte inn fant vi igjen våre venner fra Sveits i den oransje folkevognbussen, Franc og Isabelle. Stor stas! Vi fant også igjen selskapet fra Laguna Apoyo litt lengre nord. Fikk noen trivelige og sosiale dager på stranden. Et par dager etter forlot de andre oss for ulike destinasjoner, og vi var alene igjen på plassen. Lå rett ut og leste bøker og slappet av i nesten en uke.
http://farm6.static.flickr.com/5183/5598755124_5e75892a7f_b_d.jpg
Camp, i akkurat passe avstand fra stranda...
http://farm6.static.flickr.com/5105/5629711828_6596bcdf83_b_d.jpg
Restaurant og bar...
http://farm6.static.flickr.com/5183/5629130305_13fa4245de_b_d.jpg
Andre som også slapper av på Camping Mathilda
http://farm6.static.flickr.com/5107/5598174975_0a7e9dab2c_b_d.jpg
Men, som de sier i Matrix, alt som har en begynnelse har en slutt. Vi pakket sammen camp en mandag morgen og begav oss i vei til grensekryssing og Costa Rica. Mer om grensekryssing på unURBAN.no (http://blog.unurban.no), og også kommer det mer om slaraffenliv i Costa Rica straks!
E&M
Harald Hansen
23-04-2011, 08:23
Dette er vel eneste muligheten dere har for alenetid, eller? :mrgreen:
http://farm6.static.flickr.com/5182/5629710580_0d371e5ce9_b_d.jpg
Spøk til side; dette så skikkelig avslappende ut!
Globetrotter
25-04-2011, 18:58
Dette er vel eneste muligheten dere har for alenetid, eller? :mrgreen:
Spøk til side; dette så skikkelig avslappende ut!
Helt riktig!! Det er ikke mye alene tid en får på en tur som dette, så det enkleste er å snu ryggen til hverandre :-)
Globetrotter
25-04-2011, 19:00
Vi hadde lest og hørt at veiene i Costa Rica skulle være litt røffere og at forholdene skulle være gode for offroad kjøring. Ikke lenge etter at vi hadde krysset grensen på vår vei mot Parque Nacional Rincón de la Vieja -området fortalte GPS’en oss at vi kunne ta en snarvei som ikke sto på papirkartet. Veien ble smalere og smalere, og en stund var det en god gammeldags, ruskete kjerrevei gjennom ulike gårdsområder.
http://farm6.static.flickr.com/5148/5629136627_036db7d14d_b_d.jpg
Når veien tok oss forbi noen mangotrær, hvor det var fullt av modene mangoer, klarte ikke Malin lavære og pelle noen. Mangoene her i Sentral Amerika er helt utrolige på smak, og de nærmest smelter på tunga. Tror det har en sammenheng med at her får de henge på treet og modnes i solen, mens de vi får i Norge har modnet i et container skip. Med bilen full av mango fant vi fram til camping plassen “El Sol Verde” (Den grønne solen).
http://farm6.static.flickr.com/5102/5629718816_db56e9063a_b_d.jpg
Neste morgen hadde vi pannekaker til frokost med mango og honning. Kan man få en bedre start på dagen?
Etter frokost tok vi turen opp i Parque Nacional Rincón de la Vieja,
http://farm6.static.flickr.com/5263/5629137903_61b6f7d519_b_d.jpg
og der gikk vi tur på en av parkens rundløyper som tok oss forbi
http://farm6.static.flickr.com/5264/5629754586_e450c0a30a_b_d.jpg
kokende varme kilder der vanndampen skapte dis mellom trærne.
http://farm6.static.flickr.com/5302/5629720348_a66037d12e_b_d.jpg
Videre kom vi forbi boblende gjørmedammer
http://farm6.static.flickr.com/5021/5629173881_d1e3f570a2_b_d.jpg
og digre kvelerfikentrær. Når kvelerfikentreet til slutt har utmattet verten sin, dør verten, og det er kun kveler fiken treet som står igjen.
Fra dette Nasjonalparkområdet ønsket vi å forsøke noen “bakveier” til Arenal i stedet for å kjøre ned på hovedveien. Et par av veiene vi tok var privateid og stengt med port, men ved å betale en avgift på 9 kr per person fikk vi lov til å kjøre på dem. Noen av veiene var bedre enn vi hadde forventent, og vi forsto raskt at det skyltes en ny vindmøllepark som var bygget opp i området.
http://farm6.static.flickr.com/5104/5629755998_3a85f6d54d_b_d.jpg
Vi hadde en fin kjøretur til Arenal selv om Espen mistet en avkjøring og var litt misfornøyd med å måtte kjøre den siste delen på asfalt.
I Nuevo Arenal fant vi frem til Tom’s Tyske Bakeri som vi hadde hørt rykter helt opp til Nicaragua. Siden vi var i området måtte vi svinge innom. I forhold mange andre steder hadde bakeriet temmelig stive priser, men det var verdt hver krone (ja, evt cordobas…). Det var det beste brødet vi har spist på lang, lang tid. Vi kan faktisk ikke huske sist vi spiste så godt brød, men det må ha vært på et eller annet spesialbakeri i Nord-Amerika.
Fra det vi har lest i guideboken Lonely Planet, annonser og skilt langs veien, får vi inntrykk av at man kan krysse hele Costa Rica på zipliner. Siden vårt budsjett ikke tillater en så stor utgift vil vi fortsett å kjøre Nissan Patrol’en vår gjennom Costa Rica. Noen sa de magiske ordene “Der er det ikke mulig å kjøre” til Espen angående veien som gikk på sørsiden av innsjøen Arenal, så vi måtte selvfølgelig ta en tur. Når en startet fra sørøst møtte vi tidlig den største elvekryssingen på veien, men den var ingen problem i det hele tatt siden det nå er den tørre årstiden. Vi kan tenke oss at i regntiden blir denne elvekryssingen til noe helt annet.
http://farm6.static.flickr.com/5104/5654564076_9ccb6a042c_b_d.jpg
Resten av kjøreturen bød ikke på noen utfordringer og vi hadde en fin tur langs innsjøen med fin utsikt inn mot Vulkanen Arenal.
Fra vulkan området går turen nå videre til strendene på Nicoya-halvøya.
E&M
Globetrotter
26-04-2011, 05:26
Hei folkens!
Tenkte jeg skulle spørre om litt innspill til en liten sak. Holder på å lage en liste over hvor vi camper underveis. Har akkurat lagt ut en tidlig versjon, men i det jeg lastet den opp begynte jeg å lure på om det hadde vært like greit (og minst like enkelt for meg..) å lage listen i et word eller pdf format og gjøre denne tilgjengelig for nedlasting. Greit for folk som skal ut på tur og vil ha med listen, men hva med lesevennligheten på nett????
Noen som har noen tanker om dette??
http://www.unurban.no/unurbancamp.html
E
Harald Hansen
26-04-2011, 07:43
Den er lettlest og printbar slik som den er, så jeg heller til at HTML er det beste. Det er også lettest å hente opp på diverse mobile enheter, internettkafeer og slikt. Med PDF til en viss grad og Word til en stor grad er man avhengig av å ha riktig versjon av programvaren for å få lest fila. Dette er sett i bort fra å trikse med Google Docs eller lignende.
Du har ikke vurdert å lage en POI database for GPS da?
Globetrotter
03-05-2011, 05:22
Selv om det kun var kun noen få dager siden vi forlot stranden i Nicaragua følte vi at det var helt greit med litt strandhopping på Nicoyahalvøya. Etter nok en lang dag med kjøring på små grusveier, denne gangen fra Arenal til Nicoya, fant vi frem til Playa Sámara og Camping Los Cocos. Vårt hjem på Sámara var vel så bra det kan bli med denne utsikten fra penthouse soverommet vårt, og det for 62 kr per natt…
http://farm6.static.flickr.com/5226/5653606427_5537e10b2f_b_d.jpg
Vi hadde noen avslappende dager på stranden med å lese bøker, se på livet på stranden med turister, kajakker, surfere,
http://farm6.static.flickr.com/5103/5654183106_473ae958b5_b_d.jpg
..iskrem selgere, hester, hunder og tidevannet som kom og gikk. Mens vi var der ble det fullmåne og i tillegg ekstremt høyt tidevann. Resultatet kunne observeres med bølger som vasket inn på camping plassen og bort på oppslåtte telt. Vi følte oss ganske trygge for bølger, med mindre det skulle komme en tsunami, i vårt taktelt.
En dag kom Franc og Isabelle, med deres venner som er på besøk fra Sveits, til Sámara for litt bursdagsfeiring.
http://farm6.static.flickr.com/5182/5653607883_d584c69fdc_b_d.jpg
Espen og Isabelle hadde bursdag på samme dag, og vi tenkte at det kunne være hyggelig med en felles feiring. Vi hadde en fin kveld med god middag og flere gode drinker. Og de er nå begge et år eldre.
http://farm6.static.flickr.com/5030/5653606043_acfae37cc3_b_d.jpg
Vår idylliske strandcamp ble litt mindre idyllisk jo nærmere Semana Santa (påskeferie) vi kom. Semana Santa er den viktigste høytiden og ferien her i Costa Rica og ellers i Sentral Amerika. Denne ferien vil alle tilbringe på standen, og mange camper. I Sentral Amerika har vi sett velidig få lokale campere, kun noen som har overnattet direkte på stranden uten telt, og vi regner med at det er derfor vanskelig i Guatemala, Honduras og Nicaragua å finne egnede steder å campe. Men etter at vi krysset grensen til Costa Rica har vi sett campingplasser og mange lokale campere. Vår første natt i Sámara var det kun oss og et annet telt, men jo nærmere vi kom til påske jo flere telt.
Tirsdags kveld mens vi satt på resturant og spiste den beste italienske pizzaen vi har hatt på turen så langt, åpnet himmelen seg for en skikkelig tropisk regnskur. Etter å ha ventet en time gav vi opp og gikk ut i regnet, og gikk hjem på veien som nå lå under vann. Når vi var gjennomvåte og nærmet oss campingplassen sluttet regnet.
http://farm6.static.flickr.com/5144/5654183946_74b7e0d9a9_b_d.jpg
Inne på campen kunne vi se at sørstedelen av camp lå under vann. Det eneste stedet som var rimelig tørt var der vi sto parkert, og vi var vel de eneste som strengt tatt ikke trengte en tørr plass for teltet vårt. Temmelig ironisk. Etter at regnet stoppet tok det kun en halv time før det meste av vannet hadde drenert seg vekk, men teltene var fortsatt svømmebassenger der alt lå og fløt. Det fleste fikk tørket teltene sine såpass at de overnattet i dem før de reiste hjem neste dag.
http://farm6.static.flickr.com/5227/5653611335_26b3971e3a_b_d.jpg
Neste morge (onsdag) våknet vi klokken fem av høye stemmer og mye støy på utsiden av teltet vårt. Når vi kikket ut og oppover oppkjørselen fikk vi følelsen av å være i en flyktlingleir, bortsett fra at folk var glade og energiske. Folk kom bærende på madrasser, kjeler og “alt” de eide. Flere kom til og med bærende på store elektriske vifter til å sette opp inne i teltene sine!! En buss fra San Jose (hovedstaden i Costa Rica) måtte ha kommet inn med alle påsketuristene vi hadde hørt om og fryktet. Det var uansett helt utrolig å se 40-50 personer i alle aldre sette opp telt klokken fem om morgenen. Det ble litt vel tett for oss to nordmenn som har et litt større behov for privatliv enn det de lokale her tydligvis har. Kvelden før hadde vi satt opp fjellteltet vår for et australsk par som var blant de som hadde fått mest vann i teltet sitt. Noen av de nyankomne hadde satt opp teltet sitt over hjørnet av fjellteltet, og når australierne kom ut av teltdøren litt senere på morgenkvisten gikk de rett inn i noens kjøkken. Vi måtte komme oss ut av denne plassen selv om eieren sa det ikke ville være mulig, men ved å flytte et par telt og noen bord og stoler, var det mulig å manøvrere Patrolen ut.
Neste stopp for vår strandhopping var Islita, hvor vi stoppet for en kombinert lunsj og badestopp. På Playa Bejuco hadde vi også en rask liten stopp, og når vi gikk ut og snudde ryggen til bilen benyttet noen muligheten til å posere for et bilde foran bilen vår når de trodde vi ikke så dem.
http://farm6.static.flickr.com/5065/5654192260_9aa4927289_b_d.jpg
Det er ikke første gang noen gjør dette så vi får vel ta det som et kompliment. Campen vår denne kvelden var på Playa Coyote hvor en apekatt tisset på bilen vår fra trærne over oss. Bortsett fra denne apen var alle andre hyggelige.
Kjøreturen fortsatte sørover langs kysten. Når vi nærmet oss Manzanillo fortalte GPS’en oss om en “4x4 only” vei som gikk ned til stranden og vi bestemte oss for å ta den.
http://farm6.static.flickr.com/5227/5654195694_655489956d_b_d.jpg
Rundt en sving møtte vi på denne gruppen med offroad kjørere og kjøretøy, og de måtte være de perfekte personene å spørre om vi kunne komme videre fra denne veien. Vi (les Espen) hadde en hyggelig prat om biler. De hadde akkurat trukket en Jeep opp av elven. Dagen før hadde Jeepen tatt et par feil veivalg og endt opp på feil sted i elven med mye gjørme og satte seg fast. Når tidevannet kom og nivået i elven steg, gikk vannet tilslutt langt opp på frontruta. Etter å ha fått bekreftet at vi var på riktig vei og at det var ingen problem å krysse elven så lenge det var på rett sted, dro vi avgårde. Veien førte oss ned på stranden hvor en på lavvann, som vi hadde, kunne kjøre 4 – 5 km på stranden ned til Manzanillo.
Fortsetter.....
Globetrotter
03-05-2011, 05:23
...forts:
http://farm6.static.flickr.com/5226/5654197988_a9544bb739_b_d.jpg
Det var en kjempe fin tur nedover stranden. Fikk til og med tatt litt video!
I Malpais fant vi den perfekte påskecampen på Camping Mar Azul. Den var ikke overfull, og vi hadde både strøm og internett på plassen vår nede på stranden.
http://farm6.static.flickr.com/5310/5653632545_b5f7282450_b_d.jpg
Vi ble på Mar Azul i tre netter, men vi skulle nok ha blitt der i en eller to til... Av en eller annen uforklarlig grunn bestemte vi oss for å få med oss siste rest av Costa Rican påskestemning med en kjøretur forbi San Jose siste dag i ferien. Nå kan vi ikke si hvorfor vi bestemmte oss for å kjøre 380 km denne dagen, til Turrialba, noe som ville ta oss forbi San Jose, men vi gav det et forsøk. Ved å starte klokken 7.15 om morgenen kom vi til Paquera noen minutter før 9-fergens avgang over til Puntarena. Ved å ta fergen over Golfo de Nicoya ville vi spare 180 km med kjøring. På grunn av påsketuristene var 9- fergen full og seilte uten oss. Vi var ikke de eneste som sto igjen på kaien for å vente på neste avgang klokken 11. Fergemennene begynte å dele ut pass til de 150 bilene det var plass til på neste ferge. Vi var ikke blant de 150, men vi ville få plass på kl 13 fergen. Vi tok en bestemmelse om å kjøre de 180 km rundt i stedet for å vente. De første 100 km var ingen problem, men jo nærmere hovedveien vi kom jo mer trafikk ble det. Når vi var 4,5 km unna krysset til påkjøringen til Pan-Am hovedveien var det full stopp.
http://farm6.static.flickr.com/5067/5680130290_ce45665d66_b_d.jpg
På hovedveien kjørte vi noen ganger med normalt fart før vi var nede i sneglefart igjen. Etter å ha kjørt i snegle fart i 4 km igjen frem til noe vi trodde var et kryss, så vi at årsaken til denne forsinkelsen var en røde-kors person som sto og delte ut løpeblader til alle bilister??!? Det var sannsynligvis for en god sak, men hvordan er det mulig å gjøre dette i påske trafikken uten å innse at en skaper kilometervis med kø. Dette var ikke dagen for å kjøre inn mot og i utkanten av San Jose (hovedstaden..) for å komme til Turrialba, og vi bestemte oss for at det ville være bedre å kjøre mot all trafikken. Vi tok derfor av pan-am og satte kursen mot Uvita og gjestehuset Flutterby House sør på Stillehavskysten. Vi hadde noen venner, George og Andrea (www.toyotours.com), som hadde bodd på dette stedet nå i 14 dager så vi visste at det måtte være bra.
Etter 11 timers kjøring og 420 km var det fantastisk å komme frem og treffe igjen venner. Flutterby er et kjempekoselig hostel med sofaer der en kan ligge og sløve,
http://farm6.static.flickr.com/5065/5679571101_434d3b11bf_b_d.jpg
...og et ordentlig kjøkken til å lage mat.
http://farm6.static.flickr.com/5225/5680130908_16cc61c2c5_b_d.jpg
Dette var en god avveksling fra matlaging utenfor bilen.
I morgen er Turrialba igjen vår destinasjon, så da gjenstår det å se om vi kommer oss frem denne gangen.
E&M
Harald Hansen
03-05-2011, 05:44
Det kjøkkenet så skikkelig trivelig ut! Kan også passe som kulisse til "Reisefjernsynskjøkkenet med Espen og Malin"... :)
Globetrotter
03-05-2011, 15:03
Det kjøkkenet så skikkelig trivelig ut! Kan også passe som kulisse til "Reisefjernsynskjøkkenet med Espen og Malin"... :)
Får ikke plass i bilen...... :-)
Globetrotter
05-05-2011, 04:26
http://farm6.static.flickr.com/5105/5680133850_20175fa1fc_b_d.jpg
Etter en siste svømmetur i Stillehavet er vi nok en gangpå vei til Turrialba. Andrea og Georg bestemte seg for å slå følge med oss i noen dager.
http://farm6.static.flickr.com/5228/5679573739_04ec629517_b_d.jpg
Patrolen og Toyotaen klatrer sakte opp bakkene nordover på den Pan-amerikanske hovedveien (regner med at dette er eneste gang vi kommer til å kjøre nordover på Pan-Am) opp til 3300 meters høyde. Det var en fin kjøretur gjennom flott landskap og det må være en fantastisk utsikt på dager med fint vær, hvis det noen gang er helt klart her oppe.
På forsøk nummer to kom vi oss til Turrialba. Vi møtte igjen Stevie og Tree fra Sprinterlife på Hotel Interamericana, og det var særdeles hyggelig gjensyn. Sist vi møttes var i Antigua i Guatemala.
http://farm6.static.flickr.com/5183/5679574797_ce40a26308_b_d.jpg
Parkeringsplassen på utsiden av Hotellet så nå ut som en “overland travel” camp. Bortsett fra en politimann som kom til fots, to politimenn på motorsykkel, og to til i en politibil, som alle kom for å sende noen alkoholikere i området hjem ved midnatt, hadde vi en stille og fredelig natt i teltet. Neste morgen forlot vi Sprinterlife og satte kursen mot Karibien. Stivie og Tree satte kursen tilbake til hovedstaden San Jose for å nå et fly til Mexico der de skulle treffe familie. Hørtes jo litt kjent ut... Uansett.
http://farm6.static.flickr.com/5027/5680136366_4d2bee21f4_b_d.jpg
Til nærmere vi kom kysten og Puerto Limon, til flere bananplantasjer og containere så vi langs veien. Så det er altså her Chiquita banene hos Rimi kommer fra.
I Punta Uva fant vi den perfekte stranden, og ved Resturante EL Arrecife kunne vi campe helt nede på stranden. Vårt planlagte opphold på en natt ble til tre. Legger inn noen bilder for å vise hvorfor det noen ganger er vanskelig å komme seg videre på en tur som denne. Det føltes som om vi kunne bli på denne stranden for alltid, men så var det drømmen om å kjøre fra Alaska til Argentina da…..
http://farm6.static.flickr.com/5065/5680138160_36691e3c13_b_d.jpg
http://farm6.static.flickr.com/5026/5680138554_79cb6b8863_b_d.jpg
http://farm6.static.flickr.com/5109/5679578131_3fe82d00e9_b_d.jpg
Neste stopp på veien til Argentina er Panama
E&M
Globetrotter
07-05-2011, 00:34
Og skulle noen finne på å krysse grensen mellom Costa Rica og Panama i egen bil i nærmeste framtid, så er dette hvordan det går for seg:
Grenseinfo på unURBAN: http://blog.unurban.no/#category7.
E&M
Harald Hansen
11-05-2011, 07:16
Jeg "namedroppet" Espen på barnebursdag i går. Traff en kar som kommenterte Discoveryen med taktelt, og etter å ha pratet litt fortalte han at en gammel studiekompis av ham var underveis fra Alaska til Argentina med bil. "Å, du mener Espen?", svarte jeg til hans overraskelse. :mrgreen:
Globetrotter
11-05-2011, 20:59
Jeg "namedroppet" Espen på barnebursdag i går. Traff en kar som kommenterte Discoveryen med taktelt, og etter å ha pratet litt fortalte han at en gammel studiekompis av ham var underveis fra Alaska til Argentina med bil. "Å, du mener Espen?", svarte jeg til hans overraskelse. :mrgreen:
Hmmmmm..... Kongsbergområdet? Det må vel nesten være Eldar? Du får i allle tilfelle hilse ved anledning!
Ellers så har vi booket container, og skal til Colon og laste i morgen! Kryss fingre, alle sammen!
Colombia, here we come!!
E
Globetrotter
14-05-2011, 16:48
I Canada hadde vi problem med en bremseslange som lakk, men nå og da fyllte vi på med litt bremseveske og det var ikke for galt. Plutselig stoppet lekasjen og vi sa til oss selv at vi måtte fikse bremseslangen en dagene.
http://farm6.static.flickr.com/5223/5680139943_1cf49edb0d_b_d.jpg
Når vi kjørte på disse bratte veiene samtidig som vi pushet det litt fordi vi ville rekke frem til Boquete før solnedgang begynte bremselampen å lyse. Vi fylte på med bremseveske, men oppdaget at det var en mye større lekasje enn forventet. De siste 30 km til Boquete ble kjørt i sneglefart, og vi kom frem uten uhell. Nå måtte vi finne en ny bremseslange før vi kunne kjøre videre. Utfordringen med vår bremseslange er at den er lenger enn orginalt på grunn av at bilen er hevet 5 tommer og en ny må spesiallages etter mål.
http://farm4.static.flickr.com/3278/5699988442_de98caff19_b_d.jpg
Verten vår hos Pension Topas anbefalte oss en garasje, og vi tok en tur over for å snakke med mekanikeren. Han hadde ikke delene vi trengte, men han anbefalte oss en butikk hvor han mente at vi kunne få lage delen. Dessvere viste det seg at butikken ikke hadde delene vi trengte. Tilbake hos mekanikeren ble løsningen han kunne kjøre til David (et by ca 40 km unna) mot at vi betalte for bensin. Han skulle være tilbake i Boquete mellom klokken 14 – 15, og han ville ringe til oss hos Topas Hostel. Klokken ble 15.30 og vi hadde ikke hørt noe så vi tok en tur bortom garasjen hvor vi fant alle (bortsett fra vår mekaniker) sittende foran TV’en som viste Champions League kampen mellom Barcelona og Real Madrid. Vi ble fortalt at vår mekaniker fortsatt var i David og vi gjettet at han så kampen der før han ville komme tilbake til garasjen. Så ingen ny bremseslange på oss denne dagen.
http://farm4.static.flickr.com/3196/5699989380_9af9c037c0_b_d.jpg
Neste morgen var mekanikeren vår der med Barcelona capsen på hodet, og han bekreftet at han hadde en bremseslange til oss. På Patrolen er det veldig trangt og vanskelig å komme til den venstre bremseslangen, men etter hvert kom det øverste festet av. Den nye kom på og Espen var litt skeptisk fordi det gikk litt for fort. Vi kjørte ut av garasjen og testet bremsene. Den nye slangen lakk som en sil....! Tilbake inn i garasjen. Tilslutt kom den riktig på, og vi noterte oss at det muligens er bedre å gjøre ting selv om du vil være sikker på at ting blir gjort skikkelig. Etter en liten test-kjøretur i dalen kom vi til at bremsene var ok.
En av våre grunner til å være i Boquete var at vi hadde lest at det skulle være mulig å kjøre opp til Vulcan Barú som er det høyeste punktet i Panama med 3474 meter. Vi hadde også hørt at veien skulle være temmelig røff, og vår vert sa at kun Unimog med portal akslinger kunne kjøre opp. Det var verdt et forsøk tenkte vi. Vulcan Barú er i en Nasjonal Park og informasjonen ved Ranger stasjonen fortalte oss at det var 13, 5 km opp til toppen.
http://farm3.static.flickr.com/2462/5699418599_12777fbd02_b_d.jpg
Første lillle stykket var grei grusvei, men den ble røffere og røffere med store steiner og lite rom for å kjøre rundt de siden veien hadde gravd seg godt ned i terenget.
http://farm3.static.flickr.com/2086/5699992722_772c28b614_b_d.jpg
http://farm3.static.flickr.com/2471/5699996344_89f76c94cc_b_d.jpg
Nå og da stoppet vi for å gå litt videre og rundt svinger for å se om det var verdt å fortsette. Etter 4, 5 km stoppet vi for en nærmere vurdering. På grunn av bremseslangen hadde vi startet seint og vi innså at vi sannsynligvis ikke ville nå toppen før det ble mørkt, samtidig kom mørke skyer snikende inn dalen. De 4, 5 kilometerene hadde tatt oss to timer og veien ble stadig dårligere. Espen lurte også litt på bremsene, og om det fremdeles kunne være litt luft i systemet. Vi bestemte oss for å snu.
http://farm6.static.flickr.com/5068/5699423259_756eb92706_b_d.jpg
På veien ned startet regnet og vi kunne høre tordenvær oppe rundt toppen, og vi var egentlig rimelig glade for at vi ikke skulle campe der oppe den natten. Neste gang.....
Etter nok en natt i Boquete var vi på vei til Panama City og starten av prosessen for å få skipet bilen fra Panama til Columbia.
E&M
Globetrotter
18-05-2011, 15:26
http://farm3.static.flickr.com/2039/5716825202_388ce17bff_b_d.jpg
Hovedgrunnen til at vi stoppet i Panama By var for å arrangere skiping av bilen rundt “The Darien Gap”. Før vi kom til byen hadde vi mottatt en mail fra Nordsued, andre reisende, med et tilbud på en 40 fot “highcube” container. Tilbudet kom fra et av de større og anerkjente selskapene her nede, Seaboard, og vi bestemte oss for å dele en container med Nordsued. I Panama By bodde vi hos Panama Passage som er et nytt sted for overlandere med bil og motorsykkel.
http://farm4.static.flickr.com/3551/5730522094_1eeb2bd507_b_d.jpg
Der traff vi igjen flere overlandere vi hadde truffet før og andre som vi ikke hadde truffet tidligere, og det var folk på reise nordover og sørover. Det var noen koslige og interessante dager med utvekslig av tips, reiseruter og selvfølgelig ble det mye snakk om skiping. Vi hadde alle fått ulike tilbud selv når vi hadde vært i kontakt med de samme agentene. Tilslutt satt vi alle igjen med ulike erfaringer fra skipingen prosessen pga ulike tilbud, uike skiping metoder og det at ting er aldri det samme fra en dag til en annen her nede. Sammenlignet med normale grensekryssinger involverer skiping av bil over grenser mer papirarbeide, men vi klarte å håndtere det på egenhånd og bilene er klar for skiping.
Ved siden av å organisere skiping fikk vi til litt sightseeing i Panama By. Miraflores Locks som er en av tre slusekomplekser i Panama Kanalen er noe en må se når en er i dette området. Kan bekrefte med en gang at Miraflores slusene var en del større enn de jeg har sett før i Telemarks kanalen
http://farm3.static.flickr.com/2707/5716268249_0d4df94a7e_b_d.jpg
Det var imponerende å se hvordan de store båtene ble sluset opp for å kunne krysse mellom Stillehavet og Karibien. I museet lærte vi at Panama er et perfekt sted for en kanal på grunn av all nedbøren som gjøre det mulig å drive slusene som frakter ca 14.000 båter i året. Vi kan bekrefte nedbørsmengden. I løpet av våre ni dager i byen hadde vi regn hver dag og noen regnskurer var kraftige.
http://farm3.static.flickr.com/2120/5716832702_2c42947de5_b_d.jpg
Dette bildet er fra en av severdighetene i byen, Causeway, som er en vei ut til tre øyer med perfekt utsikt tilbake inn til byen. På vei tilbake inn til byen var det noen gater som var litt oversvømmet.
http://farm4.static.flickr.com/3584/5716269699_33b6b4e51c_b_d.jpg
Gåtur i gamle byen Casco Viejo var interessant siden prosessen med restaurering av bydelen pågår. Noen bygninger er flott restaurert, mens andre er ruiner med busker og trær voksende i dem.
http://farm4.static.flickr.com/3065/5716824648_c4de4ed031_b_d.jpg
http://farm4.static.flickr.com/3246/5716261465_87b9741b7b_b_d.jpg
Vi ble fortalt at på gåturen ned til dette området burde vi holde oss på gågaten som går gjennom området. Hvis en går litt for mye til sidene ender en opp i de mindre gode bydelene Santa Ana eller Curundu.
http://farm4.static.flickr.com/3046/5716825866_0fb6a7af8e_b_d.jpg
Noen av våre reisende venner var på utkikk en jernvarehandel og endte opp i Curundu. Når de hadde butikken i sikte ble de stoppet av en politimann som dro dem med inn i en annen butikk. Der ringte han opp en politieskorte som kjørte dem de siste hundre meterene til butikken. En politimann ble med dem inn i butikken mens to sto vakt på utsiden. Når de hadde fått kjøpt det de trengte ble de kjørt tilbake til gågaten hvor de kunne gå trygt hjem igjen.
Det ble ikke mye utforsking i Panama siden vi var fokusert på å få skipet bilen til Colombia for å kunne fortsette turen sørover. Siden starten av turen har det ligget i bakhodet vårt at vi må skipe rundt Darien Gap og vi har lest mange ulike historier angående prosessen. Dette var ikke noe vi så frem til. Som en annen reisende forklarte det så skiper vi ikke kun bilen vår, fordi etter måneder på veien har bilen blitt en del av oss og den er også hjemmet vårt. Samtidig er det en temmelig stor risiko siden bilforsikringen ikke gjelder ved skiping. Forsikringen som skippingselskapet kan selge deg koster ca 10 % av bilens verdi for to dager på båt og den gjelder kun ved et totalt tap av bilen…. Så det ble ikke noen forsikring på oss. Krysser fingrene for lite sjø og at alt går bra. Panama føles som et halvveis punkt som er nådd, det er slutten på Sentral Amerika og vi er klare til å starte på Sør Amerika. Neste stopp Colombia.
E&M
Harald Hansen
18-05-2011, 21:11
Ble det innkjøpt panamahatt? Dere har jo nå alibi for å bruke en slik!
Globetrotter
29-05-2011, 06:15
Hei folkens!
Som dere muligens har fått med dere så poster vi grenskryssingsinfo på websiden vår på engelsk. Men! Denne er litt spesiell, så jeg tenkte å poste den her også. Håper det er greit at den er på engelsk.......
http://farm4.static.flickr.com/3230/5716835854_ddcfeab58d_b_d.jpg
I guess this is the first real crux, so to speak, in our travels. However, quite a few travelers before us have managed to cross the Darian Gap either on a Ro/Ro ship or in a container, so we thought it couldn’t be too complicated. And it isn’t! There is a little bit of work to it, of course, but when you book space with a shipping agent, they will help you with at least some of the details.
So here is the story of our second overland travel shipping. It starts with an email from www.nordsued.ch (http://www.nordsued.ch) that said they got a quote from Eric Hansen in Seaboard for a 40 ft high cube container. The quote was 2210 USD for the container, and a 40 ft would easily let us fit both our Nissan Patrol and their Land Rover Defender 110. Seaboard is one of the big shipping companies, and they have a good reputation. I made sure to verify this with some friends from my time in the shipping business, so after comparing a couple of different quotes we booked the container with Seaboard. The booking gave us one document per vehicle (per cargo unit in the container), and a booking confirmation document for the container (including a description of what is inside). Note that if you i.e. take of your roof rack and want to put this in the container next to the vehicles, this requires a separate booking document (Bill of Lading) for this “cargo unit”.
And then we were off for the paper mill run! The first thing you have to take care of is to get an official paper from the Policia Nacional which proofs that you don’t have any pending traffic tickets or other issues in Panama involving your vehicle. You show up at a police inspection point at 10 in the morning (inspection on weekdays), bringing copies of passport, vehicle entry stamp in your passport, title and registration, and the Panamanian temporary vehicle permit. An officer will check that the papers are correct, check your vehicle VIN number, and then bring the copies to the Police Secretary General. Show up a little earlier and pop the hood as a signal of wanting service.
http://farm4.static.flickr.com/3468/5716829146_fd1f7ba196_b_d.jpg
Here are the Landcruiser of our friends, Toyotours.com, being checked. And make sure when you are crossing the border into Panama that ALL DETAILS in the vehicle permit is correct. The inspector found that two numbers in the VIN number were switched around, and tey had to go to a customs office in town to have the papers corrected. Fortunately, our vehicle permit was correct.
The Secretary General is in another office nearby (Policia Nacional, Ministerio de Gobierno y Justicia). These two offices are just across the highway from each other, but it can be a little tricky to drive from one to the other. But you have plenty of time (we went shopping) before you have to show up at this place, as the papers aren’t processed until half past two in the afternoon (the same afternoon). Bring the originals and remember to wear trousers and shoes. This is a public office and you are NOT allowed in wearing shorts or sandals. This could also be the case for the customs offices (we didn’t try it out), and it is in general considered inappropriate to visit offices in shorts and sandals. If you stay at www.panamapassage.com (http://www.panamapassage.com) this office is in walking distance, and you don’t need to bring the vehicle.
Anyway, with this paper, together with the booking papers, and, of course, the “normal” pile of copies (passport, vehicle title and registration, temporary vehicle permit), we went to the customs office at the port. This was on the same day as we were loading the container. The Aduana gave us two identical stacks of papers. First page was a new vehicle permit form (looks like the import permit, but saying “salida” (leaving) on the top of the page).The stack also included the above mentioned copies, all now with a customs stamp.
http://farm4.static.flickr.com/3115/5716834088_91481b2bc6_b_d.jpg
From here we went back to the shipping agent (Seaboard’s port agent) to get the “bill” for the shipping and loading, and proceeded to the local bank to pay. We had been told to bring cash (as this is much faster than dealing with transfers and credit cards). The bank is one and a half block from the agent’s office, so that was quick and easy. With the receipt in hand, we got the rest of the papers sorted at the shipping office. For the whole day we experienced only one small hickcup, which was a printer (for a “sticker”, but it didn’t look much like a sticker when we got it) that froze and wouldn’t start again before lunch.
http://farm4.static.flickr.com/3582/5716271587_572e34c658_b_d.jpg
On our way out for lunch, a customs guy came over and had a brief inspection of the vehicles. Excellent! One more thing done! And then we went for lunch…
After a pizza at a local Pizza Hut, we went back to the office and printed the “sticker” (didn’t look like one…). For some reason this is not included in the “handling costs”, and we had to pay 5,35 USD. Then Senor Felix Cardenas from Seaboard accompanied us out the door and around a corner with all our documents. The customs office, agricultural office, and the Port Company (and Seaboard) are all conveniently located in the same building at the Christobal Port. We stopped first at Customs, then got a stamp from Agricultural, and lastly paid for “port security” at the Port Company window. The latter was apparently not included in the handling costs, and we had to pay 29 USD for two cars and one container. After this we drove into the container area of the port. Following some driving instructions from Felix, we found the loading area and our container.
http://farm4.static.flickr.com/3551/5716272575_5bb31bb7a8_b_d.jpg
In the port, on our way to the loading area.
http://farm3.static.flickr.com/2216/5716836550_91966fedcb_b_d.jpg
Another visual inspection to check the vehicles for existing damages was performed by port staff, and we got a receipt for this. After some waiting for the lashing crew, we were allowed to drive the cars in ourselves.
http://farm4.static.flickr.com/3417/5716837524_a32b993482_b_d.jpg
http://farm4.static.flickr.com/3406/5716838312_a5eda96c53_b_d.jpg
The port crew lashed the cargo, locked the door, and sealed the container.
So! The process itself is not really that complicated, but DO schedule in a FULL day at the port as Things Take Time! Count on a lot of waiting, and taking out a book or something doesn’t always feel appropriate. Fold your hands, lean back in the uncomfortable chair, and think about all the adventures to come in South America…
List of all the documents you need, and GPS coordinates for the offices on unURBAN.no ([URL]http://iloapp.unurban.no/blog/blog?Home&category=7)]
Next chapter will be written in Cartagena, Colombia, as we try to get our Patrol out of the container and through customs. More soon.
E&M uten Panamahatt - hallo, sjøfører med hatt?!?!?!
Harald Hansen
29-05-2011, 06:24
Kjempebra informasjon! Det er litt lettere å komme seg rundt i Europa, så vi er ganske bortskjemte...
Globetrotter
29-05-2011, 22:51
Del 2 av shipping eventyret vårt. Håper fremdeles det er greit med engelsk.... Lover at nest post blir på norsk!
*****************
How to get a vehicle out of a container and through customs in Cartagena, Colombia.
http://farm3.static.flickr.com/2653/5765912253_9a981a9c19_b_d.jpg
We had read numerous blogs about how this should work. And we made it, but with a few twists that added quite a few hours to our process. First surprise: in several blogs we have read that it is possible to get the temporary vehicle permit and the insurance before the customs inspection. This was not so. There could have been a change in procedures, or it could be that our port (there are a couple of them) had different routines. However, when you get to Cartagena and your ship has left port in Colon, you can get the original Bill of Lading. The Bill of Lading you get from the shipping agents office. In our case (Seaboard) this office was located at the port Muelle el Bosque (main entrance is inside the port area and requires entry passes, but there is also a window about 100 meters to the left of the port entrance).
The Bill of Lading, with copies of your vehicle title and registration, your passport and the entry stamp, you can go to the DIAN (customs) office in Manga to register for a customs inspection. This basically means to hand in your copies. When this is done, go back to Cartagena and enjoy the city until the ship is has arrived, and you have confirmed with the shipping agent that your vehicle is unloaded (call, don’t bother to go back to the office at the port).
It is no use going back to the port before you are absolutely sure that the vehicle is off the ship. And from there things can be quite fast. Can be…. First, find out exactly where your vehicle/container is. This information is available at the Operations Office at the port. You have to register at the entrance, and you leave your passport there in exchange for a key card. We heard about other ports in Cartagena that needed proof on personal insurance before letting people into the port, but not so at Muelle el Bosque. However, the port has two different “safety levels”, and you need to ask for permission to the Operations Office which is in the “inner zone”. We first asked to see the Documentation Office which is in the first zone, and we had to go back to change the key card.
The Operations office gave us the name of the person in charge in the area where our container would be, and we walked over and found the guy and our container. Here we were actually asked if we wanted to open the container immediately before we had found the customs inspector, but we refused this offer. We are not sure if that would have been a problem, but we wanted to have the inspector there in case something was wrong or happened. When we knew our container was there and looked unharmed, we went to the Documentation Office and got a “Factura de Venta” which is the port fee including inspections. We paid about 215 000 pesos per vehicle. Keep the receipt for the Exit documents later in the process.
http://farm6.static.flickr.com/5310/5766460258_561b662530_b_d.jpg
Anyway! The key to this whole process is to get hold of the Customs (DIAN) Inspector. We were told that this guy (and at Muelle El Bosque it is only one guy) would be at a certain office in the port at 0800 and at 1400 hours every day. This was not so. Fortunately we were able to locate the guy after 3 hours of asking around at the port (The port’s Document Office was helpful). He even had our papers from the DIAN office in Manga. You have to take the inspector to your vehicle/container, and as soon as the inspector had had a look at the opening of the container, he told us to show up at the DIAN office in Manga to pick up the final vehicle permit (he went back there to process our papers). There was no “real” inspection of the vehicle.
http://farm6.static.flickr.com/5027/5765913253_84c28e6609_b_d.jpg
http://farm3.static.flickr.com/2803/5765913451_4db021e085_b_d.jpg
And the Land Rover
http://farm4.static.flickr.com/3461/5766459930_7b003092c5_b_d.jpg
Toyotours.com was too high for a container and had to ship their LC on a flat-rack.
With the vehicles out of the container, we drove over and parked them next to the Seaboard office (inside the port area). This was just before lunch, and we would have to wait until 1400 as all official offices are closed between 1200 and 1400. At 1400 we went to the DIAN office to pick up the permit, and we had the name of the person that held them. But this person was nowhere to be found… After waiting for 45 minutes, we demanded to speak with someone else that could help us with the vehicle permit. A woman took us over to the first person’s desk and gave us the permits laying there waiting for us.
Before going back to the port, we took a taxi back to the city center, and to the HBL Seguros office in Pasaje de la Moneda. Here we bought the mandatory insurance for Colombia (this insurance was not necessary for leaving the port, though…). The shortest period of time you are allowed to purchase is three months. Later we have heard rumors about someone that bought only one month of insurance, but have not been able to confirm this. But it could be worth asking (or even bargaining). Three months is about 60-70 USD. It cost more for more cylinders, and it is also slightly more expensive if your vehicle is older than 9 years.
With our Colombian insurance we went back to the port. This time we needed the port exit permit, and this you get at the Documentation Office. Remember to bring the receipt of paid port fees (or just pay this when you get here for the exit permit). Here they said something about a missing release document from DIAN, but we told them that going back to DIAN was out of the question. They gave us the exit permit.
Last stop at the port is a second visit to the Operations Office. While we were at the DIAN office in Manga and the HBL Seguros office in town, someone in the port company had had a visual inspection of the vehicles. It is basically the equivalent of the visual inspection from the port company in Colon, Panama, to check if there are any damages to the car. They write everything into the computer (takes at least 10 minutes per car), and you sign the papers saying the car is in the same condition as when you drove into the container. A stamp in the exit form, and you are good to go. A security officer at the gate checked the VIN number, and we drove out.
Before leaving the port, remember to go back to the entrance (park the car at the exit gate, and walk back along a one way street for about 100 meters) and get your passport. And if you have done your homework, you should have updated maps on your GPS (which you took out of the car and brought with you to find the different offices..?) of Cartagena and Colombia. The traffic here is significantly more chaotic than in any of the Central American countries. We parked the vehicles at a parking lot in town around seven o’clock and went straight for a beer!
http://farm4.static.flickr.com/3657/5765913763_0b2d0b559e_b_d.jpg
Conclusions:
Arranging for the shipping isn’t really that complicated. The total cost was about 1250 USD per vehicle in a 40 ft container (two standard size cars: a Nissan Patrol and a Land Rover Defender 110. Plenty of space, could probably have fitted a bike in there as well), and all port fees in BOTH ends are included. I’ve also heard about cheaper options, but I wanted to ship with a company and an agent that I knew had a good reputation. We got a quote directly from Seaboard Marine Panama via Mr. Eric Hansen (ehansen@seaboardmarinepanama.com), and we had English speaking representatives at both sides, and at the port in Colon. You are allowed into the port, to drive your vehicle into the container, to keep your keys, and to drive your vehicle out of the container in Cartagena. I would definitely recommend this option for shipping. The booking is done via email, and you then need a couple of days to sort papers out in Panama City and Colon, and to load the container. Our ship left three (they said two..) days later, and the container was on the ground in Cartagena two days after that. With some patience you can easily do the all necessary steps yourself. There will probably be some frustrating moments, but this is part of the experience of overlanding. And it will probably also happen if you use helpers... And don’t stress getting to Cartagena, you do have time to go island hopping in San Blas!
More pictures, list of papers needed, GPS coordinates, and more on unURBAN.no - Border Crossings ([URL]http://iloapp.unurban.no/blog/blog?Home&category=7)
In the next post we are on the road in Colombia!!
E&M
Harald Hansen
30-05-2011, 05:50
Jeg er litt overrasket over at dere fikk ta bilder på havna, så paranoide som alle slags myndigheter har blitt de siste årene...
Mulig jeg har mistet et poeng, men hvorfor må bilene skipes? Er Panama veiløs sør for kanalen, eller er det rein skjæra politikk som er årsaken?
Harald Hansen
30-05-2011, 19:22
Mulig jeg har mistet et poeng, men hvorfor må bilene skipes? Er Panama veiløs sør for kanalen, eller er det rein skjæra politikk som er årsaken?
Tapón del Darién (engelsk: Darien Gap (http://en.wikipedia.org/wiki/Dari%C3%A9n_Gap).)
:oops: Den var jeg ikke klar over
...men kanskje folk har feil bil?
http://lh3.ggpht.com/abramsv/SNNHhI7DMDI/AAAAAAAAfKU/syvg2hLHvLY/s640/Winch.jpg
Land Rover kom fram i 1960
....men det ser ikke ut til å friste, virker som det er mer strev enn kjøring
Globetrotter
31-05-2011, 02:43
:oops: Den var jeg ikke klar over
...men kanskje folk har feil bil?
Land Rover kom fram i 1960
Mer som feil båt.... Disse karene skipet vel ca 100 km på en av de store elvene i området.
De siste som krysset med bil var Loren Upton i en Jeep CJ-5. Han brukte 741 dager mellom 1985-87!
Men idag er det mye den politiske situasjonen som gjør at dette ikke har blitt gjentatt. Jeg sjekket mulighetene ganske nøye, ja... :-)
E
Narko-kartellene som "eier" områdene og underlige politiske problemer er årsaken til at veien ikke er utbedra synlig ift avbildet variant der.
Skulle jeg kjørt the Darien, skulle jeg hatt Telemark Bataljon rundt meg samt en nederlandsk Apache angrepshelikopterskvadron som luftstøtte hele veien...
Derfor unngår man det området der.
Globetrotter
01-06-2011, 00:12
Etter å ha kjørt Patrolen inn i en container i Colón var vi ryggsekkturister igjen, og det føltes merkelig etter mer enn et år på veien i vår egen bil. De siste kilometerene på Sentral Amerikanske veier ble tilbake lagt i Lotti, Isabelle og Franc’s VW, på vei til flyplassen i Panama By.
http://farm3.static.flickr.com/2446/5729971607_b0b91191da_b_d.jpg
Første gang vi traff Franc og Isabelle var i Anaheim i LA, og deretter har vi truffet dem igjen ved flere anledninger underveis. Lotti blir skipet hjem til Europa fra Panama, og det er derfor ekstra hyggelig med skyss til flyplassen for et siste farvel. Vi er ikke de eneste som flyr over til Colombia som ryggsekk turister, på samme fly som oss er også Toyotours.com og Adventorouspirits.com.
Det var en kort og uproblematisk flytur over til Cartagena i Colombia. Immigrasjon og toll går problemfritt, og vi er offisielt i Sør-Amerika!! Siden vi ankommer husløse tar vi inn noen dager på et hostel i gamlebyen. Cartagena sentrum er koselig, og det er topp å uforske alle de smale gatene til fots.
http://farm6.static.flickr.com/5027/5733584763_64e1fbf9e7_b_d.jpg
Cartagena ble grunnlagt av spanjolene i 1533 og ble deres hovedhavn ved Karibien. På grunn av all rikdommen spanjolene sikret seg og skipet tilbake til Spania tiltrakk byen seg pirater, og den ble utsatt for gjentatte angrep. Cartagena ble derfor ombygget til en festningshavn.
http://farm3.static.flickr.com/2701/5733586743_6344e5e4fa_b_d.jpg
Bortimot hele yttermuren er inntakt, og det er en fin gåtur på toppen av muren der en ser utover Karibien og ned på byen bak murene.
http://farm4.static.flickr.com/3517/5734135814_dfce002ae0_b_d.jpg
Byen myldrer med liv, og det er fascinerende å sette seg ned på en benk i parken og observere alt livet rundt en. Det mest utrolige er å se hvor mange det er som livnærer seg av å selge varer av alle ulike slag på gaten. I forhold til Norge foregår ikke alt salg innen for en butikks fire vegger, og det er fasinerende å se løsningene selgerene benytter. En kan sitte stille på en benk i parken og kjøpe kald drikke, iskrem, hatter, fersk frukt, snop, sigaretter, få skoene pusset og sippe en varm kopp med colombiansk kaffee. En liten kopp kaffe koster 1,50 kr og det får en til å lurer på hvor mange kopper kaffe disse selgerene selger hver dag, og hva de ender opp med i dagslønn.
På kveldene hadde vi felles middager med opp til 10 overlandere rundt bordet. Alle ventet på at skipene skulle komme til havnen, losse lasten, og få hentet ut bilene sine. Siden Patrolen er registrert i Espens navn var det han som måtte ta alle rundene ut i havnen og forsøke å finne ut av rett rekkefølge i papirmøllen. Han må ha gjort noe riktig, for etter kun et par dagers forsinkelse som flge av skiping ble vi gjenforent med Patrolen. Det var godt å pakke ryggsekkene bak i bilen og bli “overland travelers” igjen.
Fra Cartagena satte vi kursen nordover langs kysten sammen med Nordsued.ch og Toyotours. Etter 50 km kjøring hadde vi vårt første stopp ved Vulcán de Lodo El Totume som er en temmelig annerledes vulkan enn de vi har klatret før.
http://farm6.static.flickr.com/5149/5766461346_4ddeca6b05_b_d.jpg
Det er en liten mini vulkan der en kan hoppe “nedi” fra toppen og plaske rundt i gjørme.
http://farm6.static.flickr.com/5066/5766461706_ffe7ae3df4_b_d.jpg
Det er umulig å beskrive hvordan det føltes å ligge nede i en gjørmevulkan. En kunne ikke kjenne noen bunn under seg med tærne, men det var fortsatt umulig å synke ned. En fløt på en merkelig måte i denne gjørmen.
http://farm4.static.flickr.com/3505/5765914679_d543fd5e50_b_d.jpg
Etter å ha plasket rundt en stund var vi temmelig dekt av gjørme, men heldigvis kunne vi skylle av oss i innsjøen like ved vulkanen før vi satte oss inn i bilene igjen. Siste stopp denne dagen var Taganga en liten landsby som minnet oss om landsbyer ved Middelhavet.
http://farm4.static.flickr.com/3024/5765915653_5434eca55e_b_d.jpg
Vi spiste en god middag nede på strandpromenaden. Siden dette var siste gang vi så Karibien på denne turen, unnet vi oss nok en natt langs kysten med strandcamping utenfor Los Naranjos.
Farvel Karibien!
E&M
Globetrotter
07-06-2011, 20:18
Vi har hørt om bomveiene i Colombia, men hadde glemt dem til vi måtte kjøre gjennom den første. Fra Cartagena kjørte vi 220 km til Taganga, og vi kjørte gjennom fem bomstasjoner og betalte totalt 105 kr i avgifter. Det er temmelig dyrt til å være i Colombia hvor vi betaler 5,70 kr for en 0,6 flaske cola, 5,50 kr for en flaske øl og 40 kr for en god middag. Avgiftene er nok grunnen til at vi ser svært få personbiler på veiene på utsiden av byer og landsbyer, men vi ser busser og et utrolig antall lastebiler.
Fra Karibien hadde vi 935 km foran oss før vi ville nå Bogotá. Vi innså at det ville ta litt tid, men ikke så lang tid. Før vi kom til Colombia hadde vi hørt om mye nedbør og vi kunne se resultatet i form av jordskred langs veien, både små og store. Bratte og svingete veier i kombinasjon med jordskred og antallet lastebiler var dårlig for vår gjennomsnittfart. Vår værste dag kjørte vi kun 130 km i løpet av 7 timer.
Fra hovedvei nummer 45 tok vi en avstikker opp til Ocaña hvor vi ankom temmelig seint en ettermiddag, og vi måtte finne et sted å overnatte. På vår andre tur gjennom byen oppdaget vi at en hvit pickup full av ungdommer fulgte etter oss. Når vi stoppet stoppet de også og spurte oss om hva vi kikket etter. Etter at vi hadde fått forklart at vi trengte et trygt sted å parkere tre biler for trygg camping, ble de stående å diskutere litt frem og tilbake. Det viste seg at familien til en av guttene hadde et sted på landet hvor vi kunne campe. Med den hvite pickupen i front denne gangen kjørte vi igjennom byen igjen og kom tilslutt til en stille og fredlig eiendom. Perfekt for camping. Etter en liten stund der kunne vi høre helikopter over oss, men vi kunne ikke se dem i mørket fordi de fløy uten noen form for lys på. Vi ble forklart at det var en militærforleggning kun 2-3 km unna, og at de der hadde stasjonert helikoptre. Et par jenter som bodde på eiendommen fortalte oss seinere på kvelden at det kunne hende at militæret kom på besøk midt på natten for for rutinekontroller, men at det var helt normalt og gjorde ikke noe. De fortalte at de militære er tilstede for alles sikkerhet og de var positivet til denne tilstedeværelsen. Det er også vår oppfatning av det militære så langt i Colombia at de er tilstede for å skape sikkerhet, og så langt har de lykkes godt siden Colombia nå regnes som et mye tryggere land enn for kun noen år siden.
Våre verter lurte på hvorden vi hadde funnet frem til Ocaña siden det ikke er et normalt stoppested for turister. På et av våre kart hadde vi sett at det fantes en Naturpark (Area Natural Unika) ca 20 km utenfor byen, og vi ønsket å besøke denne neste dag. Siden det nå var feiretid fra studier i Colombia ønsket våre verter å følge oss til Los Estoraques Park. Neste morgen tok den hvite pickupen igjen ledelsen på veiene hvor de er litt mer kjent enn oss. For å komme til Los Estoraques kjørte vi gjennom noen utrolige jordbruks områder som lå innimellom de helt spesielle geologiske formasjonene.
http://farm3.static.flickr.com/2064/5766466246_d314e704aa_b_d.jpg
Rett før parken kjørte vi gjennom den lille hvite byen La Playa.
http://farm6.static.flickr.com/5305/5766463846_0984fd5fd0_b_d.jpg
Dette er vår gruppe samlet til et gruppe bilde i Los Estoraques. Våre vennlige, gjestfrie verter og guider er: Louisa, Camilo, Pacho, Saul, Jorge, Oscar, Checho and Alvaro.
http://farm4.static.flickr.com/3043/5766466044_af81d4054b_b_d.jpg
Etter parken ledet pickupen oss tilbake til byen og videre til flere steder som de syntes vi burde se nårvi var i byen.
http://farm4.static.flickr.com/3622/5766467368_4be340d7ef_b_d.jpg
Et stop var Santuario del Agua de la Virgin som lå oppe i en fjellside. Stedet hadde sin opprinnelse etter at en tømmerhugger fant et motiv av jomfru Maria på et stykke tre som han hugget i. Dette opprinnelige trestykket er fortsatt utstilt bak alteret i kirken. På utsiden henger folk opp minneplakater som takk for mirakler som har hendt etter at de har bedt om hjelp. På nok en tur gjennom sentrum for nødvendig shopping kom vi også i snakk med flere lokale som ville hilse på oss. De var alle veldig positive til at vi besøkt landet deres og noen takket oss til og med for at vi hadde kommet. Videre håpet de at vi ville fortelle positive ting om Colombia til våre familier og venner. Så langt vil det ikke være noe problem siden landskapet er fantastisk og alle menneskene vi har møtt har vært hyggelige. Colombia er også det landet så langt på denne turen hvor vi har fått flest tommeler opp fra folk når vi kjører forbi, og i tillegg smiler og vinker de fleste tilbake til oss. (Å hilse på folk langs veien er noe vi praktiserer flittig fordi deres respons gir oss en følelse av stemningen blant folk i området).
En flott dag der vi hadde fått sett mye i Ocaña området ble avsluttet med en god middag som moren til Pacho hadde laget til oss 14. Vi ble servert oksekjøtt kokt i en tomat- og løksalsa med arepas (hjemmelagede colombianske tortillaer) og geitost som tilbehør.
I Ocaña måtte vi fylle opp med diesel for å komme oss ned til hovedveien, men alle bensinstasjonene vi kjørte forbi hadde disse skiltene oppe: No hay gasolina (Vi har ikke bensin), No hay A.C.P.M. (Vi har ikke diesel).
http://farm4.static.flickr.com/3431/5766468250_e27160dc28_b_d.jpg
Dette var første gang på denne turen hvor vi har hatt problemer med å finne drivstoff. På vår tur gjennom byen fikk vi inntrykk av at hvert niende hus i byen solgte drivstoff fra fat, jerrykanner og flasker så det var ikke noe problem å kjøpe bensin på gata. Etter å ha fundert litt kom vi frem til at grunnen til denne merkelig situasjonen må være at de lokale kjører 200 km til grensa til Venezuela for å kjøpe billig bensin som de så selger i Ocaña. Siden bensin er billigere på gata enn på besinstasjonene får disse ingen kunder og dermed har de heller ikke bensin (det var vår teori).
http://farm3.static.flickr.com/2216/5766467896_12579895d2_b_d.jpg
For diesel på gata betalte vi 4,30 kr pr liter mot normalt ca 5,70 kr per liter på ordentlige bensinstasjoner. Georg med Toyotaen tror dieselen var blandet ut med bensin fordi etter fyling på gata kunne han kjøre opp en bakke i tredje gir som han dagen før måtte benytte andre gir for å komme opp. Nede på hovedveien fant vi diesel på den andre bensinstasjonen vi forsøkte. Med fulle tanker fortsatte turen på vei nummer 45 sørover mot Bogotá.
Vi kjørte gjennom noen områder som hadde hatt mange jordskred, og mange steder var det veiarbeide for å sette veien i stand igjen. Ofte måtte vi stoppe på grunn av veiarbeide fordi kun en fil var åpen. Hver gang det var stopp og selgere med kald drikke, kaffe og snacks kom gående langs køen forsto vi at dette kom til å ta litt tid. Dette var bedre enn Statoil fordi vi trengte ikke å gå ut av bilen for å få kaffe, og Espen benyttet seg av denne muligheten.
http://farm6.static.flickr.com/5196/5808566639_1e9677263d_b_d.jpg
Et sted vi kom til hadde vært stengt for trafikk i lengre tid fordi broen var blitt vasket vekk av skred. Men heldigvis for oss bygget nå militæret ny bro og vi kunne kjøre forbi på siden av denne.
Kjøreturen på vei nummer 45 fra Bucaramanga til San Gil var en fantastisk biltur. Veien tok oss langs elven Chicamocha og snirklet seg opp til 2300 meter hvor vi hadde fantastisk utsikt over dalene på begge sider.
http://farm4.static.flickr.com/3008/5808568165_331c552762_b_d.jpg
Etter å kjørt kun 130 km denne dagen fant vi et sted å campe i San Gil og håpet på en god natts søvn for å våkne opp friske og raske til en ny dag.
E&M
Harald Hansen
07-06-2011, 21:36
Flott å høre at noen områder i verden blir tryggere, ikke farligere! Spennende land, ser det ut til.
Flott å høre at Columbia har blitt bedre. Jeg har aldri vært der, men en nabo fra oppveksten var der på 80-tallet. Da han ankom hovedstaden fra flyplassen gikk han ned til elven og så et menneskehode som fløt nedover. Han så mye annet i samme dur.
Trafikken var også totalt kaos. Ingen regler om kjøreretning osv. En egentlig to felts vei kunne gjerne ha 4 felt trafikk og gjerne sortert annenhver og med hyppige tilfeldige feltskift underveis. På den tid var det visst altfor mye folk der. Naboen mente at en løsning på det problemet kunne være å sette fartsgrensen til 30 km/t, som minimumsfart. Da ville det dø tusenvis hver dag...
Men altså godt å høre at nesten 30 år senere er virkeligheten annerledes. Landet frister meg, selvfølgelig.
Globetrotter
08-06-2011, 00:20
Etter å ha tilbrakt mye tid og mange kilometer på vei nummer 45 hadde vi fått nok av store lastbiler så det var på tide med en liten avstikker. Fra San Gil tok vi av fra hovedveien og kjørte opp til Barichara. Det var en kjempekoselig gammel koloniby med gamle vel vedlikeholdte hvite hus og smale gater.
http://farm4.static.flickr.com/3364/5809135058_b14f33be74_b_d.jpg
http://farm4.static.flickr.com/3378/5808575443_08368d2f58_b_d.jpg
Papirkartene våre viste en vei, eller faktisk flere veier, som gikk sørvest for Barichara, men GPS’en viste ingen veier. Dermed var vi tilbake til gamlemåten å navigere på ved å kikke etter passende veier, og når vi ikke fant dem spørre de lokale.
http://farm4.static.flickr.com/3146/5808573529_d73145a835_b_d.jpg
Veien videre fra Barichara
På utkikk etter en vei endte vi opp i Guane som var en enda mindre, men like koselig, gammel, hvit landsby. Fra en lokal dame fikk vi bekreftet at vi måtte kjøre litt tilbake på samme vei også ta av på en liten grusvei og kjøre i retning av Galan. Vi fant den rette grusveien og fortsatte turen nedover dalen. Rundt en sving hadde vi plutselig en utrolig flott foss foran oss.
http://farm4.static.flickr.com/3470/5809144932_d08ff8877e_b_d.jpg
Når vi kikket oss tilbake litt lenger nede i veien kunne vi faktisk se to fosser.
http://farm4.static.flickr.com/3594/5809147870_f8b08bf736_b_d.jpg
I bunnen av dalen måtte vi krysse en bru for å fortsette turen på den andre siden av elven. Elven var stor og det var tydlig på fargen og mengden vann at det ikke var lenge siden det hadde kommet mye nedbør i dette området.
http://farm4.static.flickr.com/3241/5808582873_68ccc836f7_b_d.jpg
http://farm3.static.flickr.com/2187/5808585813_3a93ffd371_b_d.jpg
Vi kjørte på en liten grusvei gjennom jordbruksområder og skog, men en flott natur rundt oss. Nå og da måtte vi krysse noen små elver, men ingen av dem innebar noen problemer. På et gammelt steingjerde langs veien sto det plutselig en påfugl og kikket på oss.
http://farm3.static.flickr.com/2773/5809150832_c0ed108218_b_d.jpg
Avstikkeren endte som en fantastisk fin tur og var en god påminnelse om at vi må ta avstikkere fra hovedveiene for å se mer av de landene vi kjører gjennom.
E&M
Globetrotter
08-06-2011, 00:26
Flott å høre at Columbia har blitt bedre. Jeg har aldri vært der, men en nabo fra oppveksten var der på 80-tallet. Da han ankom hovedstaden fra flyplassen gikk han ned til elven og så et menneskehode som fløt nedover. Han så mye annet i samme dur.
Trafikken var også totalt kaos. Ingen regler om kjøreretning osv. En egentlig to felts vei kunne gjerne ha 4 felt trafikk og gjerne sortert annenhver og med hyppige tilfeldige feltskift underveis. På den tid var det visst altfor mye folk der. Naboen mente at en løsning på det problemet kunne være å sette fartsgrensen til 30 km/t, som minimumsfart. Da ville det dø tusenvis hver dag...
Men altså godt å høre at nesten 30 år senere er virkeligheten annerledes. Landet frister meg, selvfølgelig.
Oj.... Vil si at vi har fått et litt annet inntrykk, ja. Jeg tror faktisk at Colombia seiler opp til å bli en av de store overaskelsene på turen. Kjører stort sett rundt alle steder, og føler oss relativt trygge. Bedre enn i enkelte land lengre nord. Og folk her er så vennlige og gjestfrie som de kan bli. Utrolig bra!!
E
Globetrotter
15-06-2011, 04:33
http://farm6.static.flickr.com/5187/5832775286_6d75089197_b_d.jpg
Fra en koselig koloniby til en annen. Etter å ha besøkt Barichara kjørte vi til Villa de Leyva. Villa de Leyva ble grunnlagt i 1572 og er i dag en weekend destinasjon for folk fra Bogotá. Dette var en hyggelig by å slappe av i noen dager.
Fra denne lille rolige byen satte vi kursen mot Bogotá. Siden vi er UN-urbane kjører vi ikke så ofte inn i store byer, men vi måtte en tur til Bogotá fordi Malin’s pass faller i fra hverandre. I passkontrollen inn til Panama ble det påpekt at siden med personlig info holdt på å falle ut. Vi kom til at det å teipe fast denne siden ikke ville være noe smart, så et nødpass fra den Norske Ambassaden i Bogotá var en bedre løsning. På ambassaden fikk vi høre at dette var et kjent problem for en produksjonsserie av pass som mitt pass da hadde vært en del av. Etter å ha fyllt ut noen papirer og god hjelp var jeg innehaver av et oransje nødpass.
Etter å ha unnagjort papirarbeidet var vi klare for sightseeing i Bogotá by med 7,5 millioner innbyggere, 2600 meter over havet. Første stopp var Gull-Museet som har utstilt gullsmykker og -skulpturer som ble laget av ulike før-colombianske folkegrupper i Colombia. De var gode til å forme gull og lage smykker, og det var alt dette gullet som trakk spanjolene til dette området.
http://farm3.static.flickr.com/2016/5809102632_c449984bc1_b_d.jpg
Neste stopp var et annet museum, Donacíon Botero Museo, med litt mer moderne kunst av kunstnere som Picasso og Dali, og 123 malerier og skulpturer av Botero selv. I tillegg til å besøke museer ruslet vi rundt i gatene og kikket på livet i byen. Deler av Bogotá var svært moderne og kunne vært hvilken som helst by i Europa, mens andre eldre bydeler viser et annet Bogotá. Fra byer i Europa er vi også vant til å se fattigdom og tiggere, men jeg kan ikke huske å ha sett hest og kjerre som transportmiddel blant biler på en tre felts bilvei.
http://farm4.static.flickr.com/3287/5832779878_758c8f7601_b_d.jpg
På denne reisen har vi forsøkt å unngå den Pan-Amerikanske hovedveien så mye som mulig. Mot slutten av reisen i Colombia innså vi at vi hadde lykkes godt med denne strategien fordi vi har kjørt bortimot hele den 1480 km lange hovedvei nummer 45 fra nord til sør. Espen holdt på å klikke, så det ble lagt inn noen avstikkere, og i blant disse en ved Villa Nuevo. Når vi tok denne avstikkeren håpt vi å finne en bro for å kunne krysse elven Magdalena. Vi fant en ombygget jernbanebro så vi kunne kjøre bilen over.
http://farm4.static.flickr.com/3504/5832783142_26a52c42fb_b_d.jpg
Papirkartet vårt viste at dette fortsatt var en jernbane…. Etter å ha fulgt “jernbanen” sørover kom vi til Tatacoa ørkenen. Dette var definitivt et annet landskap enn alt annet vi hadde sett så langt i Colombia, og det var stilig å se store kaktuser igjen.
http://farm4.static.flickr.com/3019/5832241599_1112a3a56c_b_d.jpg
...fortsetter...
Globetrotter
15-06-2011, 04:34
http://farm6.static.flickr.com/5262/5832246583_772d9a4a18_b_d.jpg
Etter et stopp i ørkenen tok vi en annen avstikker på en gjørmete vei opp gjenom en dal til Tierradentro. I Tierradentro er det funnet over hundre underjordiske gravkammere som ble lagt fra 600 til 900 e.Kr. Gravkammerene er gravet/hugget ut i stein 3-8 meter under jorden, og de er 2-10 meter i diameter. De største er støttet opp av to eller tre søyler. Det var utrolig å gå ned trappene til disse gamle gravkammerene og se 1300 år gamle inntakte malerier på veggene.
http://farm6.static.flickr.com/5070/5832257401_87bce4fcca_b_d.jpg
http://farm6.static.flickr.com/5106/5832805372_ffebec0982_b_d.jpg
http://farm4.static.flickr.com/3371/5832258783_950b8bba37_b_d.jpg
San Agustin, en annen av Colombias arkeologiske parker, var neste stopp. San Agustin er kjent for sine flere hundre steinskulpturer som ble satt opp ved graver.
http://farm4.static.flickr.com/3158/5808545549_deed16c0a3_b_d.jpg
Området har vært befolket siden ca 3300 f.Kr., men det hadde sin storhetstid mellom 600- og 1400-tallet e.Kr. Det er antatt at denne kulturen var forsvunnet før spanjolene kom til området. Alle de ulike skulpturene var utrolige, men det som imponerte meg mest var Fuente de Lavapatas, et monument hugget inn i fjellgrunnen i en elv.
Vi kjørte de siste kilometerene sørover på vei nummer 45 til Mocoa, hvor vi tok av vestover på hovedvei nummer 10. Denne veien krysser Andesfjellene, og det er ikke mye der bortsett fra skog, daler og veien. Veien var imponerende i seg selv der den noen steder var hugget ut i fjellsiden. Stigningen opp fra Mocoa får virkelig Trollstigen til å se liten ut. Totalt gikk veien opp fra 600 til 3250 m.o.h., og den var stort sett en ett-felts grusvei. Heldigvis var det nok av møteplasser til å møte lastebiler som er på vei over. Jeg ble temmelig imponert over lastebilsjåfører som kjører så store biler på så kronglete veier inntil vi så en møtende sjåfør styre med en hånd mens han drakk øl med den andre. Kanskje de også trenger litt mot.
http://farm4.static.flickr.com/3440/5834966868_4374af526f_b_d.jpg
http://farm4.static.flickr.com/3323/5834966356_03d861c214_b_d.jpg
Rett før grensen til Ecuador hadde vi en siste sightseeing-stopp at Las Lajas kirken. Denne kirken har en helt utrolig beliggenhet der den er bygget i kløften ved Guáitara elven.
http://farm4.static.flickr.com/3362/5834967418_da18256524_b_d.jpg
Med dette var vi klare til å forlate Colombia hvor vi definitivt kunne ha tilbrakt mye mer tid. Colombia har vært den mest positive overraskelsen for oss så langt på denne turen. Ei ung dame vi snakket med syntes det var utrolig at folk i Europa trodde at Colombia var kun kokain og FARC. Vår forklaring er at det eneste vi leser og hører om Colombia i mediene er negativt og som oftest om disse temaene. Vi vil derfor fortelle at vi har hatt en fantastisk tid i Colombia og folk vi har møtt har vært utrolig positive. Har aldri før fått så mange tomler opp når vi passerer folk langs veien. Dette kombinert med fine strender, flotte kolonibyer og en fantastisk natur gjør Colombia til et utrolig land å reise i. Pakk sekken (bilen?) og ta en tur!
E&M
Harald Hansen
15-06-2011, 07:15
Las Lajas sin plassering var så spesiell at jeg bare måtte finne ut hvorfor (http://no.wikipedia.org/wiki/Las_Lajas-helligdommen).
Spennende med reiseskildringen deres fra Colombia! Du får trøste de med at det stort sett er det negative vi hører på nyhetene fra alle land. Se f.eks. Romania-diskusjonnen vi hadde her forleden.
Globetrotter
19-06-2011, 05:29
Spennende med reiseskildringen deres fra Colombia! Du får trøste de med at det stort sett er det negative vi hører på nyhetene fra alle land. Se f.eks. Romania-diskusjonnen vi hadde her forleden.
Og det er også pussig hvordan selv de lokale alltid påstår at det er farligere på "neste" sted/stat/land/etc. "Mens HER er det rimelig trygt!"
E
Globetrotter
19-06-2011, 05:30
Og en aldri så liten grensekryssing-oppdatering. Første normale grensekryssing på nytt kontinent, og vi var spente på om det var sant som alle hadde sagt at Søramerika er enklere enn Mellomamerika...
Mer om kryssing fra Colombia til Ecuador på http://iloapp.unurban.no/blog/blog?Home&category=7
E&M
Globetrotter
25-06-2011, 04:50
Stilig at vår første rodeo skulle bli i Ecuador. Vi mistet Calgary Stampede med et par dager litt tidligere på turen, så en lokal variant i en liten fjellandsby fikk gjøre susen. For oss tidligere Oslo-beboere ble det i alle fall en helt ny opplevelse. Det hadde seg slik at vi var på “besøk” hos Luis og Lacey fra www.lostworldexpedition.com. Luis møtte vi på vei sørover oppe i San Francisco i California for mer enn et halvt år siden. Han var da hjemme for å ordne ting og tang, mens Landcruiseren var parkert i Costa Rica. De har brukt ca 2 år på å komme seg til Ecuador fra San Francisco. Betydelig tregere enn oss med andre ord. Nå var de akkurat tilbake fra Galapagos (mange bilder på websiden deres), og skulle jobbe på et hostel i noen uker for å spare litt penger. Vi fant en veibeskrivelse på nett og dukket uanmeldt opp en sen kveld sammen med nordsued.ch.
http://farm3.static.flickr.com/2505/5848946475_3ef80a5e8b_b_d.jpg
Utsikten fra hostel’et var upåklagelig (det var dessuten samme utsikten både fra do og boblebadet...). Secret Garden er et fantastisk sted like ved Ecuadors nest høyeste fjell, Cotopaxi. De dyrker mye av maten selv (dessverre var ikke marsvinene helt klare for slakt), og vi fikk virkelig slappe av i noen dager. En formiddag var hele hostellet nede i nærmeste landsby og beskuet årets store begivenhet – rodeo!
http://farm6.static.flickr.com/5104/5849491282_5c3c30e2a2_b_d.jpg
Liv og røre, og ganske mye drikking. Blandt de lokale, altså. Enkelte, inkludert dommerpanelet og sikkerhetsfolkene, var godt brisne i god tid før lunsj.
Ikke alltid like lett å se hvem som jager hvem...
http://farm6.static.flickr.com/5148/5849499770_8db278e295_b_d.jpg
Fra Secret Garden skilte vi også lag med Nordsued som vi hadde kjørt sammen med fra San Agustin i Colombia. De ville bli i Cotopaxi nasjonalparken noen dager til, mens vi satte kursen vestover til en rundtur oppe i fjellene som man kaller Quilotoa Loop. Den går på små fjellveier opp og over fjellene til en krater-innsjø. Denne står definitivt på de fleste guidebok-lister som et “must”, men vi bestemte oss fort for å kjøre videre etter et par bilder. Surt og kaldt, ubehagelig mye vind, og litt tidlig på dagen for å gi seg til. Vi får satse på at det kommer flere krater-innsjøer...
http://farm4.static.flickr.com/3012/5868016573_a3127d83a2_b_d.jpg
Vet ikke helt hva slags biler de vanligvis benytter på disse veiene, men noen steder føler vi oss som et vogntog.
http://farm6.static.flickr.com/5107/5868015835_f833471158_b_d.jpg
Definitivt Andes!
http://farm6.static.flickr.com/5072/5868015105_37f6512710_b_d.jpg
Og kan man unngå å bruke dyrkbar mark som vei er det et pluss.
http://farm4.static.flickr.com/3068/5868016281_734553c84f_b_d.jpg
Forsiktig her...
http://farm6.static.flickr.com/5036/5868016829_8d99026466_b_d.jpg
Og som vanlig er vi svake for varme kilder, og spesielt nå som vi har forlatt Karibien og varme strøk. De siste dagene har vi stort sett holdt oss godt over 3000 meter over havet, og det er rett og slett ganske kjølig. Høyeste punkt på loop’en var 4012 moh. Vi ankom Baños (baños betyr bad) på kvelden, og innkvarterte oss på et hotel drevet av en franskmann som lar overlandere campe på parkeringen for 3 USD pr natt. Skulle selvfølgelig ha klisteret inn bilde av både camp og varme kilder her, men av en eller annen merkelig grunn tok vi ikke et eneste bilde i Baños. Og ingen av oss skjønte helt hvordan det kunne gått til. Vel. Vi tok noen flere de neste dagene, og selvfølgelig blir det mer om det i neste post!
E&M
En kjempe flott tråd som jeg har fulgt hele tiden.
Hvordan oppfører bilene seg når du kommer opp i den høyden? Tenker da på tynn luft og at de eventuelt får feil blanding.
Globetrotter
25-06-2011, 15:57
En kjempe flott tråd som jeg har fulgt hele tiden.
Hvordan oppfører bilene seg når du kommer opp i den høyden? Tenker da på tynn luft og at de eventuelt får feil blanding.
Hei sig,
Takk for det!
Man begynner å mistenke effekttap allerede på litt over 1000 meter. På ca 2000 er det definitivt ikke noe å lure på, da automatgirkassa ikke skjønner bæret av manglende motoreffekt. På 3000 meter går det rett og slett smått. Tre-literen holder egentlig forbausende bra i høyden, motorvolum og vekt på bilen tatt i betraktning. Vi har kjørt litt med en 2005 Defender og en 2001 Landcruiser HZ78, og vi har ingen problemer med å holde følge, snarere tvertimot. Det kan ellers virke som at motoren måler luftmengden over litt tid, slik at etter litt "aklimatisering" justerer den dieselmengden. Når vi kjørte over 4012-meters-passet hadde vi stort sett vært over 3000 meter i mange dager, og da funket ting rimelig bra (men det gikk ikke fort, nei...). Og vi slipper heller ingen røyk før vi nærmer oss 4000 meter, i motsetning til Defenderen og LC'en som begge ryker temmelig bra allerede fra 2000 meter. Vi ryker litt i ca et minutt ved kaldstart fra ca 3000 meter.
ZD30 motoren har både MAF og barometer, så egentlig burde den kunne justere innsprøytningen tvert. Er ikke sikker på hvordan Nissan regner ut dette, men som nevnt virker det som at den "lærer" over litt tid. Hadde definitivt vært interessant om man kunne justere selv hvordan dette ble regulert, men jeg har ikke hørt om programvare som håndterer dette. Og å rote med styringsprogrammene hadde vel vært en smule risikabelt om man vil ha bilen til å rusle og gå hele veien fra Alaska til Argentina... :-)
E
Globetrotter
25-06-2011, 16:47
Og ei lita gåte.... (har gjort mer research enn sist når jeg plasserte The Eagles på et llite hotell nede på Baja...)
Er det noe galt med GPS'en min her???
http://farm4.static.flickr.com/3149/5849455274_612c551435_b_d.jpg
E
Hei sig,
Er ikke sikker på hvordan Nissan regner ut dette, men som nevnt virker det som at den "lærer" over litt tid. Hadde definitivt vært interessant om man kunne justere selv hvordan dette ble regulert, men jeg har ikke hørt om programvare som håndterer dette. Og å rote med styringsprogrammene hadde vel vært en smule risikabelt om man vil ha bilen til å rusle og gå hele veien fra Alaska til Argentina... :-)
E
Skal ikke blande meg for mye inn i tråden.... Merket selv problemer med automatkasse på chevyen på 2500m høyde i Alpene. Jeg begynte faktisk å lure på om den sluret og at det var kasse problemer på tur. I ettertid fikk jeg lest meg opp på "tynn luft".
Det stemmer nok som du sier, hjernene her en learn funksjon så de ligg og justerer seg hele tiden. Vil nok tro at de til en viss grad greier å følge med hvis man oppholder seg så høyd over tid.
Du er inne på noe med programvaren. Jeg skulle finne en ECU til en venninne med en Jeep Grand Cherokee 4.0 liter. Og fant da ut at det er et hav av ting å tenke på for å finne riktig. Noe jeg da kom over var en ECU beregnet for kjøring over 2000 meter. Tar bare noen minutter å skifte den og koster rundt 100 dollar til den bilen.
Fortsatt god tur. Spennende å følge med dere.
Harald Hansen
25-06-2011, 20:21
Er det noe galt med GPS'en min her???
Du tenker på bortsett fra at dere passerer ekvator?
Harald
Globetrotter
25-06-2011, 22:51
Du tenker på bortsett fra at dere passerer ekvator?
Harald
Steike! Har du vært der før??? Joda, en aldri så liten milepæl på ferden sørover...
http://farm4.static.flickr.com/3521/5848914339_462ac79f0a_b_d.jpg
Skal pønske ut noe vanskeligere.
E
Harald Hansen
28-06-2011, 09:20
De påberoper seg å være verdens midte, altså? Hva med Guineabukta (http://no.wikipedia.org/wiki/Guineabukta), hvor Greenwich og ekvator krysser hverandre? Vanskelig å kjøre dit med bil, da... :)
Minner meg forresten om den håndfullen steder som påstår at de er Europas midtpunkt (http://en.wikipedia.org/wiki/Geographical_midpoint_of_Europe) (det varierer alt etter hvordan man definerer "Europa" og "midtpunkt"...)
Globetrotter
28-06-2011, 20:36
http://farm6.static.flickr.com/5266/5877361854_2022efd080_b_d.jpg
Ecuador er rett og slett et helt okey land å kjøre bil i. Å stoppe på en bensinstasjon for å fylle opp tanken kan nesten beskrives som hyggelig. Det eneste stedet jeg vet om som har billigere drivstoff er Venezuela, og det reisemålet droppet vi av andre årsaker. Før vi kjørte inn i Ecuador hadde vi hørt noen historier om dårlig diesel, så vi har som filosofi å kun fylle opp ca en fjerdedels tank i gangen (ca 40 liter, eller 10 gallon, som er måleenheten de bruker her). Men at vi gjør det så ofte at vi normalt har bra med diesel på tanken. En god måte å spre risk på, samt at vi får benyttet sjansen til å gå på do.
http://farm6.static.flickr.com/5239/5876856181_c886b9804f_b_d.jpg
Skulle ønske vi kunne se priser som dette når vi engang setter kursen hjemover… 1,03 USD pr gallon tilsvarer så vidt under en krone og femti øre pr liter diesel!
http://farm6.static.flickr.com/5067/5877415182_d02defcfd8_b_d.jpg
Vi hadde en natt i byen Cuenca på vei sørover. Egentlig skulle vi bare sove og kjøre videre, men etter at samtlige lokale skrytte så fælt av hvor trivelig byen var bestemte vi oss for å foreta litt “speed-turisme”: vi kjørte noen runder gjennom sentrum og tok bilder ut vinduet. Litt flaut å innrømme dette, men vi er jo tross alt på biltur! Vi pleier da normalt ikke å ha det fullt så travelt… Det var for øvrig en trivelig by!
http://farm7.static.flickr.com/6022/5881487941_46779b66f1_b_d.jpg
En dags kjøring lengre sør ligger Vilcabamba. Dette stedet er ikke på “pan-am’en”, men langs en vei som krysser grensen til Peru lengre øst. Vilcabamba er kjent fordi innbyggerne har den høyeste gjennomsnittlige levealder i verden! Stedet har også sett en mengde vestlige som har flyttet inn her for å tilbringe pensjonisttilverelsen i en fjelldal i Andes. Muligens en sammenheng…? Ønsketenking? Dessverre for en del lokale har dette også ført til at Vilcabamba har en av de høyeste eiendomsprisene i Ecuador.
http://farm6.static.flickr.com/5223/5881488055_45692774b9_b_d.jpg
Vi campet på parkeringen til Hosteria Izhcayluma, og her møtte vi igjen Brianna og Logan (www.panamnotes.com), og Georg og Andrea (www.toyotours.com). Et behagelig sted å henge rundt noen dager for å slappe av og oppdatere litt på nett. En av dagene hadde de dessuten happy-hour med gratis Cuba Libre. Dårlig ide med alle overlanderene hengendes rundt… En særdeles hyggelig fredags aften! Siste kvelden før vi skulle reise svingte Werner og Christine fra http://www.weltreisende.ch/ inn på plassen. Et nytt og hyggelig bekjentskap for oss, og de skal selvfølgelig samme veien… Fra Vilcabamba satte vi kursen mot La Balsa på grensen til Peru.
http://farm6.static.flickr.com/5314/5881517255_938a8e2169_b_d.jpg
Mange initiativer på å forbedre veiene i Ecuador, men fremdeles er omtrent alle mindre (secondary) veier belagt med grus og jord.
http://farm6.static.flickr.com/5234/5882048156_cbdd1c70a1_b_d.jpg
Grensekryssingsinfo følger straks!
E&M
Globetrotter
03-07-2011, 05:03
Litt grensekryssingsdetaljer for de som liker slikt.... ALT for kort tid i Ecuador, men vi har en norges-flight som venter på oss i Cusco. Skal prøve å få til litt flere poster fra Peru.
Border info at unURBAN.no (http://iloapp.unurban.no/blog/blog?Home&category=7)
E&M
vBulletin v3.8.7, Copyright ©2000-2012, Jelsoft Enterprises Ltd.