Rakk ikke Reiseradioen, dels fordi den visstnok er nedlagt og dels fordi jeg var på campingen 0930'ish.

To timer senere var tilstrekkelig campingbiler, såkallte båbiler vekk og Far kunne installere seg i skyggen av et tre (treet som ga skygge i fjor var plukka ned siden da, de er store og trenger bli bytta ut, ja).

Fire T4 som deltok på treffet, et hav av ubrukelige T3'ere - well, én flott Joker, da, samt en Californiafødt camper som har helt egen forumtråd her. Ingen T5, ingen T6 og ingen T1 (i år). Mange av det faste inventaret er på ferd mot Somero i Finland hvor årets bussfest går av stabelen og de mente på sitt vis de ikke ville rekke bortom Finlandstreffet om de også deltok på Drammenstreffet. Makan! To stk derfra skal kjøre imårra bortover så det å ikke rekke fram er kun tullball.

Hjemme igjen forbereder jeg meg som best jeg kan, sjekker kart og funderer på ting man kan og ikke kan. Siden jeg ikke kan bære pakning går jeg jo ikke firedagersmarsjen i Nijmegen før jeg oppnår pakningsfritak i 2022, når jeg fyller 50. Greit nok, men det er lenge til.

Jentungen er 11 i 2020 og kan jf statuttene til KNBLO, det nederlandske idrettsforbund, delta på firedagersmarsjen men da 4x30km i sivil. Da kan jeg sikkert gå sammen med henne og jeg vil oppnå et 2-tall på min ikke-aproberte ordonnansmedalje, jeg syklet et år for NROFs Bergensavdeling og fikk den medaljen da.

Jeg er i prossess med å trene opp dette lille pikebarn. Hun trener jo amerikansk fotball som det er og turn, så fysikken er dermed tatt hånd om. Det hun trenger i tillegg er mild marsjtrening og mild styrketrening. Vi kommer slett ikke til å innstallere oss i apeburet og stå der og brøle som styrkeløftere gjør men istedet drive lek og aktiviteter som likevel dekker opp for både marsj- og styrketrening framover. I juni gikk vi en dag i Elfsborgsmarschen i Göteborg og hun uttalte tvert at neste år går vi to dager. Greit, det.

Jeg har god trua på at fra nå og til startstreken om to års tid. Det går fint an å pusle med f.eks Linnémarsjens familieløype på 2x6,5km hvor det er poster underveis, hinderløype og post man snekrer fuglekasse på f.eks. Det går fint an å gjøre som hun sa å ta 2x10km i Elfsborgsmarschen og se om ikke 2x20km i Hærvejsmarchen er oppnåelig (og det mener jeg hun fint får til).

Men hva Nijmegenmarsjen angår, så tror jeg rett og slett vi må bli turister der neste sommer. Bare innstallere oss i nesten Tour de France-stil langs løypa men da på steder hvor kun jeg (sic) får lov av KNBLO og den militære organisasjonen CVM tillater meg å stå, men hvor ingen sivilister kan campe for å se marsjen fra. Sikkerhetsspørsmål, si.

Stor plan er vel å ankomme helga før alle andre slik at man har ei uke i ansvarsområdet til aklimatisering og sightseing rundt om både i løypa marsjen foregår i men også severdigheter sett fra sporet og som man ikke får sett fra løypa. Når nordmenn begynner ankomme tirsdag, onsdag linke opp for is og brus, kanskje middag.
Fredag foregår Øltimen, som jeg i min tid initierte for å få folk dels til byen tidligere enn de pleide (aklimatisering over flere døgn er bedre enn å ankomme dagen før marsjen for så å gå til sengs og krampesove i en ukjent varme før start..) og dels for at det lokale næringsliv skulle ha større inntjening på oss og dermed gi oss litt høyere takhøyde (hehe).

Når de er ankommet AO og befinner seg der, stille og rolig bare trekke seg tilbake noen dager og gjøre ittno. Mandagen (som i år blir gårsdagen) kjøre ut til et sted våre folk passerer uten sivile langsetter, og campe der. Når mårrante kommer, fyre opp vann for suppe og sette opp en portapotti til deltakernes bruk (blir ikke akkurat med hjem igjen etter endt uke...) og strekke pressenning for skygge eller ly og bare avvente til de første begynner ankomme stedet. Overlevere brus, varm suppe, øl eller snop over en lav sko til dagens porsjon er servert. Så kun være supportere, med et stålrør jeg har, stroppa fast til reservehjulsbæreren og balkongflagg påmontert på toppen. Sløve i skyggen, som Dum Dum Boys sier det.

Samme dag 2 og 3. Fredagen etablere seg en plass og ha syklene klare, så snart folket har passert hive seg på og tråkke litt rundt om - en utmerket plass å se er landsbyen Beers i Grave kommune. Der avholder den norske militære (og akk, så uhøytidelige) orden Kirketrappen i Beers' beskyttere sitt årsmøte, som i praksis tilsier at det vanker en cognac på de som går og så får noen opprykk iht statutter der. Herlig opplegg, alt for å trives.
Sykle derfra og til en annen kommune nærmere Nijmegen og linke opp med ei venninne der borte og sløve i skyggen av huset til ei venninna av henne, der er det uhøytidelig og uoffisiell rasteplass. Mellom Beers og huset til venninna henter vi bilen noe nærmere og sykler de siste minuttene til huset, igjen.

Så snart klokka passerer 1800 er marsjen offisielt over på fredagen og bilen kan hentes for pakking. Deretter kjøring til et annet sted på ferden hjemover.

Som om hun ikke er preget fra før av tror jeg så definitivt hun blir det etter en slik tur. Hun kjenner ingenting annet enn at Far har reist ned årlig siden hun ble født, hadde jeg hatt knær som funka kunne jeg muligens ha stilt til start i år men jeg avventer til pakninga blir igjen hjemme. Så får jeg teste ett eller to år først sammen med henne hvor jeg er fotordonnansen hennes mens hun forsøker seg.

Skal bli noe å bryne seg på for kjærester framover: -hva er det for en medalje ? Det er en nederlandsk militær medalje aprobert på norske uniformer.

Jaja, får trene litt på å bo i bilen sammen også. Er det mye vind, sover hun jo ikke oppe. Da er taket nede og hun er for lang neste år til å ha en brisk på tvers over førersetene mellom seterygg og dashbord. Jeg har trua.